– Det må sees i sin helhet, sa en besøkende som var der samtidig, som mente at en ikke måtte gå inn i hvert enkelt verk av de utallige som henger på fargesprakende vegger på Henie-Onstad-senteret i disse dager.
Det lille i det store
Men kanskje er det nettopp de enkelte arbeidene som gjør helheten interessant. Det at det er så mange av dem, det at de er så vidt forskjellige. Olav Christopher Jenssen er en kunstner du kanskje ikke vet at du har sett, du vet ikke hvor stor han er internasjonalt. Men du har sett arbeidene hans, og du har lagt merke til dem, om enn ubevisst.
Alle verkene som vises er tegnet. Gjennom tegningene får vi være med på en kunstners reise i prosesser, lek og tankefullhet, eksperimentering med farger og former, vi ser hans kunst gjennom fettstifter eller blyant, blekk, vannmaling, ja, rett og slett representerer utstillingen endel av det uferdige skissematerialet og søken som er en stor del av en kunstners liv. Eller kanskje til og med bare et uttrykk for kjedsomhet, der og da. Det er det lille i det store som her må oppleves.
Magien i materialene
Alle som driver med visuelle uttrykk burde se denne utstillingen. I den digitale hverdagen der ingen kan klare seg uten datamaskin, vil man her oppdage magien i hvordan materialene blyant eller fettstift og papir spiller sammen. Dette er Jenssens samlede streker gjennom de siste 30 år, notatblokk-antegninger, anekdoter og betroelser.
Ifølge Nasjonalmuseet hadde Jenssen sitt gjennombrudd under Dokumenta-utstillingen i 1992, med serien Lack of Memory. Deretter har han stilt ut på anerkjente europeiske museer og gallerier. I dag er han beskrevet som en av våre største samtidskunstnere, og det et sies om Jenssen at han tidvis ser til litteraturen for å få inspirasjon, eller så henter han fragmenter av tekst som han innlemmer i bildene sine. Flere spor av tekst ser vi også utstilt på Høvikodden.
Kunstneren jobber og bor i Berlin og Båstad i Sverige. Han ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og deretter Statens Kunstakademi fra 1980-81. Han studerte i New York i 1981-82 og i Berlin 1982-83. For det meste arbeider han med abstrakte, syntetiske landskap. Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet/Museet for samtidskunst. Fra 1997 har han vært som professor i maleri ved Hochschule für Bildende Kunst i Berlin.
Fargerikt presentert
Olav Christopher Jenssen er kjent for sine fargerike malerier i abstrakte former. På Henie-Onstad senteret har han nærmest overført maleriene til de store veggene ved å male dem, som en del av utstillingen. Klare, fargerike flater skaper et bakteppe for de mindre enhetene som er hengt på veggen som som må oppleves hver for seg. På en måte er det som om man beveger seg fra kapittel til kapittel i kunstnerens liv, gjennom farger og organiseringen av bildene. Her overlates ingenting til tilfeldighetene.
Utstillingen gjør deg glad. Men hvorfor? Man blir rett og slett glad
av å se arbeid i progresjon, arbeid som idé og arbeid som kanskje aldri ble noe av i en kunstners liv og virke, arbeid som muligens bare var et hvileskjær på vei til neste nivå. En opplever det motsatte av det utviklede, det perfekte. Det ferdige og uferdige får tilskueren til å resonnere over at de er en del av sitt eget liv, og at alt stadig er prosess, at ingenting er perfekt. Olav Christopher Jenssen er jammen raus.
What works on paper – really works for me!