«We want to challenge you, as architect students, to rethink the relationship between sustainability and architecture contrary to the common understanding of sustainability as a cosmetic or engineering concern. We want you to design an icon, that exemplifies architectures potential impact as signifier and communicator to the general public».
– Vi ønsket å utfordre skolen og institusjonen og engasjere miljøet for å skape et høyere nivå, mer tæl og mer kritisk tenkning, sier Hans Martin Halleraker, en av tre initiativtakere til arkitektstudentkonkurransen «120 hours». De ønsket å skape en arena hvor studenter kunne introduseres til bransjen. Det har de klart, og litt til.
Verdens beste studentkonkurranse
Det hele startet med en idé og tanke om mer engasjement i faget på Arkitekt- og designhøyskolen (AHO) i Oslo, der Magnus Asker Pettersen og Peder Brand og Hans Martin Halleraker var studenter. I 2010 startet de «120 hours» som en konkurranse for å få mer energi inn i miljøet i Oslo, deretter ble studenter fra hele Norge engasjert. Nå har de fått en internasjonal virksomhet på beina, har selv gått ut av skolen, men de fortsetter med å lage konkurranse og har mange og tanker om hva dette kan utvikle seg til å bli på sikt.
– Vi har store planer og skyhøye mål! Da vi startet dette tenkte vi at dette skulle bli verdens beste studentkonkurranse. Og det ble det! Vi har nå en arena, og den kan vi gjøre mer med.
I år gikk oppgaven ut på å lage et møtepunkt som også skulle fungere som Øyafestivalens landemerke. Gjennom oppgaven, blir også Øyafestivalen beskrevet som en av Europas største musikkarrangment. Tidligere oppgaver har også vært skape bygg på forekjellige steder i Norge, noe som får bevisstheten rundt Norge og norsk kultur opp og frem hos internasjonale deltakere.
Overraskelsesmomentet
«120 hours» har tiltrukket seg viktige samarbeidspartnere. I år består juryen av nederlandske Ellen Van Loon (leder) og Nanne de Ru, begge partnere i henholdsvis OMA og Powerhouse Company, amerikanske Alfredo Brillembourg – amerikansk artikekt og byplanlegger, bosatt i Sveits og grunnlegger av Urban Think Tank. Amerikanske Eva Franch, arkitekt, researcher kurator og leder for organisasjonen The Storefront for Art and Architecture i New York. Norske Martin Brandsdal er representant for studentene ved AHO. Miljøsjef Julie Forchammer og Knut Frøysnes er begge representanter fra Øyafestivalen.
«One must move to the borders of architecture in order to blur it and ultimately renew it.» Alfredo Brillembourg
Ifølge Brillembourg har alltid overraskelsesmomentet vært avgjørende for å få juryens oppmerksomhet.
– Byer vokser og blir mer sammensatt enn før. Selve strukturen i en konstruksjon er en del av hvordan vi samhandler sosialt, sa han før konkurransen var avgjort og understreket at det lå en forventning til studentene om at det som skulle skapes måtte ha intelligens, innhold og forbruke minst mulig resursser.
– Man måtte se for seg hvordan man kunne gjøre mest mulig ut av minst mulig, sa han. Han var svært begeistret for at arkitekter skulle skape en installasjon for en musikkfestival.
– Det har vært veldig spennende å se hvordan deltakerne har utarbeidet sine respektive oppgaver. Halleraker mener at man ofte kan se hvilken kultur studentene er basert i. Han har kun fått lov å være flue på veggen når juryen har arbeidet. Andreplassen gikk til Marco Ferraris «Music Stars» og er et bølgende, opphøyet gulv dekket av solcellepaneler. Tredjeplassen «The Greenest Red Festival» er ideen om å farge festivalområdet rødt, skal skal gi assosiasjoner til miljøødeleggelser. Den internasjonale trioen Pawel Bussold fra Polen, Lola Conte fra Frankrike og Horia Spirescu fra Romania.står bak.
7.200 minutter. Gi alt du har.
«5 days. 120 hours. 7200 minutes. 432000 seconds. That is all the time you have to show us what you’ve got», står det på nettsiden deres. Ingen nåde, med andre ord. Og det stopper ikke med det: Husk at vi heter 120 timer, så selv om vi er en gjeng greie folk, er det ingen nåde når det kommer til tidsfristen.
– Hvordan fant dere på at fristen skulle være 120 timer?
– 120 timer ble valgt som format fordi det virket som en sannsynlig tidsramme for studentene. Vi ville innføre et konkurranseformat som passet inn i en travel og stressende studenthverdag, og vi ønsket å lage en konkurranse som alle kunne være med på. 120 timer (5 dager) er akkurat lite nok til at man ikke har noen unnskyldning for å være med og at man kun rekker å konsentrere seg om å utvikle en god idé og utarbeide ett konsept, noe konkurransen fokuserer på. 120 timer er også akkurat mye nok til at man får utviklet konseptene sine til et presentabelt prosjekt. Vi ser i det innleverte materialet at dette fungerer svært bra.
«120 timer er en sannsynlig ramme. Det er lite nok til at man ikke har noen unnskyldning for å være med.» Hans Martin Halleraker
En annen ting Halleraker mener er viktig med å innføre det korte tidsformatet, er at de trener studenter i å løse komplekse oppgaver på svært kort tid.
– Det er noe som er svært viktig å lære seg før man går ut i arbeidsmarkedet, hvor man jobber på korte frister hele tiden. Vi synes skolen hadde for lite fokus på å trene studentene i dette, og vi så en mulighet til å bidra, sier han.
Deltakere fra 83 land
Konkurransen er åpen for studenter fra hele verden, og i år deltok det godt over tusen arkitektstudenter fra 83 land. I fjor var det omlag halvparten.
– Hvordan tolker dere det?
– Vi ser hva som skjer og er overveldet over responsen. Vi så økningen i fjor. Vi har fått mye oppmerksomhet i medier i utlandet, særlig har bloggere bidratt til å gjøre prosjektet kjent.
– Hvordan har dere markedsført konkurransen?
– På nett. Vi har ikke hatt penger til markedsføring men har brukt sosiale medier. Vi tenkte tidlig på hvordan vi skulle fremstå. Så vi laget en enkel nettside, sier han. Under konkurransen er studentarbeidene utstilt, og da er det Instagram som gjelder. Gjennom å ta bilder, kan studentene rangere prosjektene de liker best.
Førsteprisen belønnes med 30.000 norske kroner, andreplassen med 15.000 og tredjeplassen med 7500 kroner. Pengene er sponsormidler fra bransjen. I tillegg har «120hours» fått 100.000 i gave etter at arkitektlaget vant i NRKs Kulturqviz. Midlene gikk til nye nettsider. Skal prosjektet vokse, kreves større økonomi.
Vinnerprosjektet blir realitet
Årets vinnerprosjekt er laget av de kanadiske arkitektstudentene Antarkish Tandon og Jennifer Tu Ahn Phan fra University of Waterloo School of Architecture. Juryens bedømmelse er at dette er en installalsjon som kan gjenbrukes på mange festivaler. Arkitektene i juryen så også for seg hvordan installasjonen hadde stort potensial. Ideen høstet lovord for sin enkle løsning, og at den kan benyttes utenfor festivaltider, som for eksempel et lekestativ i parken. Juryens festivalmedlemmer mener det vil være mulig å bygge installasjonen på årets Øyafestival.