Fristilt. Selv om kunsten er en illusjon, så kan det være en viktig illusjon. Helle Kaarem er opptatt av å bekrefte formene, at det skal være tydelige spor etter en handling, at ting er besluttet.

Fristilt. En Viktig Illusjon.

Vi står i lokalene til Galleri Semmingsen helt ytterst på Tjuvholmen. Høstlyset ute skinner inn og stiller i det litt kaldere slaget under en skydekket himmel.

Ved siden av flere malerier er det satt en rød prikk på veggen, som antyder at maleriene er solgt, enda utstillingen bare har vært oppe noen dager.

– Du har solgt mange allerede?

– Ja, det er overveldende, nesten. Og det betyr jo at tingene får en plass, sier Helle Kaarem og er relativt fornøyd med det.

Kaarems malerier er luftige, fulle av tekstur, formene er stramme og samtidig utflytende.

Luftige, nesten ømme former

Kaarems malerier er luftige, fulle av tekstur, formene er stramme og samtidig utflytende. Det er noe lett og nesten ømt over dem, som om de har oppdrift, noe luftig og gjennomsiktig som gjør at de tar plass i rommet, ikke er påtrengende, men selvfølgelig.

– Jeg planlegger ikke hvor det skal ende, men jeg planlegger alltid veldig nøye hvor jeg skal begynne.

De inviterer deg til å ta et nærmere blikk på hva de kan tilby – kanskje en mental reise, noe du kjenner igjen når du lukker øynene, eller kanskje et lyst univers der energier treffer hverandre og kunst oppstår. Og farger har en sterk plass i motivene, og formene, ja – hun innrømmer at hum er ute etter å temme dem.

LES OGSÅ: NORWAY MODERN PÅ DOGA

Kaarem tenker at kunsten hennes ikke har tid i seg, at tilskueren selv kan velge hvor lenge de vil ta inn de visuelle inntrykkene.

– Det er abstrakt, veldig konkret. Ikke direkte avbildning, dette. Jeg jobber med å bruke grunnelementene som er farger og former for å lage visuelle situasjoner som henvender seg direkte til… nervesystemet, tenker hun høyt og assosierer at denne måten å jobbe på har noe til felles med musikk, at komposisjonen reflekterer ulike konstellasjoner med ulik vekt på ulike ting som henvender seg til tilskuerens indre liv.

Det er farger og temperaturer, bakgrunner og forgrunner og elementenes oppførsel på lerretet, som opptar kunstnerens fokus.

Er i kontakt med historien, tiden og evigheten

– Det jeg elsker med kunst er at jeg må holde meg i kontakt med historien, er ikke så avhengig av øyeblikket. Jeg føler meg ikke tvunget til å være vár omstendighetene. Det betyr at at jeg er mindre påvirket av det. Jeg kan velge å tro at det er historien, tiden og evigheten jeg er i kontakt med.

Helle Kaarem har mange år bak seg i Spania, nærmere bestemt Barcelona, hvor hun også utdannet seg til bildekunstner.

– Fristiller man seg selv mer da?

– På en måte er man mer fristilt. Selv om det er en illusjon, så kan det være en viktig illusjon. Det har vært noe av det som har tiltrukket meg med kunst og det som gjør det skremmende, at ingen har bestilt noe, at man bare lager det man selv finner på skal puttes inn i verden. Det krever en tro som det ikke er like selvfølgelig at man står opp med hver morgen. Men det er både utfordringen og friheten. Her har man makten til å bestemme hva man selv synes er viktig.

Kunsten er en dialog med livsopplevelsen, med et man opplever, sanser, velger å undersøke, livet man har levd og lever.

– Uttrykket kommer fra et sted?

– Det er en dialog med livsopplevelsen, med et man opplever, sanser, velger å undersøke, livet man har levd og lever, den transformasjonen man står i…

LES OGSÅ: INGEN HVILE FOR MUSIKKEN

Bildetradisjonen er spennende, en flat ting, hvor stoff smøres ut, slik at det fester seg til overflaten og skaper en illusjon.

