Klokken slår fem slag og Patrouille de France inntar Oslo-himmelen. I nærmere en halvtime gleder de åtte pilotene et måpende publikum med sylskarp og presis luftakrobatikk. Det er ingen rom for feilberegning når nøye planlagte formasjoner skal gjennomføres.
Himmelen fylles med røyk i fargene rødt, hvitt og blått og et hjerte dannes. Amors pil blir skutt gjennom av et av flyene og publikum er herved sjarmert etter en ellers spinnvill opplevelse.
Spinnvilt ble det også da Admiral P med band satte i gang kveldens gratiskonsert på Kontraskjæret. Sixpence-lua er på og rastaflettene svaier i takt med de tropiske rytmene. ”Vi skal kose oss – everything is good” sier artisten i det han ser ut mot publikumet som slapper av i gresset. Ståltrommene setter i gang og Philip Boardman, hans egentlige navn, synger seg gjennom låta ”Følelse”. Kordamene gynger i takt med reggae-rytmene. Stadig flere våger seg fremover mot scenen for å gynge sammen med bandet, spesielt når sangen ”Spinnvill” står for tur. Den er alle godt kjent med, i likhet med sommerhiten ”Kallenavn”. Mest liv blir det når Admiral P setter i gang med låta enkelte vil kalle en landeplage. ”Snakke litt” ble en perfekt avslutning på en ellers sommerfylt opplevelse.
På pirataktig vis kom bandmedlemmene i bandet Berserk Bastards slentrende inn på scenen en halvtime forsinket – med pilsen i hånda. Bak røyktåken skimtes en sjørøverhatt og frem kommer vokalisten Fredrik Andreas Juell, også kjent som kokk om bord på Jarle Andhøys skute. ”Lonesome Pirate” blir kveldens første låt og bærer preg av sjølivet. ”Ha-ha-haa” ler Juell før han henvender seg til publikum; ”Føler dere kjærleiken?”. Jakka tas på forførerisk vis av og bandet spiller sangen ”Sex changes everything”. Alex Rosén ønskes så velkommen og med armene rundt hverandre synger de ”There ain’t no time for loosers”. Rosén trer av og inn kommer selveste Sjømannskoret. ”Se på de gutta der a!”, sier Juell før han bukker foran herrene og gir hver og en en skikkelig high five. Litt gåsehud får man når bandet og Sjømannskoret sammen avslutter med sangen ”Sailing Away”.
Forsvarets Stabsmusikkorps har rigget seg til og mørket har lagt seg over Kontraskjæret. Korpset spiller storartet for et publikum som nå har økt betydelig. Høye smell høres fra festningen og alle ser ut til å snu seg. Kanonene har blitt satt i gang, lyden er overdøvende. Når smellene ser ut til å ta slutt vender publikum seg igjen mot scenen hvor Morten Abel med band på magisk vis har kommet seg på scenen. Hatten er på som vanlig. Abel er en underlig karakter med snodige, alternative dansetrinn. Disse tar han godt i bruk når introen til den kjente hiten ”Be My Lover” spilles. Publikum jubler i ekstase og synger for full hals på refrenget. Abel introduserer så korpset og sammen spiller de ”Lydia”, med rungende tuba og trompet på refrenget. Best blir det likevel når kveldens siste nummer skal spilles. Historien om en kveld i Birmingham fortelles gjennom sangen ”The Birmingham Ho” og refrenget gjentas; ”Ho hey, ho hey, ho hey”… Omsider forlater korpset, bandet og Morten Abel både scenen og et publikum som tydelig hadde håpet på mer. Men det blir ikke mer denne kvelden og fansen må si seg fornøyde.
