Gjenbrukens skattkammer - PLNTY | kulturmagasinet

Gjenbrukens skattkammer

Få minutter fra Oslo Sentrum og høye bygninger i Barcode, finner man Markveien med mindre og veldig små, unike skatter. Enten det gjelder butikker, eller ting, så vil man finne noe for en hver smak – noe for den moderne, og noe for den som lengter tilbake til 50-60 tallet.

retrolykke_06

Når du går inn til Retrolykke Kaffebar på Grünerløkka opplever du et umiddelbart mylder av ting, og deilig duft av kaffe, og alle de ulike gjenstandene har en historie.

– Min motivasjon er å ta vare på det vi allerede har, sier Tonje Fagerholm, innehaver av Retrolykke Kaffebar på Grünerløkka.

Eier Tonje Fagerheim er opptatt med å sette på plass varer. Skal de nye vasene stå her, eller skal de stå der? Etter mye frem og tilbake kommer ett nytt servise frem, og flere gjenstander flyttes på for å gjøre plass i hyllene, som allerede bugner av historiske godsaker.

Jakter intenst på retro design

Hun startet Retorlykke kaffebar i 2014 og har jaktet intenst på de designgjenstandene som nå anses som retro, men som engang i tiden var vanlig å ha i hylla på kjøkkenet, i stuen, entreen, på badet …

– Min motivasjon er å ta vare på det vi allerede har, forklarer Tonje.

retrolykke_05

Gjenbruksmotivasjon

Motivasjonen er todsidig. Den ene er ifølge Tonje gjenbruk og miljø. Hun har selv et forbud mot det hun kaller «Kina-krapp», produkter som folk kaster med prislappen på. Hun er opptatt av, og tenker på det bærekraftige samfunnet.

På Retrolykke Kaffebar opplever du et umiddelbart mylder av ting, og alle de ulike gjenstandene har en historie.

– Hvem er det som får pengene for det de har laget? Vi befinner oss i en verden hvor noen produserer ting og jobber 16 timer i døgnet, og det de tjener er ikke engang nok til å brødfø dem, sier Tonje.

retrolykke_02

Det handler også om miljøet, og da tenker hun på ting som eksporteres og fraktes lange distanser for å bli solgt andre steder i verden.

Design som ble kastet og brent

Den andre siden av motivasjonen for å drive en gjenbruksbutikk, er selve designet som ble til på 50-60 tallet. Hun mener at mye av dagens design er dårlig kopi av det som en gang ble laget. Også når det gjelder klær. Hun har et spesielt øye for formgivningen på den tiden:

– De hadde verdensutstillinger for design. Norge deltok på utstillinger med glass, keramikk, design, bestikk – vi hadde de mange utrolig gode designere på alle områder, forteller Tonje.

retrolykke_07

Hun forklarer at det tidligere var mange fabrikker rundt omkring i Norge, men at når olje- og fiskenæringen blomstret og det ble billigere å importere, ble alt lagt ned.

– Så ble alt kastet og brent.

I hennes øyne ble det beste fra de to tiårene brent, noe hun synes er spesielt når hun forteller at flere utenfor landets grenser er misunnelige på oss nordmenn.

– De er misunnelige på oss på grunn av alt vi har av «vintage mid-century», forklarer Tonje.

 – Det er noe med sjelen. Noen har tatt vare på det før deg av en eller annen grunn.

Hun forteller at design som var vanlig på 50-60 tallet er veldig populært i utlandet, og at det anses som «highly exclusive». De kan sette helt andre priser enn hva Tonje kan gjøre i butikken sin her hjemme.

– Prisene er ti til tjue ganger av hva jeg kan prise et teakbord til. Det er leit at vi her hjemme ikke verdsetter historien vår mer. Nå er det mye av tingene som forsvinner for oss.

Norsk «vintage mid-century» design forsvinner ut

Norsk «vintage mid-century» design pakkes inn og sendes ut av Norge. Utlendinger syns norsk design er spennende, og i følge Tonje skiller den norske kulturen og designet seg fra andre land. Blant annet forteller hun at Frankrike har en annen kultur innen design.

– Det er mer rustikk og industriell, forklarer Tonje.

Selv om hun syns det er synd at norsk design eksporteres, er det ikke bare negative sider ved det. Hun mener det er bra at de fine tingene blir tatt godt vare på.

retrolykke_04

– Og samtidig øker det fokuset på at ting ikke skal kastes.

Det kommer en mengde ulike kunder til butikken i Markveien. En del av kundegruppen kommer fra Japan, noe som påvirket Tonje det første året. Hun syntes det var synd at norsk design skulle sendes avgårde til Japan. Derfor er hun alltid fornøyd om hun klarer å ta med seg ting hjem igjen fra utlandet og til Norge.

Man tar bedre vare på brukte ting

– Men tar man mer vare på ting som kjøpes brukt?

– Ja, uten tvil. Det er noe med sjelen. Noen har tatt vare på det før deg av en eller annen grunn, forklarer Tonje.

Hun mener at terskelen for å sette i fra seg noe man har kjøpt brukt er mye høyere enn noe du har kjøpt billig på en kjedebutikk.

retrolykke_01

– Det er den samme verdien i å kjøpe noe brukt. Kjøper du en ny spisestol fra en produsent som selger billige varer, får du ikke gitt den bort to år etter, men kjøper du en rørstol får du igjen hver krone. Det er som en investering, for det er møbler som sjelden taper seg i verdi.

Yngre generasjonen

Noen av de beste kundene til Tonje og Retrolykke Kaffebar er kanskje ikke så overraskende den yngre generasjonen, de som er i etableringsfasen. De oppdager og begeistres av design fra en tidsepoke de ikke tidligere har vært kjent med.

 Kjøper du en rørstol får du igjen hver krone. Det er en investering, for det er møbler som sjelden taper seg i verdi.

Hun forteller at de vil ha noe unikt, og at det er mange som kommer og sier at de ønsker å bytte ut billigere alternativ med 50-talls design.

– De har bedre råd, og ønsker seg noe annet enn masseproduksjon.

retrolykke_08

Brukthandler Tonje Fagerheim mener at hvis man kan velge mellom å kjøpe gjenbruk og nytt, ville mange valgt nettopp det første, av generasjonen som nå er i slutten av 20-årene, sammenlignet med at en stor del av generasjonen fra 50-tallet ville valgt noe nytt.

Alt har med tidens historie å gjøre, og unge mennesker på 50-tallet tilhører etterkrigsgenerasjonen som ikke hadde hatt flust med penger, men tvert imot rasjoneringskort og magre tider. For dem var det å kjøpe nytt et tegn på fremskritt og å klare seg godt her i verden. Dagens unge har vokst opp under andre økonomiske forhold, og mange har derfor et annet fokus når de handler.

– De yngre har større miljøbevaringsfokus. Den er en generasjon som består av induvidalister.

Close