Kunst der tid ikke er presserende

– Hvordan arbeider du?

– Jeg planlegger ikke hvor det skal ende, men jeg planlegger alltid veldig nøye hvor jeg skal begynne. I praksis står jeg og blander farger, tester og beslutter. Som her, den transparente som ligger bak…

Hun reflekterer over det faktum at kunsten hennes ikke har tid i seg, i motsetning til musikk, og at tilskueren dermed selv kan velge hvor lenge de vil ta inn de visuelle inntrykkene.

Kaarem er opptatt av å bekrefte formene, at det skal være tydelige spor etter en handling, at ting er besluttet.

– Når jeg selv går til bilder, som jeg jo ser mange av, så dikter jeg mine bilder forskjellig – selv. Jeg mener at jeg er en del av kunsten og en tradisjon innenfor den.

Barcelona, Oslo, Oslo, Barcelona

Helle Kaarem er utdannet i Barcelona, hvor hun studerte maleri og glassmaleri i fem år – har jobbet endel med grafikk og var og er involvert i et kunstnerkollektiv i Can Serrat, i dag stiftelse som gir kunstneropphold, i 1988 en gammel vingård i Montserrat utenfor Barcelona, som flere norske kunstnere gikk sammen og kjøpte og satte i stand.

– Det jeg elsker med kunst er at jeg må holde meg i kontakt med historien, er ikke så avhengig av øyeblikket.

Det førte til endel pendlervirksomhet mellom Barcelona og Oslo før hun kom tilbake i 2001. Da hun fikk barn i en alder av 40, knyttet det henne strammere til en hverdag i Norge. Foruten kunstnerkarrieren har hun en deltidsjobb ved Den norske opera og ballett.

– Når jeg selv går til bilder, som jeg jo ser mange av, så dikter jeg mine bilder forskjellig – selv.

Farger, former, dialog

Det er farger og temperaturer, bakgrunner og forgrunner og elementenes oppførsel på lerretet, som opptar kunstnerens fokus. Og bildenes utforming kan være avhengig av hvilke andre bilder hun jobber med samtidig. De står i dialog med hverandre. Og så støtter hun seg på de forskjellige for å ta nye beslutninger. Vi står og betrakter ett av bildene, og forklarer utgangspunktet, hvordan hun har lagt på den samme fargen to ganger, slik at det blir to former som ligger oppå hverandre… Hun er opptatt av å bekrefte formene, at det skal være tydelige spor etter en handling, at ting er besluttet.

Kanskje det handler om makt

Men uansett hvor besluttet formene er, så er det en flytende materie hun arbeider med. Lerretene ligger dermed horisontalt mens hun holder på med dem. Da har hun både en plan og et sterkt behov for kontroll.

– Det er jo en dam jeg jobber med, smiler hun og forklarer at hun kan la to farger blande seg med hverandre.

– Men ingenting flyter i hverandre?

– Nei, ikke hvis ikke jeg vil det. Så jeg er opptatt av å kontrollere tildels ukontrollerbare ting…

– Det er jo en stor oppgave?

– Ja, kanskje alt bare handler om makt… å bemektige seg… hun ler godt. Men holder en knapp på at hun er interessert i skjønnhet, hva det måtte være, og tror det kan være temming av motsetninger, slik at grunnelementene er ladet med energi som skal presses inn i en struktur, som igjen må etableres i hvert bilde.

Illusjonen om rom

Vi snakker med en bildekunstner som synes bildetradisjonen er spennende, nettopp fordi det er en flat ting, hvor stoff smøres ut, organisk, uorganisk, kjemisk fremstilt eller ikke – med lim i, slik at det fester seg til overflaten og skaper en illusjon – hun sikter til fargen som består av pigmenter og lim.

– Og illusjonen, eller til og med løgnen om rom, tvetydigheten i forhold til det romlige, er det jeg synes er uendelig spennende, sier Helle Kaarem.

Utstillingen står til 15. oktober i Galleri Semmingsen.
Close