Sier navnene Corbusier, Terenece Conran, Arne Jacobsen, Alvar Aalto eller Charles & Ray Eames deg noe? Hva med Svein Dysthe, Peter Opsvik eller Grethe Kittelsen Prytz? Felles for alle, er at de designet interiørprodukter i perioden 1930-70 årene i Europa. Men du drar kanskje noe mer kjensel på de første fem navnene på listen? De tre siste er våre norske stoltheter, som messen med det klingende navnet Norwegian Modern nå ønsker å skape mer blest om.
Norsk design fra denne perioden opplever en økt interesse. På Vulkan, arrangeres det derfor en messe for skandinavisk design fra nevnte periodeførste helg i september. Messen, Norwegian Modern, reklamerer med at publikum blir presentert for noe av det aller beste innen skandinavisk design fra perioden. De lover videre at messen gir de besøkende en spennende opplevelse, dypere innsikt i norsk design.
Økt verdi og interesse
Utviklingen innen norsk design følger på mange måter de samme evolusjonstrekkene som Norges historie. Norge har i flere perioder vært et land med få økonomiske ressurser. Produktene som ble laget i disse periodene bærer preg av at man har fått mye ut av lite. Det har vært rene linjer og lite estetisk staffasje, preget av idealisme. Fokuset lå på arbeiderklassens bedre, men små boliger. Det var en utfordring for formgiverne å lage vakre, funksjonelle møbler for alle til en rimelig pris.
Svein Dysthe, Peter Opsvik eller Grethe Kittelsen Prytz er norske designere som skapte interiørprodukter i perioden 1930-70 årene i Europa.
Da boken om Grethe Prytz Kittelsens produkter ble lansert i 2008, økte prisene på hennes produkter over natten. Folk kjente igjen stilen hennes og luket dem ut på brukt- og loppemarkedstokter, mens det ennå var mulig å få tak i slike skatter på loppemarked og bruktmarkeder for en slikk og ingenting. Nå er det mye større oppmerksomhet rundt norske designprodukter, og de fine tingene forsvinner ofte tidlig eller blir solgt på auksjon til en helt annen pris.
– Interessen for norsk moderne design er definitivt økende, sier Magnus Bjørklund, leder i foreningen Norwegian Modern.
Nordmenns interesse for moderne design må sies å ha ligget i en dvale i en lengre periode. Du finner lite om temaet på nettet, og det er kun noen få bøker tilgjengelig om norsk moderne design. Sverige ligger et hestehode foran. Nå ser Bjørklund samme trend i Norge, som han observerte i Sverige for en fem år siden.
– Vi ønsker å posisjonere Oslo som en av byene i Europa med de beste mulighetene for å kjøpe god vintage og retro design, sier arrangør Magnus Bjørklund.
– Vi blir mer opptatt av vår egen historie. Ikke minst er vi flinkere til å ta vare på og gjenbruke de produktene som allerede er produsert. Vintage- og retro-trenden fungerer like bra om ikke bedre, i interiørbransjen som den gjør i motebransjen. Dette er den første messen som foreningen Norwegian Modern arrangerer, sier Bjørklund.
Han sier at målet er å etablere dette som et fast arrangement hvert år.
– Vi ser at interessen for skandinavisk midcentury design, som strekker seg fra 1930-1970- årene, er stor. Vi fant derfor ut at det var på tide at Oslo nå får en egen designmesse som både København og Stockholm har. Vi ønsker å posisjonere Oslo som en av byene i Europa med de beste mulighetene for å kjøpe god vintage og retro design, forklarer han.
Tingene er ikke på noen måte «det beste» som blitt laget, men det dekker forskjellige materialer og er ting som folk flest kanskje er kjent med.
Norske stoltheter
Og kanskje har vi bruk for mer innsikt, forståelse og stolthet for norges designhistorie. Hvor mange av ”designkjendisene” kjenner du til?
