I samme øyeblikk som Siri Haaland Sveen sitter og tenker at hun virkelig må angripe markedet, får hun en e-post. Et engelsk firma som kaller seg Appear Here har hørt om henne og vil svært gjerne at Black Rat-merket skal presenteres i den britiske motemaskinen TopShop.
Firmaet har i oppgave å lage ‘pop up’-konsepter for den kjente motekjeden i London. Fra 4. – 17. april skal Siris «svarte rotter» presenteres som en egen håndplukket kleskolleksjon og salgsvare i den største butikken de har på Oxford Street.
Sa nei og la på. Men ombestemte seg.
Appear Here har fått høre om henne via kontakter i London, og bare det synes Siri er utrolig kult. Men hun får panikk og avviser dem med et besluttsomt «nei» på henvendelsen. «Dette har jeg ikke kapasitet eller tid til», svarer hun.
De tror jeg er et stort selskap, skriver «you guys» i meldingene og sånn. Men her er det jo bare meg
Timene går, og tankene får satt seg. Hun innser likevel at dette kan være sjansen hun ikke bør la gå fra seg. Hun tar til tastaturet og svarer at hun ombestemmer seg.
Får ansvaret på Oxford Street
Da Siri presenterte Black Rat under Oslo Fashion Week i januar 2013, ble hun umiddelbart kåret til årets nykommer. Siden har hun gjort seg bemerket i sosiale medier og ikke minst gjennom butikken Hevn i Oslo, som er flinke til å selge og markedsføre merket.
– Haha!
Latteren sitter løst.
– De ventet på at jeg skulle ombestemme meg på andre siden, sier hun. – De skjønte nok at jeg var litt uforberedt. Men de tror jeg er et stort selskap, skriver «you guys» i meldingene og sånn. Men her er det jo bare meg. Men nå når hun har forsonet seg med det dårlige tidspunktet og at hun ikke har noen ressurser, tror hun det blir spennende likevel.
– Jeg får ansvar for å passe på pop up-standen, at alt ser bra ut, og jeg skal hjelpe kundene. Hun er ganske sikker på at hun vil hente hjem nyttige erfaringer og få viktige tilbakemeldinger.
Svart og uten tilhørighet i sesonger
Nei, man blir ikke akkurat møtt med følelsen av grand enterprise hos Sir Sveen Haaland. Det er ikke mange andre å skue i lokalene i andre etasje, som riktignok er lokalisert på Karl Johan. Her er det hvitt. Og svart. Det siste er klærne som henger på stativ, foruten noen svarte rammer rundt bildene av de svarte Rat-klærne. Og en bunad på en byste.
Siris «svarte rotter» – kolleksjonen Black Rat – skal presenteres som et eget håndplukket ‘pop-up’-prosjekt i den største butikken til motekjeden Top Shop, på Oxford Street.
– Klærne er først og fremst inspirert av musikk. Jeg forsøker å være «sesongløs». Og jeg jobber svært omgående. Per nå, egentlig. Hun smiler. Er i prosess med å satse på egen dømmekraft når det gjelder hvilke plagg som kommer til å selge. Klærne blir fort utdatert om man forholder seg for mye til årstider og slikt. Det er noen spilleregler i forbindelse med sesonger hun ikke helt klarer å forholde seg til.
– Jeg tror jeg blir mer synlig om jeg ikke følger dem, sier hun.
Syr bunader og arrangerer kurs i søm
Ut fra vinduene ser man ned på gågaten og Kirkeristen og i samme gård finner man merker som Bad Norwegians og Heartbreak Model Agency, så hun er i godt selskap. Black Rat er foreløpig ikke store inntektskilden, mest et regnestykke. Hun tjener penger på å sy og arrangere kurs i bunadsøm, og det er høysesong i april.
– Men det er MEGET upraktisk at jeg skal til London i april, understreker hun. Det er da folk finner ut at bunaden ikke passer, og jeg skal holde kurs i tillegg til å ferdigstille bestillinger.
