Forelsket i Marina Abramovic - PLNTY | kulturmagasinet

Forelsket i Marina Abramovic

Marina Abramović har stukket og slått seg til blods med kniver, onanert offentlig, levd i et gallerirom i tolv dager uten mat mens 11000 mennesker betraktet henne, danset til hun besvimte og gått 2500 kilometer på den kinesiske mur for å ta farvel med sin kjæreste. I 2010 stirret hun ti minutter på 85 000 mennesker i 736 timer fra en stol på MOMA i New York uten å endre stilling. Hun regnes som performansekunstens dronning: Gjennom 60 år har kroppen hennes vært det viktigste verktøyet i kunsten.

The Artist is Present, Performance som foregikk tre måneder på The Museum of Modern Art, New York, NY 2010. Foto: Marco Anelli, Courtesy of the Marina Abramovi Archives.

Vi har ikke tid til å være stille

– Mennesker skriker etter en forandring, det er et enormt behov der ute. Hvordan skal vi ellers forklare at 85 000 mennesker stod i kø for å sitte ved bordet mitt på Museum of Modern Art (MoMA) i 2010? En mann kom 21 ganger, og tatoverte 21 på armen sin. Vi gråt sammen. Menneskene hadde ikke noe annet sted å gå enn inn i seg selv. Jeg ble deres speil. Vi har ikke lenger tid til å være stille. Kun når alt er stille, har vi ikke et annet sted enn å gå i oss selv. Det er dit jeg vil føre mitt publikum, sa Marina Abramović til meg da jeg møtte henne i New York for noen år siden.

Alle som møter Marina forelsker seg

– Sjelden har en kunstner hatt evnen til å feste seg i hukommelsen til et menneske. «Alle som møter Marina, forelsker seg i henne og føler seg sett». Jeg gjorde også det, og følte meg spesiell, inntil jeg forstod at det var verden hun elsket, ikke enkeltdelene», sa kurator for Marinas retrospektive utstilling ved MoMA, Klaus Biesenbach, i en dokumentarfilm i 2010.

Marina Abramović i The Artist is Present Performance, tremånedersprosjekt på The Museum of Modern Art, New York, 2010. Foto: Marco Anelli, Courtesy of the Marina Abramović Archives.

«As long as we have access to her, she has access to us», skrev Biesenbach i MoMA-katalogen samme år. Marinas kunst er avhengig av et publikum, og på veien føler publikum seg sett. Slik har hun blitt en av verdens viktigste kunstnere – og en superstjerne innen samtidskunsten.

«The Cleaner» på Henie Onstad Kunstsenter

24. november 2017 åpnet Henie Onstad Kunstsenter dørene for Abramovićs kritikerroste, retrospektive museumsutstilling The Cleaner, en utstilling som har vandret fra Danmark til Sverige og nå til Norge med over 120 verk fra fem tiår.

Marina Abramović har stukket og slått seg til blods med kniver, onanert offentlig, levd i et gallerirom i tolv dager uten mat mens 11000 mennesker betraktet henne, danset til hun besvimte og gått 2500 kilometer på den kinesiske mur for å ta farvel med sin kjæreste.

– Dette blir den største presentasjonen av Marina Abramović sine arbeider i Norge noensinne. Tittelen The Cleaner, spiller på at Abramović har ryddet i sitt omfattende kunstnerskap, men også i sin egen fortid.

Nå handler kunsten hennes mye om å være tilstede, og dette er en  utstilling som allerede har tatt Stockholm med storm. Vi er svært stolte av å kunne ta denne utstillingen til Norge, noe som er muliggjort gjennom et tett internasjonalt samarbeid, sa direktør Tone Hansen ved Henie Onstad Kunstsenter, på åpningen.

Abramovics utstilling på Henie Onstad-senteret åpnet 24. november. Men det er fra den 27. februar at det blir spennende…!

Gjenoppføringer av tidligere performance-verker

– Jeg er 71 år, og det er ikke fysisk mulig for meg å gjennomføre slike typer performance lenger, sa kunstneren på pressekonferansen.

Derfor er utstillingen basert på tegninger, malerier, filmer, installasjoner og gjenoppføringer av tidligere performance-verker, utført av innleide kunstnere under hele perioden i et eget performanceprogram.

