Mann med fotavtrykk - PLNTY | kulturmagasinet

Mann med fotavtrykk

Det går i døren. I lune lokaler på Bislet i Oslo hersker en varm og munter stemning. Det er sent på ettermiddagen og her jobber unge Frida, skomakermester Asbjørn Dagestads uvurderlige hjelper og naturligvis Dagestad selv.

På lørdagene er de flere, opptil fire stykker, for at butikken – og ikke minst kundene – skal beholde sin tålmodige livsgladhet når det er trangt om plassen. Her tråkker vi på tykke tepper og alle vegger er dekket med skoesker av ekslusivt utseende og accessoirer. På et elegant stativ som Frida har laget på linjen for industridesign på Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, henger flotte belter, noen i krokodilleskinn. Bakenfor disken er et gulmalt blikkfang, en kan skimte en rotete disk med en skomakers verktøy innenfor, sko og materialer liggende hulter til bulter. Men rotete er det foran disken også. Der – på gulvet – befinner det seg minst et par dusin skopar som står litt omtrentlig fordelt utover gulvet. Det ryddes i skomakeres hule, må vite.

Plnty_Asbjorn_Dagestad_006

 

600 hundre par og mer
En kunde kommer inn og lurer på om skoene hans er klare.
Dagestad, som trives godt med å få besøk, skritter over skoparene og bort til disken.
– Jeg er her for å hente et par sko, annonserer kunden.
– Det vet jeg ingenting om, repliserer skomakermesteren. – Har du fått en sms om at de er klare?

Det har ikke kunden, så får han bli med inn i det gule bakrommet – der hvor verkstedet er – og en hører praten gå. Skomakermesteren finner skoene, og formidler at han helst ønsker å slipe litt mer på …  Kunden sier noe sånt som at det er fint sånn som det er.
– Det er 600 par siden han leverte skoene – det var en gang i august, roper skomakermesteren muntert ut i lokalene. Han slår ut med armene og avslører at han lever etter en ganske annen tidsregning enn oss andre.

– Det er på tide at skoene er ferdig reparert!
De som anser seg som faste kunder hos Dagestad vet at de ikke må ha det travelt eller forvente å få sko reparert innen en deadline. Deadlines er noe skomakermesteren helst aldri møter.

Vi har et ønske om å pense samtalen inn på det vi anser som et romantisk håndverk. Vi har planlagt et stilig portrettbilde med ham blant verktøy og gamle sko. Men vi får straks beskjed om å slutte og drømme og se en annen vei, heller mot nyinnkjøpte og polerte produkter. For skomakerverktøy skal det bare bli mindre av. I disse lokalene kan vi se frem til enda flere nye varer og færre gamle, informerer han. Den ferskeste nyheten i lokalene på Bislet foruten at han har kjøpt inn tøffe hatter som han har hengt opp i vinduene, er at skomakermesteren har grodd et tjukt grått skjegg.

Asbjorn_Dagestad_047_nun

 

Håndverket som forsvinner
Asbjørn Dagestad har jobbet som skomaker siden 1983. Han har svennebrev og tilleggsutdanning for å bli mester, den siste delen av administrativ art.

– Det har vi ikke sett mye av her, humrer han og skotter bort på unge Frida.

– Det er 20 år siden jeg laget min siste sko, sier skomakermesteren, og vi kjenner at vi vemodig må innse at det er så definitivt som han skal ha det til.

Mulig synes han det også, innerst inne, når han forklarer at slike sko er laget av gode materialer og har god lest. En skomakermester lager sko som er er randsydd, beksømsydd og durksydd, det er sko som har kompliserte konstruksjoner. Så er de holdbare og sterke og ifølge skomakermesteren blir de bedre og bedre etterhvert som de brukes.

– Når man syr sko, er det en stor investering. Ofte balanserer man på en tynn egg, med kunder som rettmessig har krav på en fantastisk vare. Denne butikken krever at kunden må være med og gi spillerom, sier han.

