MIKKE MUS I DAG. SUPERMANN I MORGEN.


Tekst:  Hanne Undlien   
Foto:   /illustrasjon: Annicken Dedekam Råge

Det slår meg noen ganger hvordan selvfølelse og tillit til egne evner kan være av så ulik størrelse. Sannsynligvis er det ikke bare meg som fra en dag til en annen kan gå fra å være Supermann til å bli Mikke Mus.

Foto: Aliona Pazdniakova
Hanne Undlien er fastlege og smykkedesigner. Siden 2007 har hun
skolert seg i gullsmedfag. Til daglig er hun fastlege. Link til bloggen hennes nederst på siden. I mars i år var hun månedens designer hos gullsmed Heyerdahl i Paleet i Oslo.

Jeg har fått til mye i livet og samtidig feilet grovt, en erfaring som er dypt menneskelig. Innimellom undrer jeg meg over hvor forskjellig jeg håndterer motgang og tror at svaret kan være så prosaisk som hvilken tegneseriefigur jeg er i øyeblikket: Mikke Mus eller Supermann.

Slå et slag for Janteloven

Samtidig og uavhengig av hvilket vesen jeg bærer i meg tenker jeg at evnen til selvrefleksjon og å føle skam over tilkortkommenhet er noe av det som gjør oss til gagns mennesker, og som tilhenger av dannelse vil jeg benytte anledningen til å slå et slag for Janteloven. For hvem hadde vi vært om vi ikke ble satt på plass av litt kollektivt klem og vist at vi i bunn og grunn ikke er bedre enn alle andre? Vi trenger korreksjoner og den andres blikk for å se oss selv.

Suksessene har en tendens til å gå fort ut på dato, fiaskoene blir blindgater hvor man blir stående for lenge.

Så jeg beveger meg gjennom livet mellom rom av ulik selvfølelse der små ting  kan føles som kritikk en dag og oppfattes som en ukomplisert samtale den neste. Gjenkjennelig og menneskelig.

Hun skal være Supermann

Jeg designer og skaper smykker. Mye av arbeidet jeg nedlegger handler ikke om morsom verkstedtid eller kreativ buzz. Designergrunderens jobb består i adskillig annet enn å designe. Hun skal gjøre seg synlig, være tilstede og se muligheter. Hun skal være frampå uten å være påtrengende og kunne omtale seg selv positivt uten å prale. Hun skal være dronninga av sosiale medier og skjønne hvordan hun skaffer seg plass i de tradisjonelle.

Noe jeg har undret meg over i det siste er suksess og fiasko og hvor relative affærer det er.

Mikke Mus-dager

I dag har jeg hatt kontordag. Jeg har purret leveranser, organisert regnskap og oppdatert hjemmeside, og jeg har ringt for tiende gang til samme mulige samarbeidspartner som ikke svarer. For hver tyvende henvendelse jeg gjør lykkes jeg med én. Mikke Mus-dager egner seg ikke til sånt. Sukk.

Og samtidig, om noen for fem år siden hadde fortalt meg at jeg skulle være månedens designer og utstilt hos Gullsmed Heyerdahl i Oslos paradegate Karl Johan, hadde jeg smilt vennlig men litt overbærende. Ikke hadde jeg slike ambisjoner og slett ikke selvtillit til å tenke muligheten.

Innimellom undrer jeg meg over hvor forskjellig jeg håndterer motgang og tror at svaret kan være så prosaisk som hvilken tegneseriefigur jeg er i øyeblikket.

Suksess som blekner

Men da de to månedene i monteren på Paleet var over kjente jeg på flere ting. Hvor fort jeg lar oppturen blekne og hvor raskt jeg orienterer meg mot nye mål. En stor karamell jeg hadde trodd skulle vare lenge men som ble ferdig sugd nesten før det hele var over. Suksessene har en tendens til å gå fort ut på dato, fiaskoene blir blindgater hvor man blir stående for lenge.

Da må jeg minne meg selv om premien. For hva jobber jeg mot?

En frustrerende ekstraordinær genial ide

Jeg skaper ting jeg liker og jeg elsker prosessen fram til det ferdige smykket. Alt blir ikke fint, det er en del av arbeidet. Jeg forkaster og endrer. Noen ganger er det gråstein og det blir ikke til noe annet samme hvordan jeg endrer. Frustrerende de gangene jeg var sikker på at det var en ekstraordinært genial ide. Andre ganger er det gråstein og så, nesten ved magi, blir det gull. Jeg har et spekter av følelser for det som skapes, fra en liten fling som falmer, til forelskelse, og til noen ganger det som ligner ekte kjærlighet.

Og lykken er når det som blir skapt, brukes og settes pris på av den som tar over smykket.

Tilværelsen består av små rom i tid. Noen lykkes man i, i andre feiler man. Hvordan man står i rommet og hvor lenge man velger å bli kan vel være betydningsfullt. Neste gang jeg er Mikke Mus og gjemmer meg i en krok skal jeg «fake it till I make it». Jeg skal ta på meg Supermanndrakta og fly tvers gjennom taket og opp.

Hvis jeg klarer.

Hanne Undlien er fastlege og smykkedesigner. Her kan du besøke bloggen hennes.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Vis at du ikke er en robot! * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.