DESIGNERFORTELLINGER


Tekst:  Mette Dybwad Torstensen   
Foto:   Naturhistorisk museum

Utstillingsdesigner ved Naturhistorisk Museum på Tøyen, Ellen Christina Sjøwall, fikk ideen om å fortelle tre og en halv millioner forskningshistorie fra et t-banekart. Nylig åpnet utstillingen «Livets tre» på Zoologisk museum i Oslo, som forteller hvordan livet på jorda har utviklet seg.

– Min visjon er å lage spennende fortellinger i rom, og som designer i et forskningsmiljø, er min oppgave å oversette komplisert forskning til utstillinger med en estetikk som har læringsfunksjon og en form som er enkel å forstå, og som skaper nysgjerrighet på kunnskap, forteller Ellen Christina Sjøwall.

Utstillingsdesigner Ellen Christina Sjøwall ønsker at folk kan bruke øya til å lese og fordype seg, ta en pustepause, eller være et sted der man samler elevene og underviser fra.

Vil fenge gjennom opplevelse

Noe av poenget med det er å rekruttere nye og andre grupper besøkende til museet. Vi ønsker at de som i utgangspunktet, kanskje ikke er interessert i geologi, zoologi eller botanikk, skal ønske å komme, og kanskje får de interesse for et av naturfagene gjennom opplevelsen av utstillingen.

– Livets tre er en «klisje» som går igjen fra norrøn mytologi til kulturhistorie innen biologien. Vi har alle et forhold til begrepet livets tre.

Skal være enkelt å bli interessert

Hvordan fortelle tre og en halv milliarder års forskningshistorie på ett tre – og i tillegg reise bakover i tid? Hvordan oversette intrikat og avansert forskningsmateriell og en enorm samling objekter til en enkel utstilling, med et design så folk flest forstår?

– Som formidler er jeg opptatt av å finne stedet man kjenner seg igjen i som publikum; nemlig oss selv. Derfor starter fortellingen med mennesket.

Jeg var nok litt naiv og skjønte ikke helt rekkevidden av denne ideen, og hvor naturfaglig komplisert dette konseptet var, men herlighet, så mye jeg har lært på de to årene vi har jobbet med utstillingen, ler hun.

LES OGSÅ: DEN NORSKE DESIGNIDENTITETEN

Teamarbeid. Sjøwall har jobbet med fagfolk som zoologen Petter Bøckman, paleontologen Jørn Hurum og botanikeren Marit Grønbeck. Det har hatt betydning for historiene.

Livets tre med 360 objekter

Hun møter oss i det store rommet i den hundre år gamle ruvende bygningen som huser Zoologisk museum, et hus de fleste skolebarn på Østlandet har besøkt i løpet av skolegangen. Nabohuset, Geologisk Museum, er stengt fire år frem i tid for oppussing. For å bøte på dette, kan man like godt se hele livets utvikling over milliarder av år, med rundt 360 objekter fra samlingen visualisert i et tre. Men hvordan griper en utstillingsdesigner et slikt prosjekt an? Og hvorfor livets tre som den bærende form?

Alle har vi et forhold til begrepet livets tre. Ideen er enkel: At alt liv henger sammen, alt som har levd står i en relasjon til hverandre.

En klisje fra mange kulturer

– Livets tre er faktisk en «klisje» som går igjen i mange kulturer og religioner; fra norrøn mytologi til kulturhistorie selvfølgelig innen biologien. Alle har vi et forhold til begrepet livets tre. Ideen er enkel: At alt liv henger sammen, alt som har levd står i en relasjon til hverandre. Da jeg startet på museet for ti år siden var den første utstilling jeg designet om Charles Darwin. Jeg ble kjent med begrepet Livets tre, innenfor biologien, forteller Sjøwall, som er utdannet innen visuell kommunikasjon fra Kunsthøyskolen i Oslo. Hun peker på grenene som vikler seg rundt oss:

Rosa for jenter i naturhistorisk utstilling

Ellen Sjøwall har også stilt ut fortellingen om apen Ida som druknet, i en utstilling med knæsj rosa som hovedfarge og Indiana Jones-kulisser – for å trekke flere jenter i tidlig alder til realfagene. Naturhistorie er kult!

