HANNAH RYGGEN OG PROTESTVEVEN

Hvis du ennå ikke har hørt om Hannah Ryggen, så kommer du til å bli overveldet over kvinnen som med ullgarn og vev, ikke nølte med å tale både Hitler og Mussolini midt i mot. Sta og uregjerlig vevet hun politiske motiver – såpass at hun ble sensurert under Verdensutstillingen i Paris i 1932.

– Hannah Ryggen var bildeveveren fra Fosen i Trondheimsfjorden som hadde krasse politiske budskap, forteller Solveig Lønmo, formidlingsansvarlig ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, som huser mange spennende utstillinger denne sommeren. Da Ryggen ble utstilt på den verdensomspennende Documenta (13) i Kassel i 2012, tiltok en stor internasjonal interesse for hennes tekstilkunst.

Hannah Ryggen endret synet på tekstilkunst fra dekor til et viktig og ekspressivt medium.

Hannah Ryggen, en kraftig stemme i ull og garn

Lønmo tar imot Plnty og kaster oss rett inn i utstillingen med Hannah Ryggen. Ved første øyekast er det lune, vevede motiver på vegg, i ett av museets større rom med nedtonet lys. Ved andre øyekast, når man gjør seg bedre kjent med motivene, er reaksjonen. I rommet er det satt ut benker, slik at man bedre kan la budskapene synke inn. Det er et uventet møte med en sterk og sta kvinne, som snakket verdenspolitikken midt imot med ullgarn som stemme.

Les også: Plnty kultur i juli

Hannah Ryggen tok opp viktige temaer. Her dømmes Carl von Ossietzky til døden av den tyske militærmakten. Bildet er fra 1936.

En av våre viktigste kunstnere

Motivet «Drømmedød» er en uhyggelig beretning om håpets død, et bilde Hannah Ryggen vevde i 1936.

– I motivet ser vi Hitler, Göring og Goebbels dømme fredsprisvinneren Carl von Ossietzky til døden for landssvik.

Ett av de tidligste antikrigsbildene til Hannah Ryggen er kalt “Etiopia”, som illustrerer Mussolinis invasjon der.

Da kunstneren døde i 1970 var hun anerkjent som en av våre viktigste kunstnere. Etiopia er et av de tidligste antikrigsbildene til Hannah Ryggen: Hun hadde sterke reaksjoner på Italias og Mussolinis invasjon av Etiopia.

Sensuren var et faktum da delen med Mussolini med et spyd gjennom hodet ble brettet inn. Verdensutstillingen i Paris i 1937 ville ikke legge seg ut med ham.

Vi ser Mussolini, som er representert med avhugget hode – spiddet på et spyd. I midten ser vi Etiopias keiser Haile Selassie og Italias ambassadør. Det vevde bildet Etiopia ble for sterk kost for verdensutstillingen i Paris i 1937. Den delen hvor man ser Mussolini med et spyd gjennom hodet, ble brettet inn og sensurert.

Det var denne delen av Hannah Ryggens bilde som ble vist under Verdensutstillingen i Paris i 1937. Man ville ikke egge på seg Mussolini.

Kunsten og vitenskapen redder verden

– Ifølge Hannah Ryggen er kunsten og vitenskapen det eneste som kan redde verden, forteller Lønmo og peker på kunstverket «Liselotte Herman» fra 1938. Den grusomme historien om den kvinnelige studenten Liselotte Hermann som i 1937 ble dømt til døden for høyforræderi, viser hvilke grenser nazistene var klare for å bryte for å skaffe seg informasjon om motstandere.

Ryggen engasjerte seg i historien om Liselotte Herman, studenten som ble dømt for landsforæderi.

Herman ble til døden, beskyldt for å ha overlevert sensitiv informasjon til kommunistpartiet om den militære utviklingen i Tyskland. For å få henne til å snakke, tok de barnet hennes, satte henne i fengsel og holdt det sultne barnet utenfor cellen som pressmiddel. I bildet er Herman karakterisert om Jomfru Maria i rosehagen, uskyldig og ren.

– Herman oppga aldri noen opplysninger, sier Lønmo.

Les også: Innovasjon i Bakklandet

Detalj: Vevkunstneren satte fokus på grusomme saker. Her Goebbels, Göring og Hitler, i ferd med å dømme fredsprisvinner Carl von Ossietzky til døden.

Møtte kjærligheten i Dresden

Hannah Ryggen het Jönsson da hun ble født i Malmø i 1894. Hun møtte maleren Hans Ryggen under et studieopphold i Dresden i 1922, et resultat av et stipend hun hadde fått. Hun følte seg kallet til å bli kunstner, og brøt opp fra sin trygge tilværelse som lærer. Hannah og Hans giftet seg og flyttet til hans småbruk – med samme navn – hjemme på Ørland utenfor Trondheim i 30-årene, hvor hun valgte vev som sitt medium.

Hannah Ryggen stilles ut på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum som presenterer mange spennende utstillinger i sommer.

Vev – et ekspressivt medium

Ryggens tekstilarbeid har endret hvordan man så på bildevev, fra dekor til et ekspressivt medium. I tillegg hadde hun et personlig forhold til produksjonen, ullen fikk hun fra spælsau i området og hun farget garnet av planter. Flere mener at hennes ekspressive temperament ble balansert i det sakte og tidkrevende arbeidet.

Politisk engasjert: Juul Kvale (1956). Han var en av de første i Norge som åpent protesterte mot NATO. FNs første generalsekretær Trygve Lie er avbildet sammen med utenriksminister Halvard Lange øverst til venstre.

«Vi lever på en stjerne» – ødelagt av 22. juli-bomben

Det sies om Hannah Ryggen at hun uttrykte «varm humanisme og en følelsesmessig deltagelse i samtidens problemer». Ett av hennes hovedverk «Vi lever på en stjerne» fra 1958 hang i vestibylen i Høyblokken i Regjeringskvartalet og ble skadet av bomben 22. juli 2011.

– Bildet fikk en stor flenge. Man har besluttet å ikke reparere det, som et symbol den grusomme handlingen, sier Solveig Lønmo.