Publikum kan delta fra 27. februar

Et nytt verk er også presentert: Den kommende filmen «7 deaths», basert på livet og arbeidene til den greske sopranen Maria Callas. I den vil Abramović selv gjenskape sju dødsfall fra sju kjente operaer. Skissene til dette verket er det siste publikum møter før de forlater utstillingen ved Henie Onstad Kunstsenter.

Men det mest spennende skjer fra 27. februar. Da kan publikum selv delta i en performance, underlagt Marinas egen metode, som hun utviklet og presentert for første gang i Milano i 2012. Det eneste du skal gjøre – som kanskje det verste for oss mennesker anno 2018: Legg fra deg, klokke, mobil, kontroll – og gi tiden din! Slik beskrev Abramović den første gjennomføringen:

– Ga meg tre timer av tiden sin

– Vi hadde fire grupper med 21 mennesker som alle signerte en kontrakt der de ga meg tre timer av tiden sin og overlot til meg hva vi skulle gjøre. Deretter fikk de et skap hvor de la bort alt som bandt dem til samfunnet, som mobilen, klokken og så videre.

– I museet var rommene gjort om til ulike stasjoner. To assistenter skulle hjelpe dem med å slappe av. De lyttet til klokkeslag. De fikk på hvite frakker og høretelefoner så all lyd ble borte. Tanken var å gjøre det usynlige synlig for dem, å få dem til å gå inn i seg selv og oppdage noe. Akkurat som jeg gjør i min performance. Jeg skapte et slags laboratorium, et slags system, sier Abramović.

Marina Abramović, The Cleaner Foto: Marco Anelli 2010 Courtesy of the Marina Abramovi  Archives

8000 mennesker deltok i løpet av utstillingen. Den ble filmet, fotografert og sett på av publikum gjennom fuglekikkert, som eksponerte pupillene. Bildene viser de ulike opplevelsene de enkelte hadde av å forsvinne inn i seg selv.

Har søkt mot ur-kulturene

– Jeg har reist for å søke ur-kulturene; ikke for å få ideer, men for å lære og få kunnskap om hvordan man transformerer energi til et annet nivå. Jeg har levd med aborginere i Australia i ett år, vært i Tibet gjennom 30 år og besøkt sjamaner og områder med ulik energi. Denne kunnskapen har jeg brukt i performance for å lære videre. I dag går jo ikke folk i templer lenger, men i museer. Du kan ikke reise med sinnet hvis kroppen er i bevegelse. Du må stoppe alt. Derfor må man gjennom enkelte ritualer, eller overvinne noe, som også innebærer smerte.

Ulay/Marina Abramović, Rest Energy Performance for Video, Dublin, 1980. Courtesy of the Marina Abramović Archives.

Utfordret egen smerte gjennom 50 år

Utstillingen på Henie Onstad viser nettopp hvordan Marina gjennom hele kunstnerskapet har utfordret det å kontrollere smerten. Det hele startet nettopp med frykt, det som styrer oss mennesker i de fleste valgene vi gjør – og ikke gjør.

Hun har ønsket å sjokkere, og oppdaget hvordan handlingene hennes er blitt oppfattet svært forskjellig på forskjellige steder. I Amsterdam så ingen rart på henne da hun gikk naken på gaten på 70-tallet.

Hun har tatt et oppgjør med frykten for blod internt i familien, og hun har skapt farlige situasjoner for å gi folk en ny bevissthet. Hun har ønsket å sjokkere, og oppdaget hvordan handlingene hennes er blitt oppfattet svært forskjellig på forskjellige steder. I Amsterdam så ingen rart på henne da hun gikk naken på gaten på 70-tallet. Marina Abramović har mange ganger satt livet på spill i sin performance-kunst alene og sammen med sin partner Ulay. Hvem har makten i forholdet? Hvem kan du ha optimal tillit til? Det har vært viktige spørsmål.

27. februar: «The Method» på Henie Onstad-senteret. Abramović vil være tilstede gjennom uken arbeidet pågår.

Fra februar kan man altså gå dypt til verks:

Gjennom instrukser, veiledning og oppgaver vil publikum selv kunne prøve «The Method» og Abramović vil være tilstede gjennom uken arbeidet pågår.

– Å koble folk på denne grunnleggende måten kan synliggjøre hvordan sårbarheten vår er nødvendig for å skape bedre sameksistens, sier kunstneren.

Close