ET KUNSTNERISK FRIROM: – Den praktiske årsaken til det nye lokalet var at studentene skulle samles under ett tak, men vel så viktig er det å skape optimale arbeidsforhold og et stort mentalt frirom for kunsten, forklarer Snøhetta-arkitekten Astrid Renata Van Veen om arkitekturen som den nye Kunst- og designhøgskolen i Bergen representerer.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Et kunstnerisk frirom.

I mange år var studentene ved det som var Kunst- og designhøgskolen i Bergen plassert på seks ulike steder. Det er det slutt på. Oktober 2017 markerte slutten på det gamle og starten på det nye studentlivet under samme tak i bygningen som er utformet av Snøhetta.

Den administrative sammenslåingen med Griegakademiet i Bergen førte til at fakultet for kunst, musikk og design ble opprettet i januar 2017. Kunst- og designstudentene har imidlertid hele tiden vært fysisk adskilt, men høsten 2017 kunne de flytte inn i nye lokaler.

Prosjektrommet, et sted å møtes

Bygningen som er tegnet av Snøhetta arkitekter, er organisert langs to akser – en intern for studenter og ansatte, og en ytre som er åpen for publikum. Aksene krysser hverandre i det mest dominerende området,  nemlig prosjekthallen, et område der studenter, lærere og besøkende kan møtes, oppdage og lære.

Snøhetta-arkitektur: Den nye Kunst- og designhøgskolen i Bergen sto ferdig i 2017. Foto: Tomasz Majewski

Samles under ett tak

– Den praktiske årsaken til det nye lokalet var at studentene skulle samles under ett tak, men vel så viktig er det å skape optimale arbeidsforhold og et stort mentalt frirom for kunsten, forklarer Snøhetta-arkitekt Astrid Renata Van Veen.

Snøhetta-prosjektleder Astrid Renata Van Veen har vært prosjektleder for den arkitektfaglige utformingen av de nye lokalene og kan fortelle at å tegne en kunst- og designhøgskole ikke er en oppgave en får hver dag, og at det på mange måter har vært en drømmeoppgave.. 

Et modent prosjekt

Van Veen har vært prosjektleder for den arkitektfaglige utformingen av de nye lokalene. Hun kan fortelle at det å tegne en kunst- og designhøgskole ikke er en oppgave en får hver dag, og at det på mange måter har vært en drømmeoppgave.

– Som arkitekt planlegger du, men det er først når lokalene blir tatt i bruk at det blir et bygg med identitet.
Astrid Renata Van Veen

– Dette er et veldig modent prosjekt, der tiden har vært på vår side, sier arkitekten.

Studentene ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen har hele tiden vært fysisk adskilt fra hverandre. Høsten 2017 kunne de flytte inn i nye lokaler.

Selv om det ferdige bygget er visuelt ulikt de opprinnelige planene fra 2005, påpeker prosjektlederen at symbolikken til bygget og idéen om at det skal være raust, robust og åpent mot omverdenen, har bestått.

– Bygget må tåle bruken. Dette er egentlig et produksjonslokale, sier arkitekt Astrid Renata Van Veen.

Må tåle bruken

Bygget må tåle bruken. Dette er egentlig et produksjonslokale. I alle valg vi har tatt har fokuset vært på å bruke færrest mulig materialer, og at de som har blitt benyttet er veldig robuste og krever lite vedlikehold, forklarer Van Veen.

Materialene skulle også i størst mulig grad være miljøvennlige og nøytrale. Ifølge prosjektlederen var det et uttalt ønske fra skolen å bruke en rolig palett slik at utøvelsen av kunsten ikke blir påvirket av visuell støy.

Selv om det ferdige bygget er visuelt ulikt de opprinnelige planene fra 2005, har symbolikken til bygget og idéen om at det skal være raust, robust og åpent mot omverdenen, bestått. Må tåle bruken – Bygget må tåle bruken. Dette er egentlig et produksjonslokale.

Godt fornøyd med bygget

Vi har fått svært positive tilbakemeldinger. Studenter og lærere er fornøyde med fasilitetene og den store Prosjekthallen, men det tar gjerne litt tid å tilpasse seg en ny bygning. Studentene må få lov til å bli litt bedre kjent med de nye lokalene og de muligheter som nå byr seg, sier Van Veen.

– Det var vel så viktig er det å skape optimale arbeidsforhold og et stort mentalt frirom for kunsten.
Astrid Renata Van Veen

Enkelte har flyttet fra større lokaler og savner forståelig nok litt mer plass. Inntrykket til arkitekten er imidlertid at majoriteten er godt fornøyd med nybygget.

Materialene skulle også i størst mulig grad være miljøvennlige og nøytrale. Skolen ønsket å bruke en rolig palett slik at utøvelsen av kunsten ikke blir påvirket av visuell støy. Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.

Åpenhet gir grobunn for godt samarbeid

Åpenhet er et viktig stikkord for bygget, som med sine 14 800 kvadratmeter, er den nest største kulturbygningen i Bergen. Det består av én del som er åpen for allmenheten, og én del som kun er for studenter og ansatte. Her har fokuset fra arkitektenes side ligget på rom for tverrfaglig utnyttelse. Det som har vært viktig er at skolen skal kunne ha en intern arbeidsplass. Samtidig skal også omverdenen få innblikk i det som skjer her.

En av de mest fremtredende delene av bygget er den store Prosjekthallen.

Arkitektur med identitet

En av de mest fremtredende delene av bygget er den store Prosjekthallen. Denne er strategisk plassert i hjertet av huset slik at studenter og lærere ser ned på det store fellesrommet. Håpet var derfor at denne skal inspirere studenter og forelesere til mer samarbeid på tvers av fagområdene.

Åpenhet er et viktig stikkord for bygget, som med sine 14 800 kvadratmeter, er den nest største kulturbygningen i Bergen. Foto: Tomasz Majewski.

– Som arkitekt planlegger du. Men det er først når lokalene blir tatt i bruk at det blir et bygg med identitet. Det er fortsatt tidlig, men det ser ut til at de nye mulighetene ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen fryder alle, og det er ikke noe som er bedre enn det, sier Van Veen.

Close