Fotokunstner Erik Asla i midtstilt positur - PLNTY | kulturmagasinet

Fotokunstner Erik Asla i midtstilt positur

Foto: Erik Asla, Zanzibar 10.01am

Fotokunstner Erik Asla har en avslappet tilnærming til sine nye horisonter på fotofestivalen Oslo Negativ, som åpner 23. september. – Jeg er ikke så sinnsykt opptatt av at folk skal forstå det jeg prøver å skape, og finner at betrakterens observasjoner og inntrykk er vel så interessante som mine intensjoner, sier han. 

Erik Aslas stemningsfulle fotografier av horisonter, himmel og hav i kontinuerlig bevegelse kan umiddelbart se ut som abstrakte malerier. Silkemyke penselstrøk med en delikat, raffinert fargeskala som funker som instant dope på stressmekanismene.

Kunstfotograf Erik Asla foran bildet Great Abaco Island, 11.02am.
– Tanken på at det som blir tatt bort, er nesten er like viktig som det som blir igjen, appellerer til meg, sier kunstfotograf Erik Asla. Her foran bildet Great Abaco Island, 11.02am.

Reduserer og minimerer

– Tanken på at det som blir tatt bort, er nesten er like viktig som det som blir igjen, appellerer til meg. Jeg jobber kontinuerlig med å redusere, begrense, minimere, forteller fotokunstneren.  

Ett av Aslas bilder, nærmere bestemt Montego Bay, 9.12am., er tilsynelatende tatt rett på horisonten, i de lyseste toner av fersken og dueblått, med en vibrerende magisk utstråling, som kommer enda tydeligere frem hvis du myser på dem.

Bildet limer seg på netthinnen, og det kan fort blande seg inn i drømmer og syn i ens mentale tilstand, noe kunstneren selv ble konfrontert med på galleristens kontor da han var i Oslo i forbindelse med et kuratormøte rundt en offentlig utsmykking, innkjøp til offentlige institusjoner, foruten et møte med den japanske ambassaden ganske nylig.  

Motivene viser det samme igjen og igjen: havet, himmelen og horisonten, alltid midtstilt, fra forskjellige steder i verden

Havet, himmelen og horisonten

Førsteinntrykk av mannen bak Montego Bay, 9.12am. var en imøtekommende, action-heltaktig looking blond dude, med et stort smil og begge-bena-godt-plantet-på-jorden-attitude. Asla er opprinnelig fra Drammen. Reisen ut startet med et friår fra jusstudier. Eventyreren dro heller til Paris for å lære seg alt om fotografi. Han vendte aldri tilbake til det juridiske fakultet.

Isteden fortsatte han til USA og begynte sin karriere som assistent hos den legendariske, amerikanske fotografen Herb Ritts på 1990-tallet. Ritts var verdenskjent for sine portretter av Hollywood-stjerner, politikere og kulturpersonligheter og gjorde et dypt inntrykk på Asla. Så, etter flere år som ettertraktet reklame- og portrettfotograf begynte han for noen år siden å jobbe selvstendig og utforske et mer personlig og kunstnerisk uttrykk. 

Motivene viser det samme igjen og igjen: havet, himmelen og horisonten, alltid midtstilt, fra forskjellige steder i verden: California, Zanzibar, Jamaica, Frankrike, Spania, Bahamas. 

Erik Asla tok seg et friår fra jussen for å studere foto i Paris. Det store gjennombruddet kom med hans tredje soloutstilling, «Bevegelsens stillhet» ved Drammen museum i 2021.

Motivet utgir seg ikke for å være noe mer

Erik Aslas store gjennombrudd kom med hans tredje soloutstilling, «Bevegelsens stillhet» ved Drammen museum, i 2021. Suksessen steg til nye høyder da Erik Asla fikk seks sider i D2 der han blant annet forteller hvordan han har reist verden rundt og fotografert horisonter og kommet tilbake fra lange turer med 2000-3000 eksponeringer uten å kunne bruke et eneste bilde. Ifølge globetrotteren handler alt om lyset og Asla mener selv at han feiler 95 prosent av tiden.

Kunstkritiker i Kunstavisen, Kjetil Røed, skrev noe som sånt som at bildene har en visuell rytme som samsvarer med naturens vakre enkelhet uten forsøk på å re-designe eller eie den. Det er heller ikke poenget eller målet. Røed påpeker videre at skjønnheten ikke blir platt, fordi motivet utgir seg ikke for å si oss noe mer enn det vi ser, det er ER, og gir tilskueren ro. 

Erik Asla, Montego Bay, 9.12am. 75×112,5 cm.

Jeg er ingen provokatør

– Jeg prøver gjennom bildene min å fremtvinge en følelse, men min intensjon kan være helt forskjellig fra betrakteren som ser bildet ut fra sitt eget perspektiv og kanskje føler noe helt annet. Det er det som gjør det så spennende, sier fotografen om eget arbeid.

Kunstfolk sier ofte at du skal være mistenksom ovenfor det du umiddelbart liker, men som Erik Asla påpeker, blir vi jo alle tiltrukket av skjønnhet men har forskjellige oppfatninger av definisjonen på hva som er vakkert. Og noen ganger kan ting være både det ene og det andre. Se bare på maleren Francis Bacon, så utrolig vakker, men også så grusom. 

Med base i Los Angeles, har fotografen ingen planer om å flytte tilbake til Norge, men utelukker det ikke.

Viktigst at kunsten er genuin

Aslas kommentar er at han ikke søker etter skjønnheten som sådan, men snarere en ro og en undring. Noe som får betrakteren til å lure på hva han eller hun egentlig ser. Dette er ikke bilder av himmel og hav. Det er bilder med himmel og hav. Bildene handler mer om lys enn himmel, hav og horisonter. De er bare medsammensvorne for å skape et uttrykk, slik Asla tenker om det. 

– For meg er det nesten viktigere at det er genuint, enn at det er godt eller dårlig. Uansett, om du skaper med pensel, kamera eller meisel, så er det verdien av det du skaper som teller. Og jeg håper folk forstår det jeg prøver å si. Jeg er ikke ute etter å provosere eller ser det ikke som min oppgave å kommunisere et utpreget samfunnsengasjement. Bildene må først og frem være ektefølte. Det handler om lys. Det handler om ro, serenity, sier Erik Asla.  

Jakter på følelser, ikke det perfekte

Med base i Los Angeles, har fotografen ingen planer om å flytte tilbake til Norge, men utelukker det ikke. På spørsmål om han har noe nytt på gang forteller Asla at han prøver å glemme alt han har lært og få en annen inngang til det å se. 

– Nå bruker jeg et objektiv fra 1940-tallet. Det har personlighet, men ikke perfeksjon. Jeg er på jakt etter følelser, ikke skape noe som nødvendigvis er perfekt. Det er jo et paradoks når du har brukt 30 år på å lære deg faget.

Det nye prosjektet er, følge kunstneren, ikke horisonter. Ikke hav. Målet, sier han, er å bruke naturlandskap for å fremtvinge en følelse.

– Jeg vil skape noe genuint basert på følelser, ikke observasjoner. Jeg har jobbet aktivt med prosjektet i ett år. Og trenger minst to år til før det blir snakk om en utstilling. Slike ting må ikke forhastes. Tanken på at det som blir tatt bort nesten er like viktig som det som blir igjen, appellerer til meg. Jeg jobber kontinuerlig med å redusere, begrense, minimere. Det som forsvinner kommer til syne i det som blir til, som Knausgård skrev så fint om Munchs bilde av en kålåker, sier Erik Asla, mens smilet blir bredere og lyset glimrer i øyet.

 

Close