Bønn for medfanger
Sopranen Berit Norbakken Solset er for tiden aktuell i flere sammenhenger. Hun kommer rett fra en studioinnspilling i Bodø Domkirke. Stykket, som er skrevet for orgel og sopran av Knut Nystedt, heter «Bønn for medfanger».
Teksten er skrevet av Bonhoeffer, som ble fengslet på politisk grunnlag i kampen mot nazistene under annen verdenskrig. Solset sier dette er et sterkt stykke som handler om det ansvaret vi alle har – hvordan vi forholder oss til medmennesker i nød.
Heksejakt under Norlysfestivalen
Nå er hun i gang med Nordlysfestivalen som arrangeres i hjembyen Tromsø (25.1.–4.2.18.) Her har Solset ulike opptredener under festivalen. Blant annet er hun solist i stykket «Heksejakt» som fremføres sammen med NOSO (Nordnorsk Opera og Symfoniorkester). Stykket, som er todelt, er skrevet av den svenske komponisten Rehnquist.
Hun kommer rett fra en studioinnspilling i Bodø Domkirke. Stykket, som er skrevet for orgel og sopran av Knut Nystedt, heter «Bønn for medfanger».
– Komponisten tok selv kontakt med meg vedrørende dette stykket. Det gjorde det ekstra spesielt å gå inn i materien, forteller sangeren.
Kobling til hets og forfølgelse
I første del av «Heksejakt» – «När korpen vitnar» – tar Rehnquist utgangspunkt i hekseprosessene på 1400- til 1600-tallet, da mennesker – oftest kvinner – ble dømt uten grunn til å brennes på bål for trolldom, hekserier og samrøre med «det onde».
Komponisten har fortalt at da stykket var ferdig komponert, ble hun oppmerksom på at satsens marerittekst var skrevet av Romen Rosa Taikon, som er kunstner og aktivist for romfolks rettigheter. Å vite det gjorde at koblingen til hets og forfølgelser av mennesker og folkegrupper i dag ble smertefullt tydelig.
Kulning for å lokke kyr
I verkets andre del, Solsången, anvender komponisten en tradisjonell sangform, kulning, som opprinnelig ble brukt for å lokke på kyr. Sammen med en mer tradisjonell bruk av stemmen, byr stykket derfor på sterke kontraster og nyanser i uttrykket.
– Det er et utrolig sterkt materiale å arbeide med både tematisk og teknisk, forteller sangeren. Hun utdyper:
«De som ikke er som oss»
– Den første delen av stykket omhandler forfølgelse, og at noen synes de kan sette seg til dommer over andre, brenne dem. Det er uforståelig for meg, og opprørende fordi det er så nært i dag også. Hetsen mot mennesker, de andre, de som ikke er like bra, ikke like mye verd som oss. Som ikke er oss. Hets har en massesuggerende natur. Hat og fordommer repeteres som mantra, samtidig som det vokser i styrke. Dette er sterkt beskrevet i stykket, både musikalsk og tekstmessig, sier hun.
Om den andre delen av stykket, Solsången, forteller Solset:
Om mørketid og sol
– Sola er sentral for alt liv. For oss som lever i Nord preger mørketida vinterhalvåret. Sola blir da ekstra viktig. Vi venter på at den skal komme over horisonten i januar, vi gleder oss til lyset, noen blir sterkt påvirket av mørketida. Stykket som helhet har store kontraster, lys og mørke er derfor sentralt også musikalsk sett. Det spenner fra det såre innadvendte mot det eksplisitt utadvendte og sterke.
Stemmen som praktisk funksjon
Kulning som sangteknikk er krevende, både sangteknisk og å lytte til. Dens opprinnelse, kulokken, det å rope dyrene hjem, var en måte å bruke stemmen på som hadde en praktisk funksjon og som krevde evne til å skape høyt volum med stemmen.
I verkets andre del, Solsången, anvender komponisten en tradisjonell sangform, kulning, som opprinnelig ble brukt for å lokke på kyr.
Det å jobbe med kulning som sangteknikk tar tid å beherske, forklarer sangeren, som har øvd dette opp gradvis. Hun har vært bevisst på at kulningens kraftfulle uttrykk ikke skulle gå på bekostning av det sangtekniske fundamentet.
Musikalske, ukjente sjangre
På spørsmål om hvordan publikum møter de musikalske sjangrene hun representerer sier Berit at folk noen ganger er litt reserverte mot å oppsøke en musikalsk oppsetning i en sjanger de ikke kjenner så godt. Hun er opptatt av at det er fint å være nysgjerrig.
Tørre å gi seg selv en ny opplevelse, gi seg hen uten å tenke for mye, og utdyper:
– Man trenger ikke forstå alt for å få en fin opplevelse. Kanskje er det når man litt uventet, uten for mange forventninger møter musikk, at inntrykkene blir sterkest. Musikk beriker folks liv i form av seg selv, det er ikke et felt man skal kvalifisere til å nyte.»
Fra renessanse til samtidsmusikk
Berit Norbakken Solset kommer opprinnelig fra Finnsnes i Troms fylke. Sopranen har utdanning fra Tromsø, Oslo og Tyskland. Reportoaret hennes strekker seg fra renessanse og barokk til samtidsmusikk. Hun er ofte engasjert på scener i Europa og har også sunget konserter i Tokyo, Japan og Sydney, Australia. De seneste årene har hun bodd i Tromsø og er for tiden ansatt ved Musikkonservatoriet der som stipendiat i et kunstnerisk utviklingsarbeid med prosjektet «I grenseland – de ekstreme ytterpunktene».