Plastkunstneren - PLNTY | kulturmagasinet

Plastkunstneren

– Det anslås at cirka 30 000 arter dør ut hvert år, det vil si en art hvert 17 minutt, men heldigvis oppdages noen nye. Trenden er negativ, det haster! Hvis vi ikke foretar oss noe vil det i 2050 være mer plast enn fisk i havet.

Plastskulpturer som surrealisme

Pippip Ferner har i nesten 15 år jobbet med kunst som koker ned til en ting: å bevare mangfoldet i naturen – enten hun maler en kråkebolles fordøyelsessystem på 120 x 150 centimeters lerret, lager plastskulpturer som surrealistiske former, objekter, tegninger og malerier med organismer som kan ligne noe vi finner i naturen – eller har barn og unge på workshop.

Plastposer, plastemballasje blir vasket, strikket, vevd eller flettet og synliggjør plastproblematikken gjennom tradisjonelle håndverksmetoder.

Strikker med plast

Pippip Ferners hage i Asker er full av plast hun har funnet på sine turer til lands og til vanns, som hun sorterer etter kategori: Hardplast brukes til ulike installasjoner og skulpturer. Plastposer, plastemballasje fra husholdning, jordbruk og industri blir vasket, strikket, vevd eller flettet og synliggjør plastproblematikken gjennom tradisjonelle håndverksmetoder. Det inngår også i det stadig mer omfattende kunstprosjektet Plastic Revisted.

– Å dra naturengasjementet inn i kunsten startet kanskje i 2005 med en øyestikker som falt død ned på lerretet jeg malte på.
Pippip Ferner

Som en del av prosjektet blir deler av installasjonene lagt tilbake på funnstedet og dokumentert. For eksempel en 140 meter lang plastflette som kveiles, og henges opp fra ti-meter’n på Hvalstrand bad, til en kropp eller en ball eller noe som snor seg mellom trærne i en skog. I alt har hun plukket opp og bearbeidet over 2000 plastposer.

LES OGSÅ: ÆRLIG MENT – søstrene Hemma lager porselen i en nedlagt skifabrikk.

– Jeg kan være en annen stemme, ikke en dommedagsprofet som du ofte ser i mediene, sier Pippip Ferner.

Forskerkunst?

– Jeg vet at i enkelte viker og ved båtslippene på våren er det uhorvelig mye plast å finne; plastkanner, fendere, punkterte gummibåter. Jeg tar også alltid med meg plast på veien når jeg går, ting folk kaster fra bilvinduer eller på vei til skolen. Men visste du at den største plastsynderen er bildekk og mikroplasten som slippes ut? På plass nummer to og tre er båtmaling og granulat fra fotballbaner, vask av fleece og syntetisk tøy nummer fire.

I alt har Pippip Ferner plukket opp og bearbeidet over 2000 plastposer. Den største plastsynderen er bildekk og mikroplasten som slippes ut.

Er du en visjonær og idealist, eller er du en forsker i din tilnærming som kunstner?

– Alt henger nok sammen, men jeg vil vise folk med kunsten min at alle kan gjøre noe. Jeg kan visualisere plastproblematikken med estetiske virkemidler – og ikke minst humor. Jeg kan være en annen stemme, ikke en dommedagsprofet som du ofte ser i mediene. Ikke minst jobber jeg mot lydhøre politikere i Asker kommune, her jeg bor, og håper de kan bli «best i klassen».

Pippip Ferner: Fabulering over kamskjell.

Det startet med en øyenstikker

– Som liten var jeg en som alltid gravde i fjæra, og krabbet rundt etter maur og meitemark. Men å dra det inn i kunsten startet kanskje i 2005 med en øyestikker som falt død ned på lerretet jeg malte på. Jeg løftet den pent til side for å kunne studere den neste dag, og oppdaget at de vakre fargene i turkis var borte i løpet av natten! Jeg begynte å lure på om fargen lå i sjelen som hadde forlatt den. Da var det gjort. Jeg måtte undersøke alt rundt øyenstikkeren: myten om den, anatomien, formen, og så videre. Deretter gikk ferden videre til andre insekter og etter hvert havets insekter – inklusive noen fabulerende malerier over absurde biologiske transmutasjoner – en krysning mellom mennesker og amfibier fra havet. Det ene tok det andre.

