De myke, litt Neil Young-aktige tonene, finner veien til hjertet. Men Tokyo har et bredere stemmebånd som går dypere og reflekterer at han er en tyngre og staere utgave av musikeren enn Young noen gang har vært. Og seigere.
Noe som har eksistert
Budskapet, som i det fremste lydbildet av folkrock består av gitar, munnspill og fele, akkompagneres av Tokyos myke, men også rustne og til tider lidende stemme. Det er lett å bli med inn i et landskap bestående av et nybyggerlandskap og svarte netter og stjerneklar himmel over amerikanske savanner, et liv i harmoni med indianere og oransje lys fra et bål. Tokyo illustrerer med lyd det enkle livet slik det engang var ”over there”, han utsondrer en behagelig men også strevsom enkelhet som mange innerst inne kan ønske seg. Men som ikke eksisterer lenger.
Dybde og dimensjon
Lag på lag med stemmer og ro, rytme og viskende baktepper gir dimensjon til produksjonen. Her finner man musikalsk storhet og klang, og til tider flatere og mer provoserende, tekniske lydvalg. Gjennom dette språket ber Tokyo lytteren om å skjerpe seg, høre bedre etter. Man gjør som han sier. Det er nemlig også en maskulin og krevende Tokyo som bestemmer, ikke bare myk og kjærlig; Shame On You, Rattlesnake. Men det er også en nesten sakral klang i låtene, som også tolkes som et bredt samfunnsengasjement og kanskje især uttrykker han sitt brennende samfunnsengasjement der han går til angrep på Statoils oljesandprosjekt i Canada. Det foregår i låta Alberta.
Gått en lang vei
Tommy Lorange Ottosens kritikker er svært gode når han nå står på egne ben etter at samarbeidet med bandet Starving for my Gravy er avsluttet. Det er lett å slutte seg til de mange som mener at musikeren står solid på egne bein. Han har ikke gått den enkleste veien. Tokyo hadde et viktig gjennombrudd i 2007 med albumet Octopusdrunk & Arms to Prove It og gjorde en avtale med Warner ved neste utgivelse Smear Your Smiles Back On i 2008. Men fredrikstadmannen er ingen nykommer. Tokyo ble nominert til Spellemannsprisen i ’08 og ’10, og varmet opp for Crash Test Dummies med bandet Piggyback allerede i 2001.
Slipp på John Dee
På onsdag skal Linnea Dahle varme opp for den ettertenksomme artisten og rockemusikeren på John Dee, Rockefeller. Den som er ute etter popmusikk i høyt tempo må lete andre steder enn i denne skiva. Her er det jorda og himmelen – eller Mighty Mother – som snakker til oss gjennom Tommy Tokyo.