Tankegods i Gips - PLNTY | kulturmagasinet

Tankegods i Gips

Vibeke Tandberg (f. 1967) er en av våre fremste kunstnere, som også satte det norske kunstfotoet på agendaen mens Cindy Sherman gjorde noe av det lignende ute på kontinentet med sine kunsthistoriske og samfunnskritiske iscenesettelser av seg selv.

Vibeke Tandbergs serie og verk «Living Together» i 1996 er kanskje et av norsk fotohistoriens mest kjente motiver. Det er et selvportrett, der to kvinner (henne selv) er i ulike hverdagslige relasjoner.

Men nå: åtte demonterte biljardbord, 111 avstøpninger av fryse- og kjøleskapsdører, tolv gipsrelieffer med biljardballer i ulike arrangementer. En ren deskriptiv beskrivelse av installasjonen og verket «Candy Pool» av Vibeke Tandberg. Hva handler dette egentlig om? Man må se bakover for å finne svaret. Og rett og slett ta en samtale med Tandberg selv.

Bibliografi: – Jo lengre listen over en kunstners bibliografi er, jo høyere er kunstnerens status. I denne skulpturen er lengden på listen byttet ut med vekt og høyde som målbare størrelser, sier Tandberg.

Resirkulerer objekter fra eget liv

Det handler ikke om resirkulering og gjenbruk som politisk tema, selv om verket selvfølgelig gjenspeiler en miljøpolitisk holdning, men for meg er resirkulering av eksisterende objekter fra mitt liv først og fremst brukt som en kunstnerisk metode. «Candy» er merket på hvitevaren, «Pool» er det amerikanske ordet for biljard, sier Vibeke Tandberg.

Både kjøleskapet og biljardbordet stod i atelieret hennes og hun levde med dette inventaret i mange år.

– Derav ideen til å gjøre dem om til kunst, og det var tittelen på verket som kom først, forteller hun etter at OSL åpnet hennes tredje utstilling i galleriet, sammen med utgivelsen av hennes fjerde roman på Oktober Forlag: «Eurydike Anal».

LES OGSÅ: FOTOLEK BLANT SKULPTURER

Kunstnerens status i vekt og høyde

På utstillingen finner man også verket «Candy on Tournament Blue», som viser tegninger av kjøleskap på brukte biljardduker. En ny skulptur er også med; «Bibliografi», som er en bronseskulptur av Tandbergs bibliografi fra 1992-2016, med en potte-palme på toppen.

Hvilke tankeprosesser blir materialisert i gjenstander som biljardbord og frysere i gips?

– Bibliografi er en skulptur med utgangspunkt i den samme ideen om gjenbruk, skulpturen er en måte å gjøre en kunsters status fysisk målbar. Jo lengre listen over en kunstners bibliografi er, jo høyere er kunstnerens status, men i denne skulpturen er lengden på listen byttet ut med vekt og høyde som målbare størrelser, sier Tandberg.

Åtte demonterte biljardbord, 111 avstøpninger av fryse- og kjøleskapsdører, tolv gipsrelieffer med biljardballer i ulike arrangementer. En ren deskriptiv beskrivelse av installasjonen og verket «Candy Pool» av Vibeke Tandberg.

Kunstpris på 500 000 kr  

Historien bak det nokså surrealistiske verket startet i Trondheim i 2017. Da fikk nemlig Tandberg Europas gjeveste; Lorck Schive kunstpris på 500 000 kroner, for «Candy Pool». Sammen med fire andre ble hun nominert og invitert til å lage et verk til Trondheim Kunstmuseum, som deler ut prisen hvert annet år. Hun gikk i dialog med et permanent verk i museets samling; Gustav Vigelands gipsrelieff til Helvete. Juryen sa i sin begrunnelse at «de verdsatte Tandbergs integritet, idérikdom og mot til å utfordre både seg selv og publikum».

Bilder fra Tandbergs serie og verk «Living Together» fra 1996 kan ses på Kunstnernes hus i Oslo, i utstillingen «Det felles eide» fra Oslo kommunes kunstsamling. Foto: Annicken Dedekam Råge.

