– Lysholderne er av gamle pokaler i sølv. De oppstod ved at jeg begynte å stable ting oppe på hverandre, sier Lise Schønberg.
Smykkene og skulpturene har vært et talerør for Schønbergs samfunnsengasjement, og brukt rett og slett som en opplysning eller protest. I 1988 opplevde Sørlandet en dramatisk oppblomstring av alger langs kysten. Livet i havet var truet, og Schønberg reagerte med å lage smykket «Algelaget» og «hvor ble det av kråkebolla» i sin kunst.
LES OGSÅ: ETT ÅR MED TROJAN
Satser på «Hummer & kanari»
Miljøaspektet og gjenbruk har fulgt henne hele veien. Dermed setter hun seg selv også inn i en kunsthistorisk tradisjon; «Found object» eller «Object trouvé» som oppstod med surrealistene på 1920-tallet. Nå har Sørlandets kunstmuseum fylt hele sin tredje-etasje med Schønbergs arbeider gjennom 50 år, en utstilling som er åpen frem til 1. april 2018. Dette er SKMU – eller Sørlandets kunstmuseum – sin største satsning i år: «Hummer & kanari».
Smykkene og skulpturene har vært et talerør for Lise Schønbergs samfunnsengasjement, og brukt rett og slett som en opplysning eller protest.
– Museet har favnet hele min karriere hittil; fra gullsmedlinjen på Oslo Yrkesskole (1964-1965) og læretid hos Emil Lytskjold i Bergen og Iver Nilsen i Oslo (1965-1968) hvor jeg tok svenneprøve. Da jeg flyttet til Kristiansand ble jeg etter hvert medlem i Norske Kunsthåndverkere, sier hun.
Kunstneraksjonen i 1974
Utviklingen på kunstfeltet tidlig på 1970-tallet fikk stor betydning for Schønbergs kunstneriske virke, og Kunstneraksjonen i 1974. Etter at hun ble tildelt et lite kunstnerstipend, startet hun verksted sammen med tre andre kunsthåndverkere.
– Foruten å smelte om og reparere, begynte jeg å lage maur, edderkopper og andre insekter i sølv. I 1981 fikk mannen min jobb i Ghana, og familien flyttet ned dit i tre og et halvt år. Der besøkte jeg mat– og woodomarkeder. Jeg deltok også i noen festivaler og begravelser som gjorde sterkt inntrykk. Her fant jeg mye inspirasjon i materialer og farger.
Hadde verksted i Ghana
Hun forteller at høvdingene i stor grad brukte «beads», glasperler av glass og porselen, laget i Europa og brukt som betalingsmiddel for blant annet slaver, kakao og gull.
Kontrastene gjennom 50 års virke er stor på utstillingen: fra svennestykket i 1968, en elegant brosje i hvitt gull og diamanter, til debututstillingen i Christiansands Kunstforening i 1979.
– På verkstedet mitt i Ghana jobbet jeg med smykker til Kunstnerforbundet og en separatutstilling i 1984, hvor det afrikanske innholdet og uttrykket ble tydelig, forteller Lise om utstillingen på SKMU, som strekker seg over 500 kvm.
LES OGSÅ: DEBUT: THEN HAM RIDERS COLLECTION
Delt inn utstillingen i ulike temaer
Utstillingen på SKMU er delt inn de ulike ti-årene, samt avdelingene «Fortellinger», «Sørlandet», «Samarbeid», «Lamper», «Sølv & emalje», «Gjenbruk», «Afrika», «Formidling» og et område for workshops.
– Er tang noe som er vanlig materiale i kunsthåndverk i Afrika?
Lise er på vei til Sør-Aftika for å finne tang til noen objekter. Der skal hun tilbringe ni uker i familiens hus.
– Hehe, nei, dette fant jeg ut selv for 20 år siden. Den afrikanske tangen er kraftig og god å jobbe med. Jeg bruker den i smykker, skjeer og objekter, ofte kombinert med sølv og emalje, som i skjeen «Tangloppeskje».
Store kontraster gjennom 50 år
Kontrastene gjennom 50 års virke er stor på utstillingen: fra svennestykket i 1968, en elegant brosje i hvitt gull og diamanter, til debututstillingen i Christiansands Kunstforening i 1979 der edderkopper, pissemaur og andre insekter hadde inntatt smykkene.
Videre kom smykker som «Rosa Panter» i 1985, er dyrekranium med en hårdusk og det mest radikale arbeidet: «Musestille» fra 2007-2008: En død mus funnet på hytta, støpt inn i plast og fattet i sølv, og plassert oppe på et bilde av operaen i Oslo med to vinger på hver side.
I 2012 kom blant annet lysestaken «It Is Better to Be Absolutely Ridiculous than Absolutely Boring» til en utstilling for å markere 50 år siden skuespilleren Marilyn Monroe (1926–62) gikk bort. Lysestaken bestod av e kvinnetorso i porselen med et rødrutet syltetøylokk, og utstyrte den med et hode, en pepperbøsse i form av en kopp fra et dukkesett, og med navnet Marilyn påskrevet.
Enkle kunstverk med historie og tittel
Schønbergs smykker er unikaer, og har oftest en historie og tittel, som du også kan bære. For ti år siden begynte hun å interessere seg for resirkulerte materialer funnet på loppemarkeder, gjenbrukssteder og i Afrika. Disse ble til veggobjekter og lysestaker med sine titler og historier: Porselensnisser, nipsfigurer, ørsmå kleshengere med stoff til tørk rundt lysestakekanten, en slange, et rør, pokaler, fargerike klør, grønne små frosker, vakre insekter, muttere og emaljerte deler i de vakreste farger danner små objekter du bare må studere.
– Det er en fantastisk opplevelse å få muligheten til å stille ut på SKMU. Og å få stille ut arbeider fra skoletiden, kunsthåndverkernes start og arbeidene jeg lager i dag!