LYKKEN ER NORSK DESIGN


Tekst:  Annicken Dedekam Råge Illustrasjon: Plnty   

I søken etter den permanente lykken, finner vi mange gode råd. Du tenkte kanskje ikke på at norsk design kan være det som skaper sunn og god, norsk lykke for hele nasjonen? Joda, det kan det. Uansett hvordan vi pakker det inn, så er lykke en følelse som springer ut fra å mestre. Slik design fra Norge gjør det.

Definisjonen på lykke er mye. Det at våren er i anmarsj er lykke. Å spare 340 000 kroner på å pusse opp badet – fordi du er kreativ og velger alternative løsninger – kan gi seriøs lykkefølelse. Å plante og høste deilige urter eller grønnsaker i verandakassen, er blant enkle aktiviteter som hjelper oss å fremelske god selvfølelse, samvittighet og dermed også lykke.

Lykkefølelse av å gjøre noe riktig

Det å gjøre noe vi føler er riktig, er kanskje det som gir best uttelling for lykkefølelse. Men hva har disse tingene med norsk design å gjøre? En tilfredsstillende opplevelse – uansett om det er å klatre i fjell eller å sitte stille og lytte til god musikk – vil alltid kreve god design. Og bak dette finner vi en designer som jobber med å forbedre brukeropplevelsen din.

Lykken kan du oppleve når du klatrer i fjellet eller hører god musikk. Noen har designet utstyret.

Norge er i vinden om dagen. Norge lager god design og gjør noe riktig som blir sett av mange. Vi mestrer. Vi burde juble og slå oss på brystet, men anpasser budskapet til vårt norske og litt tilbakeholdne temperament: Jeg hvisker: Du som er norsk kan være stolt av norsk design!

LES OGSÅ: Oljenasjonen Norge må omstilles. Design er et nøkkelord.

Lykken er norsk design fra 1973

Det som blir sett utenfra er kreativitet som kommer innenfra. Skal nasjonen Norge, bestående av hardt dømmende og selvkritiske typer, utvide horisonten for lykke til å gjelde mer enn omrisset av egen kropp og hud å klype seg i, våger jeg å annonsere at det er brusende 17-mai-lignende opplevelser å hente bare ved å la interessen for norsk design få sin velfortjente plass – i hjertet.

Designer Peter Opsvik designet Tripp Trapp-stolen i 1973.

Jeg er nemlig glad det er hjertet mitt som påminner meg om den yrende nasjonallykken, når jeg i løpet av sekunder suser forbi Peter Opsviks designsuksess fra 1973, tripp-trapp-stolen aka Stokkes egen lekre butikk fylt med frekke barnevogner av lekreste og mest praktiske design på Via Molino delle Armi i Milano i taxi, på vei til pressekonferanse.

Naturlig potens i gatebildet

Logoen, som representerer en lang tradisjon for møbeldesign i Norge, som har tålt medvind og motvind, tidens tann, nesten vært utdatert, men hentet inn og modernisert, satset og bestått, stråler selvsikkert mot meg gjennom bilvinduet i det italienske vårværet.

Er det ikke for at drosjesjåførens snakksalighet begrenser seg til morsmålet, ville jeg nok uttrykke meg sterkere: «Sååå du det, eller!? Stokke har EGEN merkebutikk i Milano!» Mitt norske designhjerte tar en Butter 270 Front Pretzel (snowboardsk), og jeg en imaginær Alley-oop i baksetet. Mye bevegelse til å beholde en slik utvendig stoisk ro, slik vi gjør det på norsk.

Oppdagelsen av kreativ næring

Drømmeløftet, som var et tiltak BI: Centre for Creative Industries, Norsk Kulturråd og Innovasjon Norge gjennomførte i 2015, resulterte i en rapport som baserer seg på innspill fra kreativ næring og de som jobber der. Det skal sies at norsk designvirksomhet, eller det som foregår i kreativ bransje virkelig aldri har vært noen drøm. Det har vært hardt kreativt arbeid som har resultert i sterke løsninger og hjulpet virksomheter fremover til å beholde status, uttrykke seg tydelig, stålsette seg mot konkurranse – og å tjene penger.

Ifølge Drømmeløftet er det ikke mer enn 10 år siden kreativ næring ble kartlagt i Norge. Det er veldig flaut og ganske pinlig.

Kreativ næring gir økonomiske resultater

Det er ennå ferske nyheter at «tegning og sånn» er noe som bidrar på bunnlinjen. Så kanskje vi som nasjon skal begynne å tillate oss selv å forstå hvordan kreative fag i skolen faktisk er sterke og verdifulle, ikke stryke utdanninger som Design og håndverk med et pennestrøk, slik Akershus Fylkeskommune gjorde i 2016.

Neue design har sørget for at alle nordmenn som får nye pass fra i år, får et elegant og teknisk avansert dokument.

«I Norge har vi et høyt produksjonsvolum innen kulturell og kreativ sektor og en solid offentlig grunninvestering som sikrer både bredde og mangfold», sier BI-studien og mener at dette «gir Norge et stort, men til nå uutnyttet konkurransefortrinn.» Men så lurer vi på hvordan vi skal få produktene ut i markedet og hva som må til for å skape økt vekst innen kulturell og kreativ sektor. «Hvilke grep må vi som nasjon ta for å nyttiggjøre oss dette store potensialet?»

Fett med kreativ kompetanse

Ifølge Drømmeløftet er det ikke mer enn 10 år siden kreativ næring ble kartlagt i Norge. Det er veldig flaut og ganske pinlig, men la oss se på det som en sped begynnelse til en bedre fremtid for kreativitet og vekst i denne sektoren. Vi snakker nemlig nå om at kreativ næring er kompetanse.

I Norge lurer vi på hvilke grep vi må ta som nasjon for å nyttegjøre oss potensialet vi har innen design og produksjon.

Det er fett – selv om vi skal helt tilbake til 2003, da Stokke Gruppen, sammen med K8 industridesign og Bård Eker Industrial Design sørget for at barnevognen Stokke Xplory vant Merket for God Design fra Norsk Designråd, i dag DogA.

Premien for å holde ut er at Stokke-logoens selvfølgelige eksistens slår mot meg i det italienske bybildet. Den uttrykker seg som den mest potente merkevare, med pondus og en nerve som kommer innenfra.

Lykken er norsk design

Er min overentusiastiske reaksjon litt barnslig og opportunistisk? Såklart! Men seriøst: det er fordi noen satser på kompetanse, forretningsvirksomhet, pågangsmot, selvfølelse, levedyktighet og eksport av norsk design til internasjonale markeder. For går du på Stokkes hjemmesider på nett, så oppdager du at de selger til hele verden. De har forlengst etablert seg som et internasjonalt merke.

Jeg kaster lange blikk etter den kjente logoen i drosjen – fortsatt med hjertebank og en umiddelbar følelse av at jeg er på vei til feil pressekonferanse – men hva gjør vel det? I dag har jeg kjent på lykkefølelsen – og stoltheten av å være norsk. Det vil jeg kalle merverdi.

One comment

Comments are closed.