Resirkulering, kun en metode

Selv har hun uttalt at «Candy Pool» er resultat av det hun kaller ett års tankeprosess, en slags gjennomgang av alt hun har rundt seg i studio og hva hun har tilgjengelig rent fysisk når hun jobber. Men hvilke tankeprosesser blir materialisert i gjenstander som biljardbord og frysere i gips?

– I utgangspunktet er verket blitt til av tittelen, «Candy» og «Pool». Etter at jeg hadde kommet frem til tittelen klarte jeg ikke se forbi den, derfor måtte jeg finne en måte å bruke biljardbordet og kjøleskapet på. Jeg måtte rettferdiggjøre tittelen. Det året jeg jobbet mot denne utstillingen lignet prosessen mest av alt en rebus der jeg hadde svaret men ikke elementene, sier Tandberg.

– For meg er resirkulering av eksisterende objekter fra mitt liv først og fremst brukt som en kunstnerisk metode, sier Vibeke Tandberg.

Resirkulering og gjenbruk er ikke temaet, kun en metode, presiserer hun:

– Installasjonen er en fortsettelse av motivasjonen jeg alltid har laget kunst med utgangspunkt i: Se på og bruke det som er nest nærliggende, enten meg selv foran kameraet, eller som nå, gjenstander jeg har i mitt liv – tømme dem for muligheter og intensjoner og lade dem med ny mening, utdyper Tandberg.

Kunstfotoet på agendaen  

Dermed kan vi se oss bakover: Tandberg startet med dokumentarfoto på Kunstakademiet i Bergen – for så å bevege seg til kunstfoto på 1990-tallet etter å ha gått ut fra Institutt for fotografi i 1993.

Skulpturene og installasjonene er bare fortsettelsen av en måte å jobbe på hvor utgangspunktet er kjent og familiært for meg selv, og som gjennom behandling kan utsi noe nytt – noe som gir meg selv ny innsikt i det jeg har jobbet med.
Vibeke Tandberg

Hennes serie og verk «Living Together» i 1996 er kanskje et av norsk fotohistoriens mest kjente motiver, et selvportrett, der to kvinner (henne selv) er i ulike hverdagslige relasjoner; som motivet med en nesten religiøs handling som å vaske føttene til den andre eller de stirrer på betrakteren med hver sin røyk.

LES OGSÅ: BESKYTTELSENS KUNST

«Candy Pool» er resultat av det hun kaller ett års tankeprosess, og gjennomgang av alt hun har rundt seg i studio og hva hun har tilgjengelig rent fysisk når hun jobber.

Endrer kursen i 2008

Det kom av et behov for å utvide repertoaret, og etterhvert var det ikke mulig å utføre eller si det jeg ville gjennom fotografi alene, forteller Vibeke.

I verket «The International Herald Tribune», hadde Tandberg 20 assistenter som satt sammen med henne og klippet ut hvert eneste av de rundt 100 000 ordene i utgaven fra 24/9-2004. Deretter ble ordene satt  sammen i kategorier som dyr, kroppsdeler eller ord som begynte på bokstaven P.

Prosjektet var et slags barnslig forsøk på å gjøre verden forståelig, og vist på galleri Klosterfelde i Berlin. Rene tekstverk-bilder som «ARSE/EARS» kom i 2013. Og teksten fortsatte å dominere Tandbergs kunstvirke: I 2012 debuterte hun som forfatter med romanen Beijing Duck, og har siden utgitt Tempelhof (2014) og Joelle Joelle (2016).

20 assistenter sammen med Vibeke Tandberg, klippet ut hvert eneste av de rundt 100 000 ordene i utgaven av The Herald Tribune fra 24/9-2004.

Kan fotoet settes sammen med installasjonene dine? Finnes det en fellesnevner?  

Absolutt. Skulpturene og installasjonene er bare fortsettelsen av en måte å jobbe på hvor utgangspunktet er kjent og familiært for meg selv, og som gjennom behandling kan utsi noe nytt – noe som gir meg selv ny innsikt i det jeg har jobbet med.

Så hva er neste prosjekt?  

Jeg er i ferd med å skrive ferdig et skuespill, deretter skal jeg begynne på en roman, og så har jeg noen fulle bokhyller på studio som er i ferd med å få et liv som kunstobjekter i en eller annen form …

Close