Ikke interessert i klær
– Jeg fikk symaskin i konfirmasjonsgave. Jeg er yngst av fire søsken, og ingen av dem var interessert i å sy, klarer ikke så mye som å sy i en knapp. Men mormor sydde og mor syr. Mormor fikk aldri ta noen utdanning og mor er utdannet ved husmorskolen, i kjole og drakt-søm. Et gufs av fordums kvinnekamp passerer i rommet. Men også standhaftighet. Ingen av kvinnene i familien ble stoppet av den grunn.
– Jeg har aldri vært interessert i klær, men i å sy, sier klesdesigneren, som nettopp holder symuskelen vedlike ved å sy opp kolleksjoner til visning. Neste visning blir over sommeren, i august.
Skiller seg klart ut
Siri er fra Haugesund, et sted der været ikke skåner noen uansett hvilken årstid man befinner seg i. Og mulig har hun noe av vestlendingens temperament i seg. Et rolig ytre. Ingenting her som ser ut til å la seg rokke. Og så er det noe over hennes vesen som holder et overraskelsesmoment. Hun er ikke prangende, men ikke tilbaketrukken. Hun er tilstede, skjerpet, med en kommentar på lur når man minst venter det – og så sitter latteren herlig løst. Men enn så mye hun tilsynelatende virker å passer i mengden, så er det nettopp fascinerende at hun skiller seg klart ut.
Du vet du har suksess når blikkene kommer
Hun snakker om det å bli sett i eget miljø, av bransje og kunder. Om å oppnå å bli sett, og hvordan man fortsatt holder på Janteloven her i landet. Hun synes det er på tide å plassere den på hylla.
– Den forteller meg at jeg må roe meg ned, for nå begynner folk å se meg.
– Er det farlig å bli sett?
– Om det er farlig? Nei, det er det ikke. Men folk i Norge, som vil opp og frem engster seg ofte fordi de er redde for å bli baksnakket. Men vi må se på det på en annen måte: Det er når man får skråblikk og kjenner misunnelsen brenne, at man forstår at man er i ferd med å lykkes.
Hun har en stødig tro på at hun skal lykkes. Og en sindig tro på at hun ikke skal lykkes hjemme først. Nordmenn aksepterer jo gjerne egne om de først har lykkes andre steder. Da blir det det de gjør populært også her.
– Klærne er først og fremst inspirert av musikk. Jeg forsøker å være «sesongløs».
Vil fortsette med tradisjonssøm
Selv om Black Rat skulle komme til å gå veldig bra, har hun ingen ønsker om å legge opp med å sy bunader.
– Det er gode kontraster å ha med seg. Det er viktig å holde på håndverkstradisjonen, og bunad er blitt et stasplagg. Det er teknisk vanskelig og man blir ikke utlært.
Og folk kjøper bunad. Siri er samtidig litt frustrert over at bunaden sjelden blir betraktet som et plagg, men heller som en investering.
– Det er frustrerende å oppleve at man gladelig betaler 30.000 kroner for en bunad – som blir bruker to ganger i året – og ikke kan betale 500 kroner for en t-skjorte. Vi kjøper kjoler til 49,50. Hvorfor er det ikke viktig å bruke kvalitetsklær resten av de 363 dagene i året, spør hun og regner ut at man kanskje bruker en bunad hundre ganger i løpet av sitt eget livsløp.
Lærer å planlegge, forutse og telle
Og siden det å være klesdesigner mye handler om å telle, har hun lurt på om hun skulle ta en ny utdanning innen markedsføring og slag på BI. Opplæring i lagerhold, få kontroll på produksjon og kalkulering av kolleksjoner lærte hun ikke mest om på skolen. Men hun har latt det ligge litt. Lar hendelsene styre utviklingen, og lærer av å ta nye valg og beslutninger. Det kan jo hende at livet som klesdesigner ser annerledes ut etter et besøk på Oxford Street.