Billige sko kan ikke repareres
Men nå trapper han ned, også reparasjonsdelen av virksomheten hans skal reduseres ytterligere. Han mener at skoreparasjon for det meste er noe som er beslektet med ferdigproduserte sko.
– Det passer ikke å reparere industrilagde sko som består av prefabrikerte deler, i dem brukes det materialer og de består av konstruksjoner som er vanskelig å reparere, forklarer han.

– Slike sko er så billige at en reparasjon bare kan gjøres unna på noen minutter om det skal lønne seg økonomisk. Jeg pleier å si at jeg er nord-Europas dyreste skoreparatør, sier skomakermesteren med et sjarmerende glis inne i skjegget. Også det er gammelt nytt blant de faste kundene.

Asbjorn_Dagestad_201_orange_tint

 

Dagestad sporer av når fotografen vil ha bilder.
– Se her, Asbjørn, ropes det inne fra lageret. Smil!
Dagestad gliser inn i fotografens linse på komando. Han trives i sosialt selskap og annonserer på nettsidene sine at kundene gjerne må komme innom for å få skoene sine pleiet – en tjeneste han vil satse mer på – eller bare for å få en kopp kaffe. Frida har rigget til omgivelsene som fotografen vil ha det, og vi får vite at uten henne er skomakermesteren som fortapt å regne.
– Jeg leste i avisen at ledelse er flat struktur, sier han ertende.
– Frida, hvem er sjefen her?
Frida: … eeehh – de ansatte?

Butleren kommer
Med ett står en ny kunde i lokalet, med en av byens svært sjeldne arbeidstitler: butler. Nei, ikke misforstå. Det er ikke en TV-karakter, men en privat butler. Personen blir tatt imot med åpne armer og skomakermesteren får et par sko i hendene. Om han har tid til å se på dem?

Skoene har vært pusset med noe av ukjent opprinnelse og er blitt skjoldete. Det er ikke fritt for at vi lurer på hvem som har en butler ansatt – som skal stikke føttene ned i de sorte, slanke skoene – vi gjetter størrelse 43-44. Men her snakkes det ikke om hvem, hva eller hvor. Butleren har vært her før, og  forteller at det er eimen av kvalitet som gjør at Dagestads tjenester og produkter er ønsket, sammen med tjenestene til skredderen og matinnkjøpene av ferske varer i Mathallen på Grünerløkka.

Hos Dagestad får man følelsen av London; eleganse og varighet. Skomaker-skovedlikeholds-mesteren smører med forskjellige midler, prater, gnir, konsentrerer seg, får fjernet skjoldene, pusser med god, gammeldags skobørste som fyller hele hånden. Han lover at han aldri har spilt sine kunder noen form for pek, og foreslår fnisende å feste en godt tygget tyggegummi inne i tåen på herksapsskoen. Han har hatt lyst.
– Sånn, sier han og putter blankpussede sko tilbake i butlerens hender, som protesterende husjes ut døren uten å måtte betale.

asbjorn_sh

 

Innkjøp som er i slekt med håndverk
Skoinnkjøpene til butikken gjennomføres med håndverksutgangspunkt. En av produsentene, Edward Green, er en av de mest anerkjente i verden, ifølge Dagestad. Dette er sko som blir produsert til spesifikasjoner på produsentens standardlester. Skomakermesteren velger skinntype, såletype, bredde og lest. Modellen «Dover» koster 7.500 kroner. Skomakeren forteller at alle varene han selger enten er håndlaget eller er i slekt med det. Han liker det sånn, slik som skjerfene fra Bente Bratt. Han selger norske merker som Swims og Barbara Czapran. Og så har han fokus på norsk design blant italienske lekkerbiskner. Han har støttet norske designere ved å kjøpe inn Moo, Olssøn og Barberi, og ikke minst Ingunn Birkeland.

Så tar han frem favorittskoen. «Dagestad by Alfred Sargent» står det preget i den. Det er en sko som er laget på diktat fra mesteren hos den engelske produsenten Alfred Sargent.
– Min favoritt er ikke en spektakulær sko, sier han og vender på en med et ganske alminnelig utseende. – Mitt hjerte ligger i en klassisk herresko.

Asbjorn_Dagestad_100_orange_pint_nun

 

Close