For å gi deg en hjelpende hånd inne i dette universet, får Magnus Bjørklund oppgaven med å plukke ut noen av Norges designikoner fra nevnte epoker. Tingene er ikke på noen måte «det beste» som blitt laget, men det dekker forskjellige materialer og er ting som folk flest kan være kjent med.
Lotus – Cathrineholm, 1962
Selv om det har vært en omdiskutert sak, er det etter hvert Arne Clausen som ble kjent for å stå bak det klassiske Lotusmønsteret fra 1960-årene. Han arbeidet som dekoratør på den norske fabrikken Cathrineholm i Halden, som designeren Grete Prytz Kittelsen samarbeidet med. Mange ser på det ikoniske mønsteret som et av de mest markante uttrykkene for tidløst skandinavisk design. Det ble et veldig populært mønster som bare 1964 ble trykket og solgt på 150 000 kjeler. Familien til Arne Clausen har gitt det danske interiørselskapet Lucie Kaas tillatelse til å reprodusere mønsteret på nye produkter du finner i butikkene.
Emaljearbeider og smykker – Grete Prytz Kittelsen & Arne Korsmo, 1950-70
Paret Kittelsen og Korsmo blir ofte nevnt i sammenheng, noe som ikke er helt unaturlig ettersom de var ektefeller. Men der Arne Korsmo tegnet spennende arkitektur, var Prytz Kittelsen mer kjent som gullsmeden som lagde emaljeskålene som ofte ble fylt opp med mandler på stuebordet hjemme på sekstitallet. Hun har fått de fleste utmerkelser en designer kan få og var del av en bevegelse som etablerte Scandinavian Design-begrepet i etterkrigsårene. Gjennom 60 år jobbet hun med brukskunst. Målet var å lage brukbare og pene gjenstander som var rimelige å produsere, for at flest mulig skulle kunne ha råd til dem.
Emaloxboller – Bjørn Engø, 1950
Bollene, vasene og askebegrene til Bjørn Engø i eloksert aluminium ble fra midten av 1950-årene meget populære. Med enkle former i moderne, friske farger var de ifølge Store Norske leksikon, tilpasset både produksjonsapparatet og de alminnelige funksjonelle krav.
Birdy Lampe – Birger Dahl, 1952
Birdy bordlampen er laget av aluminum og har med sitt tidløse design fått æren av å bli tildelt den svært ettertraktede gullmedaljen på Milanotrienalen og har i nyere tid blitt relansert av Northern Lightning.
Bambistolen – Rastad & Relling, 1957
Et av de første designikonene fra Norge som har blitt verdenskjent. Fra midten av 1950-tallet produserte Rastad og Relling flere av tegnekontorets fremste modeller. Stolserien Bambi kom i en rekke varianter. Den kjennetegnes av solid håndverksutførelse med vel gjennomarbeidede sammenføyninger og modellerte former.
Som et ledd i satsingen på norsk design vil Utopia Retro Modern presentere en reproduksjon av stolklassikeren «Bambi» på messen. Form Forlag lanserer også en ny bok om designerne bak Bambistolen, nemlig Rastad & Relling Tegnekontor, som var et av epokens mest kjente norske design- og interiørbyråer.
Scandiastolen – Hans Brattrud, 1957
Stolens særtrekk er de åtte langsgående stavene i laminert tre med understell i forkrommet metall. I løpet av få år ble konseptet med de langsgående stavene utvidet til en mindre kolleksjon.
Krobo benk – Torbjørn Afdal
Forløperen til Krobobenken ble presentert for første gang på Håndverkmessen i München i 1959 som en del av et interiør som vant gullmedaljen. Rundt 1960 fullførte Torbjørn Afdal prosjektet og flerbruksbenken med sine tilbehør ble satt i produksjon. Den ble en umiddelbar klassiker i Norge på grunn av sin helt spesielle fleksibilitet og mange bruksområder.
Tripp Trapp stolen – Peter Opsvik, 1972
Antagelig listens mest kjente produkt. Hvem har ikke vokst opp med en tripptrapp-stol hjemme? I løpet av 2016 vil Tripp Trapp ha solgt over 10 millioner enheter.