ARKITEKTURENS TILSTAND

Når Nasjonalmuseet inviterer oss til å se norsk samtidsarkitektur den 9. juni, står noen av de største bytransformasjonene i Norges historie i sentrum. Utstillingen har fått navnet «Et sted å være. Norsk samtidsarkitektur 2011-2016», og stiller viktige spørsmål om arkitekturens byggeoppgaver og hovedverdier.

– Ja, det er en idé å ta temperaturen på arkitekturens tilstand, ler Markus Richter. Han er er egentlig ikke så glad i en oppgave som har til hensikt å oppsummere, men som kurator for utstillingen «Et sted å være. Norsk samtidsarkitektur 2011–2016», må han presisere at den siste arkitekturutstillingen var i 2011, og at det har skjedd enormt mye siden det i landet vårt. (Introbildet er fra Fogo Islands, Saunders Arkitekter. Foto: Bent René Synnevåg /Bridge Studios.)

LES OGSÅ: Den milanesiske manet – Salone del Mobile.

Ikke bare storbyer som er «et sted å være»

Det er ikke bare storbyer og hovedstaden Oslo som er vurdert når Nasjonalmuseet arrangerer arkitekturutstillingen med valgte 25 prosjekter.

Vindheim. Vardehaugen arkitekter. Foto: Rasmus Norlander.

– Prosjektene som er utvalgt, er de jeg kunne forklare som et godt eksempel på fornyelse av norsk tradisjon, sier Richter. Og han nevner da den arkitekturen som følger i arven etter aktører som for eksempel Knut Knutsen og Sverre Fehn.

– Der verden forøvrig diskuterer bærekraft og bruk av tre som byggemateriale, ligger dette forankret i norsk arkitektur og tradisjon.

Vardø Restored

Vardø i nord er vurdert i et prosjekt som kalles «Vardø Restored», og Richter forteller hvorfor.

– Vardø er den eneste byen beholdt originale bygninger fra den annen verdenskrig. Dermed representerer den en bebyggelse fra førkrigstiden, som den eneste i Finnmark. Den har en tydelig historisk bystruktur.

I Vardø Restored handler det om en byutviklingsstrategi som behandler byens kulturhistorie, særpreg og næringsliv med respekt.
Markus Richter, kurator Nasjonalmuseet – Arkitektur

Men som en fiskeby kollapset den på 80-tallet, og nedadgående økonomi har ført til at grunnlaget ble helt ødelagt. Det som er interessant i dette prosjektet, er at Historisk museum i Vardø har initiert det og er en medspiller i det vi kaller et «Adaptive Reuse Project», forklarer han.

En film av Kai Remi Hagen / Vardø Restored

Adaptive Reuse Project

Et «Adaptive Reuse Project» er et prosjekt der man ser på historisk bevaring i sammenheng med ny bruk. Gamle siloer som blir bygget om til boliger kan være et eksempel på det. I Vardø Restored handler det om en byutviklingsstrategi som behandler byens kulturhistorie, særpreg og næringsliv med respekt. Og her omfatter byfornyelsen flere historiske bygg, som Martin Olsen Bruket, Trygdekontoret og Nordpol Kro, for å nevne noen.

The Isle, Pfelder, 2013. Vises i utstillingen «Et sted å være. Norsk samtidsarkitektur 2011–2016» i Nasjonalmuseet – Arkitektur fra 9. juni. I bakgrunnen Barcoderekken i Bjørvika.

Flere europeiske og norske byer har i løpet av en ti- til femtenårs periode endret brukermønsteret sitt, særlig i områder med havner – hvor skipstrafikken med bråkete lasting og lossing la beslag på det som skulle bli sofistikerte bo- og næringstomter ved vannkanten. I Oslo er Barcode et eksempel på det Richter kaller et «statement» – ideen om en storby.

LES OGSÅ: Tori Wrånes. Helt utsolgt.

Etter tilhørighet – hvor hører vi til?

– Oslo arkitekturbiennale i 2016 med temaet «Etter tilhørighet» stilte folk spørsmålet: Hvor hører vi egentlig til? Og presiserte at forståelsen av å være hjemme ikke lenger er noe statisk, men endrer seg hele tiden ettersom mennesker, informasjon, varer og tjenester kontinuerlig er i omløp på tvers av grenser. Vi blir dermed tvunget til å sette spørsmålstegn ved rom slik vi er vant til å kjenne dem, eiendom og identitet.

Opa Form arkitekter. Foto: Espen Folgerø

I utstillingen ved Nasjonalmuseet inviteres publikum også inn for å reflektere over hvordan arkitektur kan bidra til å skape tilhørighet, beskyttelse, gi fraflytningstruede byer og tettsteder en ny framtid, bygge nye samfunnsstrukturer og bedre levevilkårene. Kort sagt: Å skape gode steder å være i dag og i framtiden.

Norsk Tindesenter. Reiulf Ramstad Arkitekter. Foto: Søren Harder.

Arkitekturens tilstand

– Utstillingen tar for seg mange viktige spørsmål, som: Hvilke byggeoppgaver preger de siste fem årenes norske arkitekturscene? På hvilken måte gjenspeiler arkitekturen hovedverdier og utviklingstrekk i samfunnet for øvrig – og: er det mulig å peke på kjennetegn for norsk arkitektur i dag? tipser Richter.

Utstillingen på Nasjonalmuseet åpner den 9. juni.