Selvfølgelig! Det mener regissør Eline Aarbo. Forestillingen «Gutten som ble et insekt» handler om forventningspress mot barn. Premieren var den 22. februar på Hålogaland teater i Tromsø.
Eline forteller at responsen rundt å lage en barneforestilling basert Kafkas verk har vært positiv, men noen blir også overrasket over prosjektet. Men det er nettopp det absurde, rare universet til den velkjente forfatteren som regissøren mener passer utmerket for barn.
Gregor blir et insekt
I «Gutten som ble et insekt» er hovedkarakteren Gregor, 8 år. Han er flink på skolen, morsom og kul og har en aktiv fritid. Foreldre og nettverk forventer at gutten skal prestere godt på alle plan. Men Gregor føler seg annerledes enn andre barn. En dag orker han ikke mer og neste morgen har han blitt et insekt. Gregor aksepterer etter hvert selv sin nye identitet, men foreldrene takler ikke endringen. De blir redde, synes barnet er ekkelt. De tar avstand fra Gregor, forstår han ikke, slutter å forvente noe av ham. Etter hvert slutter de å forholde seg til sitt eget barn.
Boken «Forvandlingen» utkom i 1915
Stykket tar utgangspunkt i Kafkas novelleroman «Forvandlingen» som kom ut i 1915, der man møter en symboltung historie om en mann som går fra en tilværelse som hardtarbeidende forsørger til å bli et insekt. Den radikale forvandlingen gjør at hans nærmeste tar avstand, avskyr han og etter hvert overser han. Hovedkarakteren forgår i ensomhet og neglekt.
Tilskuerne får presentert all lyd via høretelefoner. Men barn og voksne hører ikke det samme.
– Det handler om det presset barn og unge lever under i dag. Aktivitetene fyller livene deres, de skal prestere på alle fronter. Prestasjonstrykket har ikke blitt mindre med smarttelefonene. Barn og ungdom sammenligner seg hele tiden, ofte mot noe kunstig og unyansert. Det er en absurd situasjon samtidens barn lever i, sier Eline reflekterer engasjert rundt relevansen i stykket og presiserer:
– Noen barn blir syke av forventningspresset og detter helt ut. Jeg vil problematisere hvordan vi som pårørende og samfunn egentlig klarer å forholde oss til annerledeshet.
Spennende og originale regigrep
Publikum møtes med originale regigrep, som at barn og voksne må samtale om forestillingen de har sett for å forstå handlingen fullt ut.
Samtidig som stykket retter fokus mot usunne forventinger til barn, utforskes samtidig barnets opplevelse av å ikke kunne svare på forventingene. Dette er dermed en forestilling som er ment like mye for barn og foreldre, sammen.
Eksperimentelle teatermetoder
Det var under et studie i teatervitenskap at Eline Aarbos interesse våknet for de Nederlandske teatermetodene.
– De er uttalt eksperimentelle i sin form forklarer den 32 år gamle regissøren og utdyper: I Nederland har man en tradisjon for et eksplisitt fysisk teater. Man jobber prosessorientert der skuespillerene ofte er medskapere i regiprosessen, det ble derfor naturlig for meg å ta utdannelsen i Amsterdam.
– En regissør jobber prosjektbasert. Jeg kommer fra Tromsø og det er fint å jobbe med denne forestillingen på hjemmebane. Men jeg liker dynamikk.
Siden har Eline pendlet mellom Norge og Nederland og satt opp forestillinger. Hun har blitt nominert til priser for sitt virke som regissør etter bare halvannet år i yrket.
Ingen rosa, happy ending hos Kafka
– Kafkas landskap kan oppfattes som dystert. Det ligger ikke i forfatterens register å dra til med en rosa happy ending. Hvordan formidles Kafkas alvor til barna?
– De eksistensielle aspektene har vært nøye drøftet underveis, forklarer regissøren. Barn skal også lære å forholde seg til livets realiteter som ensomhet og død, men forestillingen har mange humoristiske elementer, og alle sammenhenger forklares slik at barn kan forstå handlingen. Hvorfor det blir som det blir. Samtidig er det et svært viktig poeng at denne forestillingen og temaene i den skal starte en dialog mellom barn og voksen. Barn trenger å snakke med voksne om eksistensielle vilkår.
Tilskuerne får høretelefoner
I originalromanen «Forvandlingen» beskrives det at Gregor hele tiden forsto hva alle andre sa, mens hans nærmeste familie ikke forsto hva Gregor sa etter at han ble et insekt. Dette har regissøren løst med lydbildet i forestillingen.
Tilskuerne får presentert all lyd via høretelefoner. Men barn og voksne hører ikke det samme. Mens barna hele tiden hører og forstår Gregor, blir insektets tale uforståelig presentert for de voksne. Dermed vil forestillingen fortone seg forskjellig etter hvem du er i publikum. Eline forklarer:
– Også dette momentet er en god åpning for dialog mellom barn og voksen etter forestilling. Hva hørte du? Hvordan forsto du det som skjedde? På en måte blir dermed ikke forestillingen komplett før disse refleksjonene har funnet sted.
Gregor aksepterer etter hvert selv sin nye identitet, men foreldrene takler ikke endringen. De blir redde, synes barnet er ekkelt.
De er viktige både for stor og liten, tenker jeg. Det er et utrolig aktuelt materiale. Hva er det som gir et individ verdi, hvordan forholder vi oss til de som er krevende, som trenger noe mer og annet – til de menneskene vi ikke alltid forstår.
Regissøren liker å skifte arena ofte
Eline er i vinden og energien er høy under innspurten mot en ny premiere:
– En regissør jobber prosjektbasert. Jeg kommer fra Tromsø og det er fint å jobbe med denne forestillingen på hjemmebane. Men jeg liker dynamikk. Det er spennende å skifte arena ofte.
Gutten som ble et insekt hadde premiere 22.2.18 og spilles frem til 28. april ved Hålogaland teater i Tromsø. Forestillingen vil videre dra på turne. I løpet av våren vises stykket hele 22 ulike steder i Finnmark, Troms og Nordland.