Ja, og så var det det siste vi alle vet vi burde tenke på når vi går ut døra hjemme, det som små barn er nøye med fordi de nettopp har lært det, som ungdommen synes er barnslig fordi de mener at de kan det og voksne glemmer kanskje rett og slett fordi de har for mye å tenke på når de forlater hjemmet. Uansett synes alle den er ganske døll; refleksen. Pilotprosjektet REMERK ble presentert på Norsk Designråd i februar.
Lek med refleks
Hvorfor er det sånn at all designorientert lek med refleks er gøy? Antakelig fordi det er en lek med lys som gir umiddelbar effekt og respons. Men når du skal ha på refleks fordi funksjonen skal oppfylles: en bilfører skal kunne se deg langs veien i mørket, og han kan se deg på 400 meters avstand, nei da er det slutt på velviljen. Når bilen bruker nærlys kan sjåføren se deg på 140 meters avstand, mens uten refleks er du kun synlig på 25 meters hold. Det er som om motstanden mot bruken av refleks sitter godt i oss som bor i verdens mørkeste land seks måneder i året. Refleks ikke kult, holdningskampanjer blir dumme og vi stikker den i lomma eller aller helst, legger den igjen i skuffen, refleksen som Trygg Trafikk stikker til oss i beste hensikt.
Så, vekk med all tradisjonell tankegang. Farmhouse er et kreativt senter lokalisert i Sogn og Fjordane. Fra å være på stedet hvor fylkesordfører Åshild Kjellsnes hvert år delte ut omlag 100 – 200.000 kroner for å få produsert reflekser og holdningsskapende arbeid, forsto hun en dag at noe helt annet må gjøres.
– Kan vi gjøre dette på en annen måte, spurte hun seg selv og Fjordane Trafikksikringslag, som var lei av at refleksene havnet i skuffer og skap istedet for på veien, i mørket.
– Vinner vi ungdomsgruppen, de som er mest ulykkesutsatte?
Farmhouse satte igang tankeprosesser, analyser, idéutvikling og involvering av målgrupper ble det tydelig at det var flere utfordringer som meldte seg. Refleks var ikke kult, svaret var klart. Da begynte man å skule mot klesbransjen, kanskje de kunne bidra med noe.
Refleks matcher ikke!
– Det satt langt inne hos svært mange norske klesprodusenter å bli med på REMERK-prosjektet, forteller Elisabeth Stray Pedersen fra Farmhouse.
– Refleks er ikke et førstevalg hos klesprodusentene, sier hun. Men prosjektet som nå var startet og i gang stoppet ikke med det. Hvordan kunne man oppnå at ungdom tar på seg et kult plagg som også redder liv? Og hva med de voksne som gjerne vil være litt kule også? Tall viser at bruk av refleks reduserer fare for å bli påkjørt med 85 prosent. Og de samme tallene viser at det er ungdommen som er mest utsatt. De mellom 15 og 24 år er overrepresentert i trafikkulykker, og utgjør 12 prosent av befolkningen. Så hva gjør man når det som kan bidra til å redde liv er «yellow, ugly and dosen’t match anyting»?
En utfordring på myndighetenes side, er at refleksbruk er bygget på prinsipper om synlighet. Det betyr at lek med refleksmaterialer som effekter i plagg ikke er nok dersom hensikten er å blir CE-sertifisert. Sertifiseringen sørger for at plagget et godkjent som livredder, og i et eventuelt tvistemål om forsikring og lignende, vil bruken av definisjonen «livreddende plagg» kunne være avgjørende for utfallet. Dette balanserer på en egg, eller kolliderer gjerne også med klesdesign-tanken om at et plagg må være tiltalende. Etter leting høyt og lavt, kom Ricco Vero og Moods of Norway på banen.
Stay Reflective
– Vi i Moods elsker å leike, sier Simen Staalnacke, eier og designer i Moods of Norway. Han og partner Peder Børresen har gått til oppgaven med stor energi og markedsfører den livreddende jakken under slagordet «Stay reflective». De ser for seg at jakken skal synes i strobelyset på discoen på afterski, for deretter å frakte eieren synlig hjem til sengs.
Video: Farmhouse
– Du ser også bra ut når du blir tatt bilde av, gliser Staalnacke og blir alvorlig når han snakker om utviklingen av plagget.
– Dette er ett av de mest tekniske plaggene vi noen gang har laget. Jakken er vanntett og er flere steder dekket med 3M refleks. Deretter har vi funnet en reflekstråd som er vevet inn i stoffet, den ligger ikke på utsiden.
– Vi jobbet med design her, forteller Børresen, og sier at designteamet besluttet å hente inspirasjon fra engelsk pin-stripes, som er overført til en herreparkas.
– Måten refleksmaterialet er brukt på, blir dermed som en del av selve plagget. Men det var ikke nok refleksjon i jakken til godkjent CE-sertifisering, så vi la på bånd nede, på ermene og på skuldrene, sier han. Nå er det slutt på den lille dingle-dangle refleksen som henger ut av lomma.
Får frem kvinnelige konturer
Ricco Vero har jobbet med sofistikerte linjer og ikke minst løsninger på hvordan refleksen kan benyttes som effekter i ytterplagg. Blant annet har de valgt å legge refleks på beltet og beltestroppene, i tillegg til refleks som en del av mansjettene på ermene og skulderstykker. Refleksen fremhever kvinnelige linjer, og effekten blir tøff og nytenkende! Strikketråd i refleks har også vært forsket på, av den kjente klesdesigneren Camilla Bruerberg.
Måtte gi for å få
Prosjektet har vært dyrt å utvikle, bare Sogn og Fjordane fylkeskommune har brukt omlag 2 millioner på prosjektet, til tross for at det er flest folk på landsbasis som bruker refleks i deres distrikt; 43,7 prosent mot 7,5 prosent i Oslo. En CE-sertifisering er også kostbar, og er en kostnad som bæres av klesprodusentene.
– Jeg drømmer om en genser med stjernehimmel med LED-lys i seg, der stjernene skytes ut i ny og ne, sier tilhører Trond Strand, og forklarer at han kjenner til at det forskes mye på LED-lys i bekledning, såkalte smarte tekstiler. Neste skritt for REMERK-prosjektet, er å modernisere standarder og lover som ikke er tilpasset innovasjon av reflektive materialer.