Pippip Ferner har i nesten 15 år jobbet med kunst som koker ned til en ting: å bevare mangfoldet i naturen.

Utdannelsen tok hun i Edinburgh og ved Parsons i New York, samt Det tverrfaglige institutt i Bærum og fått faglig påfyll fra Per Morten Karlsen og Markus Brendmoe.

Pippip Ferner: Havets kakofoni transmutant.

Ble med forskere på tur

I 2012 fikk hun plass om bord på en båt fra havforskningsinstituttet opp langs Mørekysten, full av marinbiologer og geologer, som skulle forske på bunndyr, bunnforhold og miljøgifter. Toktet ga innsikt og inspirasjon til å fortsette med motiver fra havets dyp der vitenskapelige referanser ble omdannet til fabulerende arbeider rundt bunndyrenes anatomi, form og funksjon.

Pippip er medlem av «Guerrilla Plastic Movement», en gruppe som skaper plastprosjekter over hele landet.

– Jeg skal ut på et nytt tokt i 2018. Forskerne ombord er utrolig dyktige til å dele informasjon, som jeg kan bruke som underlag for min kunst. En forsker er avhengig av å presentere bevis og en sannhet. Vi kunstnere kan bruke andre virkemidler til å formidle forskningen – vi kan undre oss mer. Vi trenger ikke være så etterrettelige, bevise eller gi svar. Vi kan stille spørsmålene.

Med kunsten ønsker Pippip å skape engasjement, øke bevisstheten og kunnskap rundt plast og marint mangfold, naturen og vårt forhold til den.

Guerrilla Plastic Movement

– Plastsøppel er jo et rimelig materiale, men ikke så lett å selge. De største plastskulpturene mine er temporære, ofte i samarbeid med kommuner. De kan heller ikke bli stående over lang tid, i fare for å blåse til havs igjen.

Pippip er medlem av «Guerrilla Plastic Movement», en gruppe som skaper plastprosjekter over hele landet. Blant annet ble en midgardsorm født i Sandvika i høst, som senere krøp til Naturhistorisk museum, og skal krype videre til Miniøya i juni.

LES OGSÅ: TANKEGODS I GIPS – Samtidskunstneren Vibeke Tandberg har ryddet i studio og laget kunst av det.

Dokumenterer kunsten: en 140 meter lang plastflette som kveiles, og henges opp fra ti-meter’n på Hvalstrand bad, til en kropp eller en ball eller noe som snor seg mellom trærne i en skog.

Men tross i alle uttrykkene og arenaene Pippip beveger seg på, så koker det ned til det samme: skape engasjement, øke bevisstheten og kunnskap rundt plast og marint mangfold, naturen og vårt forhold til den.

Alt henger sammen

Hvor går grensen på hva som er bildekunst, hva som er aksjonskunst eller en plastinstallasjon?

– Noe av det jeg gjør er kanskje bare et statement, men alt henger sammen. I atelieret prøvehenger jeg bildene mine av marine dyr sammen med plastarbeidene, og ser at også dette henger sammen. Kanskje ikke en ramme fylt med plastposer, eller et trillebårhjul med rur er stor kunst, men det hører med i historien jeg vil fortelle.

Pippip Ferner lager skulpturer av plast.

Pippip Ferner aktuell frem til 2019

Frem til sommeren kan du oppleve Pippip Ferner med en plastinstallasjon og barneplastverksted under Fjordbyen Vannsportfestival på Tjuvholmen 2. –3. juni, utstilling i Asker Kunstforening – og hun er representert med et par arbeider under International Marine Debris Conference i San Diego i mars med «Guerrilla Plastic Movement». I oktober stiller hun ut i Oslo Prosjektrom og Fossekleiva Kultursenter i 2019.

Close