Men hvorfor akkurat nå? Fra den 25. mars kan du se en strikket og applikert samtidskunstutstilling med Tore Magne Gundersen på Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal. Den treffer deg overraskende og rett i mellomgulvet.
– Jeg tror vi opplever en motvekt til et digitale. Vi ønsker det fysiske, taktile, sanselige, som nettopp tekstilkunst representerer, svarer Tone Lyngstad Nyaas, ny-ansatt leder ved Bomuldsfabriken Kunsthall. Hun har i flere år vært kurator ved Haugar, og nå for utstillingen «Go on Fear Not» som henger frem til 15. mai.
En beskyttende mantel
Det er ikke for sarte sjeler å besøke vårens utstilling i kunsthallen i Arendal. Humor, angst, panikk, mareritt og estetikk strikkes og sys sammen – selv om tittelen oppfordrer deg til å ikke frykte, men gå på – et budskap som vi trenger akkurat nå.
Gundersens mange verk er påtrengende og tar plass i rommet – og i deg: øyne stirrer på deg fra flere av verkene. Blodrøde streker, et hode med tittel «Ute av verden» ala Melgaard og Picasso, med det tredje øyet dansende utenfor, en naiv Måneskilpadde som fra en barnetegning, forvrengte fugler på puter og kosete myk-dyr forteller historier uten ord.
Putene er gode og myke men har fått applikerte ansikter som ser ut til å lide seg gjennom utfordringer på innsiden og utsiden
Kappen og mantelen som skal beskytte oss, og som er det eldste plagget vi kjenner til, bringer snarere et dødsbudskap og gir en klaustrofobisk følelse, behengt med altfor tunge tekstiler fulle av minner og lodd her i livet.
Smadrete hode-trofeer
Og slik fortsetter det: Fall, utdrivelse, kniver, saghjul som truer deg, ensomme hoder som møtes i begravelser og gjenforeninger, monstre og stofflige referanser til draugen som kommer mosekledd opp av tjernet og de mange demonene vi ikke ser inne i oss.
Putene er gode og myke, der de ligger som en «ikke trå på gulvet lek» utover gulvet, men har fått applikerte ansikter som ser ut til å lide seg gjennom utfordringer på innsiden og utsiden og fjes som i alle fall ikke finner hvile ved å legge hodet på puten.
Det myke står i sterk kontrast til det spisse som borer seg gjennom sinnene. Myke stoff og sarte farger er enn annen kontrast til de ru, fattigslige og harde striesekkene – med de referansene striesekken har. Men midt i dette oppstår en slags humor, sårbarhet og et håp.
Ikke redesign
«Dødens Triumf» er en genser så uformelig og ubehagelig at vi ikke vil inn i den – selv om garnet og de klare blåfargene er slik vi er vant til å se dem i en god hjemmestrikket genser. Det kan se ut som om kunstneren har bearbeidet rester fra en gjenglemt strikkekurv eller funn på et loppemarked med gamle gensere og patch-work fra 1980-tallet. Så hvorfor og hvordan denne nerven og slaget i mellomgulvet?
Deprimerende sangtekst kan gi lyst til å danse
– Jeg husker jeg kom inn på atelieret til Gundersen på Rådhuset i Oslo og så frisen hans på 1 x 13 meter som nå løper gjennom utstilling du kan «lese» deg gjennom; en fortelling om eksistensialistiske tilstander og følelser, angst, separasjon, gjenforening og utdrivelse, forteller Tone Lyngstad Nyaas.
«Dødens Triumf» er en genser så uformelig og ubehagelig at vi ikke vil inn i den
– Verkene hans har dypere psykologiske lag som han viser på en så særegen måte med tekstile materialer. Det er delvis abstrahert med enkle naive figurer. Frisen er en slags tegneserie i tekstil. Slike arbeider har jo lange tradisjoner; fra Hannah Ryggens vevkunst, til gobeliner som kopierte malerier i barokken og renessansen. Det er et kroppslig nærvær i Gundersens kunst, som gjør at det treffer. Han kommer stadig tilbake til kappen og mantelen, nettopp dette plagget som skal beskytte oss. Et vern, og noe å skjule seg bak. Mantelen har fått navnene til nære venner, og opptrer nesten som en hud fra kroppen. Det er ladete, nære former som vi kjenner igjen, som myk-dyret – der kunstneren ofte regisserer tekstilene inn i en slags rituell kontekst, beskriver hun utstillingen.
Fra heftig maleri på 80-tallet til tekstiler i 2013
Gundersen har bakgrunn som ekspressiv maler på 1980-tallet – med heftig maleri som regjerte på den norske kunstscenen med base i New York og kunstnere som Killi-Olsen. Temaene kretset rundt vold, drifter og det seksuelle.
Katalogen viser malerier med titler som «Jeg venter i potetkjelleren» med en slags mørk menneskeform mot et gitter – der man ser forløperen til formene som i dag preger tekstilarbeidene.
Humor, angst, panikk, mareritt og estetikk strikkes og sys sammen
– Jeg mener at Gundersen har overført den ekspressive malte fortellerstilen sin til tekstil. Mange spør om dette er hans angst og indre landskap. Motivene kan ikke føres til konkrete biografiske fortellinger; men det er ingen tvil om at han forsker på det ubevisste, konfliktene i oss, skrekk-scenariene og drømmene som har sine angstmetaforer, utdyper kuratoren på spørsmål om dette er Gundersens egen angst.
En prøvepinne med blod
Et av verkene har tydelige referanser til Covid 19 situasjonen vi er i:
– Jeg bruker å si at hva slags blikk man ser ut med, er ofte (farget av) tiden man er i. Verket «Panekratoren» er nylig laget. Figuren har en slags legefrakk med et kors på og holder en stokk som kan leses som en prøvepinne med blod på. Menneskene til Gundersen jages også fra skanse til skanse i mange av bildene. Dette kan være en referanse til samfunnet i dag med marginalisering og undertrykkelse, avslutter Nyaas.
Om kunstneren:
Tore Magne Gundersen, f. 1957 i Froland, er oppvokst i Kristiansand og bor og arbeider i Oslo. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Statens Kunstakademi i Oslo og ved Mimar Sinan Universitetet i Istanbul. Gundersen er blant annet innkjøpt av Nasjonalmuseet, Kunst på Arbeidsplassen og Norsk Kulturråd. Han arbeider med tekstil, tegning, maleri, animasjon, skulptur og grafikk. Go on Fear Not er Gundersens første omfattende separatutstilling og inneholder arbeider fra de siste 8 årene av hans produksjon med hovedvekt på installasjoner, skulptur og tekstile objekter.