På scene øst ved Hålogaland teater i Tromsø foregår noe viktig. Et teater som dirrer. "Tobias og dagen det smalt" er en forestilling av Rimfrost teaterensemble og Jenny Svensson. Det handler om identitet. Om å ikke kjenne seg igjen i det andre tror om deg. Om å være bekymret for konsekvensene av å  være seg selv. Om å være født i feil kropp.

Når Mørket Sprekker

«Tobias er det fineste navnet jeg vet. Jeg er nesten helt sikker på at Tobias er navnet mitt. Men mamma og pappa kaller meg Cecilie. Det er ikke så rart, jeg har jo jentekropp». Teatergruppa Rimfrost tar tyren ved hornene og har skapt teater av kjønnsidentitet. For barn.

På scene øst ved Hålogaland teater i Tromsø foregår noe viktig. Et teater som dirrer. «Tobias og dagen det smalt» er en forestilling av Rimfrost teaterensemble og Jenny Svensson. Det handler om identitet. Om å ikke kjenne seg igjen i det andre tror om deg. Om å være bekymret for konsekvensene av å  være seg selv. Om å være født i feil kropp.

Det er de voksnes tabuer, faste bokser og forventninger som representerer det skumle mørket.

Tobias kjemper en kamp

Tobias har en god venninne og et levende univers i den tida dinosaurene levde. De store vitale dyrene som døde fordi en meteor la et lag av støv i atmosfæren slik at sollyset ikke kom gjennom. Dinosaurene døde av å forbli i mørket, og Tobias kjemper sin egen kamp om det vanskelige og rare ved å ikke kjenne seg igjen i portrettbildet av den Cecilie de andre ser. Det er et trangt, ensomt og dunkelt univers å streve alene i som 9-åring.

På scene øst ved Hålogaland teater i Tromsø foregår noe viktig. Et teater som dirrer.

Hvordan lager man teater for barn om kjønnsidentitet og transidentitet? Teateret har gjort en grundig reaserch.

Redningen er å bli sett. Bli møtt med åpenhet og varme. Det er alltid redningen.

Intervjuer og research

De har intervjuet en rekke mennesker med ulike utgangspunkt om deres erfaringer rundt identitet. Stykket er skrevet med utgangspunkt i intervjuene. Det merkes. For dette er ekte og solide greier. Troverdig, morsomt, trist og fint. Slik livet er.

Tobias kjemper sin egen kamp om det vanskelige og rare ved å ikke kjenne seg igjen i portrettbildet av den Cecilie de andre ser.

Barn har en aksepterende holdning til ulikheter, det merkes på reaksjonene i salen og det vises i materialet stykket presenterer. Det er de voksnes tabuer, faste bokser og forventninger som representerer det skumle mørket. Det som kan kvele barn og utrydde livsgrunnlaget.

Ikke flaut å være gutt i jentekropp

Er jeg ekkel spør Tobias? Hva vil tante mene? Det er flaut!
Redningen er å bli sett. Bli møtt med åpenhet og varme. Det er alltid redningen.

I dette stykket kommer den i form av Tobias’ venninne som setter skapet på plass og sier at det er ikke flaut å være gutt i jentekropp, det som er er flaut er å være foreldre og ikke stille opp når barnet trenger deg!

Morsomt, trist og dramatisk

Det er ikke lett å si noe fornuftig om hvorfor kunst og kultur er viktig. Mye er sagt om det, og klisjeene ligger som tettvevde snubletråder i det landskapet. Jeg burde sikkert heller ikke prøve. Det virker likevel umulig å utelate det perspektivet når denne forestillingen omtales.

Det handler om identitet. Om å være bekymret for konsekvensene av å  være seg selv. Om å være født i feil kropp.

Det er forfriskende at noe så tabubelagt presenteres så naturlig lettforståelig som dette. Det er morsomt, trist og dramatisk. Men aller mest er dette helt genial teaterkunst, levert med gnistrende timing, kompetent og overbevisende rolletolkning, respekt og innsikt. I tillegg er dette også kulturell nødhjelp. Hjerte- og lungeredning i sceneform.

Aller mest er dette helt genial teaterkunst, levert med gnistrende timing, kompetent og overbevisende rolletolkning, respekt og innsikt.

Et barn uten språk eller varme er farlig

Stykket om Tobias gir nemlig lys, språk og fellesskap til noe av det farligste og tristeste som kan skje: at et barn blir værende helt alene uten språk eller varme, med fare for å  forgå i et ensomt mørke.

Dette stykket egner seg ikke bare for barn, det er viktig for barn. Men det  er minst like viktig for foreldre og besteforeldre, som tross alt er ansvarlig for at lyset ikke er slått på, i det rommet Tobias strever i, for lenge siden.

Tobias har en god venninne og et levende univers i den tida dinosaurene levde.

Fortjener en langt større scene

Denne forestillingen fortjener en langt større arena enn scene øst på Hålogaland teater. Det håper jeg den får. Det er mange som trenger å få møte Tobias og se hva som skjer den dagen  det sprekker.

At man kan bli helt sikker på hva som er ens egentlige navn.

Skuespillere: Jonas Devold, Kristine Myhre Tunheim, Aleksander Rindestu. 
Close