Spenstig feelgood fra Lovespeake


Tekst:  Annicken Dedekam Råge   
Foto:   Christian Zervos og Olav Stubberud

Alexander Pavelich i bandet Lovespeake er spent på alt som skal skje etter i dag. Han og bandkollega Andrew Murray har forsert komfortsonen og lagt det forrige bandet Eye Emma Jedi bak seg. Nå gir de ut singelen «DNA», og ser frem til albumslipp i april.

De to artistene i Lovespeake fremstår i helt ny drakt av toner, farger og designprofil når de nå slipper den nye singelen «DNA» på Toothfairy Label & Management i Sandvika i dag.

Plnty_1_toothrfairy_nov2015_foto_christian_zervos

 

Nytt navn og ny sound

Soundet fra det tidligere bandet Eye Emma Jedi utviklet seg i en totalt ny retning i 2013, og ble til noe som de ikke lenger mente at de kunne assosieres med. Så de besluttet å gi seg selv nytt navn etter et signifikant hamskifte, ifølge Pavelich, og så ble hele prosessen og eksistensen renovert.
 
– Vi måtte tilbake til start, forklarer han og beskriver hvordan det begynte på studenthybelen i England for å finne de rette tonene, der de møtte hverandre mens de studerte på Liverpool Institute of Performing Arts, også kjent som «Paul McCartney-skolen».

Plnty_6_Love_Speak_toothrfairy_2015_foto_olav_stubberud

 

Vintage og moderne

Musikken til Lovespeake er tagget som «vintage», «classic», «synths» og «analog», for å nevne noe. Den er luftig, rytmisk og drivende feelgood musikk, og presenteres tidvis i et store lydbilder, som skaper bilder på netthinnen av himmel og skyer – musikk som NRK P3 allerede har listet.

Hør «DNA» på Spotify her

En helhetlig produksjon

Alt skal være forbundet med en rød tråd gjennom hele produksjonen. Pavelich forteller at de ikke har konsentrert seg om å utmerke to eller tre låter som hitmateriale, men at de har jobbet for at albumet som kommer skal være en tydelig helhet.

– Vi måtte tilbake til start for å finne de rette tonene. Opp av asken steg Fugl Fønix.

I en tid hvor publikum gjerne lytter til én og én låt, i motsetning til tidligere musikkproduksjoner hvor et album kom som en samling på vinyl og man ble tvunget til å høre hele produksjonen under ett, har bandet jobbet med nettopp tanken om å snu plata etter låt 5.

Plnty_4_toothrfairy_Love_Speake_nov2015_DNA_cover

 

Stolte av håndverket

– Vi er stolte av håndverket på produksjonen. Før plugget vi inn gitaren i forsterkeren og pøste på, nå endret vi fremgangsmåte og brøt det ned, for så å bygge det opp igjen med synther og trommemaskiner – uten at det er noen pastisj fra 80-tallslyder. Martin Schilde i Toothfairy kaller det «Dance Gospel», gliser han.
 
– Det vi har gjort nå er absolutt en moderne produksjon med fokus på håndverk, sier Pavelich, og mener at musikkbransjen er i ferd med å møte et vendepunkt når det gjelder overflod av «bedroom producers».

– Vi spilte inn alt selv, og fant det lille ekstra i det håndspilte og det spontane, i one-takes gjennom gamle AKAI-mikrofoner og etterligninger av Bruce Springsteen og Roy Orbison. Gjennom spontanitet har vi beveget oss inn og ut av komfortsonen, og dermed funnet gull og magi.

Plnty_3_toothrfairy_nov2015_foto_christian_zervos

 

Kill your Darlings

Produsent Jonas Raabe har spilt en sentral rolle i produksjonen. Gutten fra Jar har bygd seg et studio i en låve på Hadeland, hvor låtene er spilt inn. Det har ført til at duoen Lovespeake har gjennomgått en demokratisk prosess ved å ha en tredje person involvert til å ta gode avgjørelser.

– Det vi har gjort nå er absolutt en moderne produksjon med fokus på håndverk.

– Vi har ikke gitt oss på første take. Vi kunne kanskje ha et godt gitartake, men likevel gjorde vi to-tre til. Bare for å være på den sikre siden. Det er skikkelig nyttig å ikke være fornøyd med det første man får, sier Pavelich som sammen med Andrew Murray har gitt slipp på fem år med et band, bygd et navn, for så å legge det på hylla og starte helt på nytt.

Plnty_5_Love_Speak_toothrfairy_2015_foto_olav_stubberud

 
– Det krever at man evner å «Kill your Darlings» for å gå videre, sier han. Men så mener han også at resultatet er en Fugl Fønix, som har stått opp av asken som noe fullstendig nytt. Han sier at erfaringen de har vært gjennom for å komme seg videre har vært viktig, også det å ha lært å bli mer tålmodig. Nå fremstår bandet ikke bare med ny sound, men også som et redesignet konsept med en tydelig visuell profil, på trappene inn i et nytt kapittel.

Sandvika, den nye musikkhovedstaden

Alexander Pavelich er oppvokst i en musikalsk familie i Nordfjordeid, mens Andrew Murray nærmest har vokst opp på Tanken, som er et sted hvor Bærum kommune i mange år har tilbudt unge talenter å bruke musikkstudio og øvingsrom i tillegg til en proff konsertscene.

– Vi spilte inn alt selv, og fant det lille ekstra i det håndspilte og det spontane, i one-takes gjennom gamle AKAI-mikrofoner og etterligninger av Bruce Springsteen og Roy Orbison.

Her finnes et spennende musikkmiljø som er tilknyttet Musikkflekken i Sandvika i Bærum. Nå er de begge tilknyttet miljøet i Sandvika, som ifølge Pavelich er navet i det som er i ferd med å bli den nye norske musikkbølgen. Tootfairy er et musikkmanagement som står sentralt i dette. De jobber med internasjonale kontakter, og representerer nye norske aktører som Surfalot, Fröder, Carl Louis, Coucheron og Daniela Reyes, for å nevne noen.

Plnty_2_toothrfairy_nov2015_foto_christian_zervos

 
– Dette er et miljø hvor vi bygger hverandre opp, og det er unikt at det ikke bare er et miljø, men et fysisk miljø, hvor vi kan komme og jobbe. Konsertscenen Musikkflekken ble kåret til Norges beste konsertscene i fjor under ByLarm. Man finner ikke en slik talentfabrikk noe annet sted enn i Sandvika, avslutter Alexander Pavelich.