– Min visjon er å lage spennende fortellinger i rom, og som designer i et forskningsmiljø, er min oppgave å oversette komplisert forskning til utstillinger med en estetikk som har læringsfunksjon. Ellen Christina Sjøwall

Denne gangen skal vi forstå helheten uten å måtte behøve å lese plakater med tettpakket tekst eller se på løsrevne gjenstander. Rommet vi er i har endret karakter fra en hvit kube, til en organisk verden:

Utstilling med dobbel funksjon

– Jeg liker å bryte med tanken om et firkantet utstillingsrom. Derfor beveger treet seg fra gulvet til veggene og opp til taket. Montrene har jeg designet uten lister, i rent glass, for at de ikke skal synes, det er gjenstanden vi skal se. Dessuten skal utstillingen fungere på mange nivåer: Fra publikum som bare vil observere og ikke gå i dybden, til forskerne våre som kan ta med doktorgradsstudenter inn her. Alle objektene skulle dessuten plasseres rett sted på treet, og vi har støttet oss på det nyeste av evolusjonsforskning.

– Jeg liker å bryte med tanken om et firkantet utstillingsrom. Derfor beveger treet seg fra gulvet til veggene og opp til taket, forteller Sjøwall.

Fortellingen starter med mennesket

– Som formidler er jeg opptatt av å finne stedet man kjenner seg igjen i som publikum; nemlig oss selv. Derfor starter fortellingen med mennesket. Man går inn i toppen av treet – vår hjerne og skjelett – og vi kan følge evolusjonen baklengs tilbake til de første bakteriene, der alt liv startet. Du ender opp innerst i lokalet hos blågrønnbakteriene – en livsform som har eksistert på jorda i tre og en halv milliarder år.

– Men det er ingen tidsperiodeinndeling her?

– Nei, hvordan kan vi forstå 67 millioner år? På treet kan du derimot finne små symboler som viser de store sprangene. Disse er tidfestet; som da dinosaurene gikk over til å bli fugler, da apene hoppet ned fra trærne eller da artene krabbet opp på land for å finne mer proteinrik mat og ble til pattedyr.

LES OGSÅ: RETT PÅ MED WADDELL

Museum som tør å satse

Ellen Christina Sjøwall presiserer at utstillingen er utpreget team-arbeid. Hun har jobbet med gode fagfolk som zoologen Petter Bøckman, paleontologen Jørn Hurum og botanikeren Marit Grønbeck, det har hatt stor betydning for resultatet.

Museet tør å satse, og ikke minst bruke tiden det tar å lage en annerledes utstilling. Min jobb er jo å oversette tungt akademisk realfag til en utstilling for folk flest. Det tar tid å forstå innholdet, for igjen bygge det inn i form og funksjon som gir læring og opplevelse. Jeg har selv alltid vært litt nerdete, og samlet på mye rart fra jeg var liten. Vet du at museet har en bit av månen? Sånne ting kan gjøre meg kjempeglad!

Kåret til beste rekonstruerte Archaeopteryx

En underlig skapning vekker oppmerksomhet. Ved hjelp av ny forsking er urfuglen Archaeopteryx rekonstruert med full fjærdrakt laget i Danmark. Den er kåret til verdens beste, av National Geographic. Her er den dunete rovdinosauren Sinosauropteryx, panserpadden Acanthostega og skrekkfisken Panderichthys. Vi setter oss på en øy midt i utstillingen med trinn i en organisk form. Sjøwall ønsker at folk kan lese og fordype seg, ta en pustepause, eller være et sted der man samler elevene og underviser fra.

Evolusjonen som ikke tar slutt

Men hva med evolusjonens fremtid – er den med? Hvor går vi?

Utstillingsdesigneren ler.

– Evolusjonen tar aldri slutt, den foregår hele tiden … nye arter dukker opp og andre dør ut. Du kan følge grenene rundt her inne for å forstå livets tre og hvor vi er nå. Men hvordan fremtidens evolusjon og tre vil se ut, det er det jo ingens som vet …

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Vis at du ikke er en robot! * Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.