INSPIRASJON TIL REDESIGN


Tekst:  og foto: Marte Indiane Laache Stakkestad / Kristoffer Myhre   

Connie Riiser Berge, Siri Berrefjord og Marianne Hildeng Vigneau har alle ulik bakgrunn og interesser innen tekstil- og moteverdenen, men en ting er sikkert. Lidenskapen for redesign er like sterk hos dem alle. Det har resultert i boken Redesign som ble lansert i slutten av september.

Vi har forskjellig måte å jobbe på, forskjellig bakgrunn og forskjellig stil. Det har gjort samarbeidet spennende. Kreativiteten har blitt trigget på en annen måte i og med at vi har jobbet så forskjellig, sier Connie Riiser Berge og sikter til skapelsen av boken Redesign som nylig ble lansert.

Siri Berrefjord, Marianne Hildeng Vigneau og Connie Riiser Berge har hatt et godt samarbeid, og kunne godt tenke seg å jobbe sammen med nye prosjekter.

Tre vidt forskjellige designere

Hun er en prisvinnende designer som er overbevist om at ulikhetene til de tre bokforfatterne er noe som har beriket både plaggene og teksten, og at det ferdige resultatet ikke hadde blitt det samme med bare én forfatter. Selv har både hun og Marianne Hildeng Vigneau gitt ut bøker tidligere – om håndarbeid og redesign.

De tre forfatterne trives godt i hverandres selskap, og det har blitt mange gode lattere i løpet av arbeidet med boken. F. h.: Siri Berrefjord, Marianne Hildeng Vigneau, Connie Riiser Berge.

– Vi har for eksempel forsøkt å lage de samme tingene ved å bruke ulike teknikker – for å se om det går. Du kan kanskje ikke få lagd akkurat de samme plaggene som fra boken fordi du må skaffe egne stoffer, men hele poenget med redesign er å skape noe eget,  forklarer Siri Berrefjord. Hun er blant annet kjent for å lage tradisjonelle norske bunadsmykker i plast.

For de som er opptatt av mote

De tre har vært gjennom en lang prosess, men da Plnty møtte forfatterne til boken Redesign, skulle kantinen til Cappelen Damm gjøres i stand. Det var klart for lansering med visning av klær og bobler i glasset, men før den tid var det mange detaljer som skulle på plass.

Samarbeidet har vært veldig spennende. Kreativiteten har blitt trigget på en annen måte i og med at vi har jobbet så forskjellig. Connie Riiser Berge

Antrekkene måtte klargjøres. Det samme gjaldt modellene. De skulle få en glamorøs look som var passende til catwalken.

Det er viktig for forfatterne bak boken Redesign at klærne skal appellere til mennesker, og at det er noe folk ønsker å bruke. De har derfor valgt å bruke motefotografi som et virkemiddel.

Vi ønsket å lage en bok som gjorde at folk som er opptatt av mote også tenker at plaggene i boken er noe de ønsker å gå med, sier Marianne Hilden Vigneau.

Forfatterne har først og fremst ønsket å formidle kreativitet fremfor politisk korrekthet i forbindelse med miljø.

– Det finnes utrolig mange kule stoffer hvis man vil ha noe som er likt det man ser på catwalken, men allikevel helt ulikt. Det er mye morsommere enn å gå rundt i noe unikt, som ikke er det samme som halve Oslo også går rundt i, legger hun til.

Vil gjøre redesign til en ny trend

Målet var at Redesign-boken skulle være noe helt annet enn en tradisjonell hobbybok, at både de som kan sy fra før skulle få inspirasjon til å sy mer, og at de som ikke har så mye erfaring med nål og tråd skulle finne gleden i det å skape noe nytt av gamle tekstiler.

Målet er ifølge forfatterne å bidra til at det å skape nye plagg ved hjelp av redesign skal bli like populært som strikking var da strikkebølgen ankom Norge for noen år siden.

Eksklusive materialer og fillete laken 

Et viktig poeng for forfatterne var at boken skal inneholde noe som kan passe for alle. Både når det kom til vanskelighetsgrad og tidsbruk, men også med tanke på kostnader for materiale som benyttes.

– Vi har jobbet med mange spennende materialer. Det har ikke bare vært fine, dyre og eksklusive ting. Det har også vært fillete laken, dynetrekk og utslitte olabukser med malingsflekker, sier Berge.

Boken handler mest om å inspirere til syglede, bidra til at gamle håndverkstradisjoner kommer frem i lyset og å gi nytt liv til tekstiler man ikke vil kvitte seg med.

– Det som er kjempeenkelt, og noe alle kan få tak i, er gamle og brukte skjorter. Å sy topper og kjoler av skjorter er råenkelt. Materialet er rimelig og man finner dem jo overalt. Mange har det nok allerede hengende i skapet, sier Vigneau.

Miljøaspektet er en bieffekt. Ideen til boken ikke startet med det miljøvennlige, men mange tenker det er bedre å gjenbruke noe som allerede finnes.

Miljøgevinsten: En bieffekt 

Når man snakker om redesign av klær fokuserer man ofte på miljøgevinsten, og selv om klesdesignerne er svært positive til dette, har ikke det vært hovedfokuset.

– Miljøaspektet er nesten en bieffekt. Vi har ikke startet med det miljøvennlige, men i dag er det mange som tenker det er bedre å bruke noe som allerede finnes enn å kaste det,  forteller Berrefjord.

For forfatterne handler det i større grad om å inspirere til syglede, foredle materialer som har sett bedre dager, bidra til at de gamle håndverkstradisjonene kommer frem i lyset og å gi nytt liv til tekstiler man ikke vil kvitte seg med.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Vis at du ikke er en robot! * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.