Dybdemåleren - PLNTY | kulturmagasinet

Dybdemåleren

Det meste av det Dag Hol foretar seg, og alt han er opptatt av, forankrer seg i strøkene på lerretene hans, nærmere bestemt i bevegelsen av penselen, som han bruker for å fremheve dybden i motivene han maler. Gjerne av havet.

Han studerer dybden i sine egne malerier, men mest av alt lever han et liv som representerer like mange lag maling som de han bruker på å gjøre et motiv ferdig – like mange lag som representerer år som arkeologer har funnet i gravhaugen under boligen hans på Berg i Oslo, like mange lag en samtale med ham som drar innom filosofi og meditasjon, religion, livet og kjærligheten.

Dag Hol har hatt tre store utstillinger i Rådhuset. En i 2002, 2012 og 2016. Han synes det er helt naturlig å ta opp temaet livet og døden i kunsten.

Det skal gå tid før vi får snakket om klassiske malerteknikker. Først, drikke mineralvann med pæresmak av indiske teglass, spise druer fra en skål på bordet, en annen med Nonstop og mintsjokolade, slik man gjør hos en trogen avholdsperson som mener at enhver trang til rus handler om å distansere seg fra det sensitive i kroppen og livet.

Les også: HANNAH RYGGEN OG PROTESTVEVEN

Balanse i menneskets seksualitet

Han i sluttfasen med å skrive boken «Satvic Kama Sutra and the Secret Diary». Den handler om menneskets seksualitet og balanse. Planen er å få boken utgitt på et utenlandsk forlag. Bildekunstneren går ikke av veien for å holde engasjerte foredrag om sine engasjement i østen, om kunsten og filosofien derfra. Han har drevet med meditasjon siden han var 19 år, noe som har en viktig plass i livet hans.

Maleren Dag Hols far var prest. Selv har han funnet sitt sted i meditasjon. Han er dypt religiøs uten å ha noen gud.

– Jeg kan meditere i 30 timer i strekk, forteller han, noe man kan forstå når man studerer detaljene i en bølge i opprørt hav på lettetet. Meditere har han gjort i nærmere 40 år. For ikke lenge siden rundet han 60, og han er lykkelig over at han er nygift. En stor bryllupsseremoni har vært under planlegging i lang tid, og boken må bli ferdig, første opplag skal gis ut da.

Spørsmålet om hvordan det er å være maler i den klassiske tradisjonen er satt på vent. Vi knasker druer og Nonstop. Tar en slurk av glasset med perlende pærevann og snakker om Gud.

– Jeg er litt sær, ler han. Jeg har holdt på i 26 år med å finne meg en ny kjæreste etter at jeg skilte meg. Nå smaker han på det å bruke ordet «kone». Og liker det.

22.000 mennesker besøkte utstillingen «Rekviem» i Oslo Rådhus i 2016.

Utstillinger i Oslo Rådhus

– Hvordan er det det å være maler i den klassiske tradisjonen i en tid som fremelsker det moderne og temporære?

Dag Hoel har hatt tre store utstillinger i Oslo Rådhus. En i 2002, 2012 og 2016. Han synes det er helt naturlig å ta opp temaet livet og døden i kunsten. Det ene eksisterer ikke uten det andre. I 2016 viste han utstillingen Rekviem. Han synes – i motsetning til mange andre, tror han – at det er mye skjønnhet i døden. Men han smiler skjevt når han forteller at deler av utstillingen var en svart kiste, – han vet at det vekket sterke følelser hos publikum.

Han hadde malt broren sin som råtten og brukt sin gode venn og lærer Gunnar Dietrichson som modell, da han ifølge Hol selv – liknet Kristus i graven. Det tredje og siste av maleriene, Tårenes dag viser en kvinne som ser utover Himalaya.

Døden er en overgang til noe annet

Rekviem betyr hvile. Han elsker rekviem-messer. Han var nylig i en begravelse i Nidarosdomen, hvor presten var opptatt av hvor ille det er å dø. Dag Hol synes omvendt. Han har sett sine foreldre dø, det kan være en fredfull hendelse. Døden har vært med ham fra han var ganske ung. Gjennom meditasjon synes han å ha fått en erkjennelse av at hinsides eksisterer. Han tenker om døden at den er en overgang til noe annet.

Les også Unni Askeland: ER JEG FIN NOK FOR DEG?

Gud, katolisisme og drømmen om å bli Yogi

Spørsmålet om hvordan det er å være maler i den klassiske tradisjonen er satt på vent. Vi knasker druer og Nonstop. Tar en slurk av glasset med perlende pærevann og snakker om Gud. Maleren avslører at han er prestesønn.

Oljemaleriene i svære formater står sirlig stablet opp langs vegger. Alt har en plass og en betydning i den gamle villaen fra 30-tallet, som er under påbygging.

Og en kan bare spekulere i om det var frigjøring fra egne foreldre som gjorde at han drømte om å bli yogi og ble opptatt av de meditative retningene – og katolisismen. I dag mener han at den katolske kirkens støtte av kunst var avgjørende for verdenskunsten.

– Mitt spørsmål er hvordan kunsten har forandret teologien, sier han.

Dybde er lag på lag

Fargene i hjemmet hans er energetiske og klare. En unorsk palett møter øyet idet man går inn i stuen, der lys filtreres gjennom stoffer foran vinduet. Fargene stammer fra reiser østover i verden.

De klare og energetiske fargene i interiøret hos Dag Hol stammer fra Østen.

Tingene han har samlet, gjerne fra India og Asia, kaster et eksotisk slør over rom som noen kan kalle rotete, andre interessante og mystiske – noen vil beskrive stilen som romantisk – med sjeselonger og dype sofaer og stoler, møbler trukket med indiske saronger og smånips av miniatyr som Buddha-figurer… Oljemaleriene i svære formater står sirlig stablet opp langs vegger. Alt har en plass og en betydning i den gamle villaen fra 30-tallet, som er under påbygging.

Tingene han har samlet, gjerne fra India og Asia, kaster et eksotisk slør over hjemmet.

Elefanten i hagen

Snart – når han bare får gjort ferdig byggearbeidene som foregår i det store, hvite trehuset hvor han har utvidet med en fløy til atelier og galleri, en leilighet og to og en i underetasjen, og fått lagt gress, hvor han bygger et pyntebasseng og har en karpedam – og muligens fått flyttet elefanten som møter deg når du går inn porten – eller kanskje ikke… da skal seremonien – som blir en blanding av buddhisme, hinduisme og innslag av kristendom – stå. I hagen. Han fridde på Valentinsdagen.

Elefanten i hagen må kanskje flyttes – men den står der og ønsker velkommen – kanskje ikke…

– Jaaa… det å være klassisk maler…

Dag Hol søker balanse i alt – et viktig element han fremkaller etter års erfaring fra meditasjon.

I Dag Hols malerstrøk finnes I.C. Dahl, Rembrandts Grottemadonnaen, et forsøk på å fange lyset,  impresjonisten i ham, beundringen for Odd Nerdrums uovertrufne teknikk, Jan van Eych, dyp religiøsitet uten en definert gud, tallenes betydning i livet og kjærligheten… punktet der skapelsen oppstår – og dypet, naturligvis – som kun kan arbeides frem med oljemaling. Der ligger sjokoladekaken han baker og dekker med bladgull … og førsteutgaven av Munchs «Syke barn» – en annen sjel som brukte maling for å beskrive at livet ikke kan eksistere uten døden.

Close