Det har vært et spørsmål om den rotløse punken døde i verden og i Norge, da vokalist Johnny Rotten dramatisk forlot det berømte, engelske punkebandet Sex Pistols på en turné i USA, bare seks måneder etter at de hadde opptrådt på Pinguin Club i Oslo i 1977. Utagerende oppførsel og forvrengt gitarlyd hjalp ikke mye da bandet på en USA-turne i 1978 gikk fullstendig i oppløsning. Det hjalp heller ikke at bandet kranglet internt så busta føyk. Lite hjalp det at tilhengerskarene til bandet var fiendtlig innstilt til det meste i samfunnet. Eller at amerikanske myndigheter lenge hadde vegret seg for å gi Visa til bandmedlemmer med kriminelt rulleblad. Sex Pistols raknet da Rotten forlot konsertscenen i San Francisco etter én låt, skuffet over Sids heroinavhengighet og manager Malcom McLaren, som senere innrømmet å ha arrangert flere konserter på klassiske «redneck-steder», for å få opp temperaturen og egge til aggresjon på konsertene.
Punken lever
I motsetning til hippiebevegelsen – ungdomsopprøret på 60-tallet med langt hår og en intellektuell tilnærming til livet gjennom avansert psykedelisk musikk – kom punken som den rake motpol til blomster og protester. Punk var det som nå røsket opp i restene av det hippiebevegelsen var blitt akseptert for. I motsetning til hippiene klippet punkerne håret, de farget det, de bleket det, brukte tettsittende, sorte klær. Musikken var enkel og rå. Men den gjorde ikke det. Døde, altså. Da Rotten dro. Den lever ennå. I beste velgående, viser det seg, den har tvert imot utviklet seg.
Baby Hollywood vil ikke settes i bås
Linn Solemdal Andersen (27) er vokalist i punkrockpop-bandet Baby Hollywood. Bandet, som tidligere het Cross Eyed Mary, fikk i hjemmelekse å tenke på de teiteste ordene de visste om da de ønsket å bytte navn, og dette ord som «baby» og «Hollywood» var to de jobbet videre med.
– Ordene symboliserer ironi og humor for oss, vi er fargerike på scenen og vi ønsket et navn som gjør at vi står friere, ikke så lett settes i bås, sier hun, og lar bandet være et eksemplet på at punkbevegelsen kommer til nytte på 2000-tallet.
– Punken var en tung politisk bølge som har hatt en viktig rolle for politikken. Det er spennende å være inspirert av den. Vi velger å ta punken et steg videre og leke med sjangeren, sier hun og definerer bandet i en lysere tone enn den mørke, dystre punken opprinnelig kommer fra. De fenges av el-instrumenter og slagverk, den rå sounden.
Melodiøs punk om one night stands og religion
– Jeg synger melodiøst i forhold til punk, men i kombinasjon med instrumentene blir det et sound vi liker, sier Andersen. Hun legger ikke skjul på at hun har til hensikt å bruke punksjangeren til å formidle politiske budskap, og da især kvinnekraft, kvinners rettigheter, men også gjerne temaer som har konsekvenser for livet selv. Tekstene kan godt handle om en one-night-stand – eller religion, sier hun, og fører dermed tradisjonen videre fra kvinnelige punkere før henne, som Siouxsie Sioux eller Patti Smith.
Nordmenn kan bli mindre selvopptatte
Mest av alt tror hun at nordmenn trenger å åpne sinnet – ikke fortsette å være så selvopptatte, eller å identifisere seg med alt de kjøper fremfor hvem man er, slutte å være så opptatt av å få.
– Punken var en tung politisk bølge som har hatt en viktig rolle for politikken, sier Linn, vokalist i Baby Hollywood
– Hvis alle gir, så kommer man til å få utrolig mye tilbake, sier hun, som for tiden er i studio og spiller inn en EP og skal slippe en singel før jul. Linn Andersen tror at om det er nok personer som henne, som kjemper imot mental tomhet, må samfunnet snu og finne nye verdier. Fortsatt ingen rikelig grunn til å gruble over punkdøden, med andre ord.
Fra garasjerock til punk
Punkrock utviklet seg fra det som først ble kalt “Garage Rock”, rett og slett rå og upolert musikk spilt av amatører, band som øvet i garasjen. Noen band besto av tenåringer fra den amerikanske middelklassen – de kom gjerne fra forstedene, men noen kom også mer urbane strøk. Allerede i 1958 kunne man se tegn til at punkrocken var i utvikling. Referanser er låter som “Tall Cool One” (1959) av The Wailers and the “Louie Loiue” av The Kingsmen (1963) var noen av de viktigste formgiverne til den tidlige punken. The Wailers kom fra Tacoma utenfor Washington og ble populære for sin blanding av R&B og Chuck Berry rock. De var en av de første bandene som ble definert som et garasjerockband.
Punk Rock kom fra Garage Rock, som utviklet seg fra Surf Rock på USAs vestkyst.
Fuzzbox og frynsete garasjerock basert på surfrock
Garasjerocken ble populær i USA og Canada, og fikk sin høytid mellom 1963 og 67. Det var den upolerte lyden som fenget, som fra strenginstrumenter ofte ble forvrengt gjennom en «fuzzbox». Garasjerocken, som jo handlet om at bandene møttes og faktisk øvet i familiens garasjer, var influert av Surfrock. Den kom – som navnet indikerer – fra vestkysten i USA i de sørlige statene i California. En tidlig inspirator og grunnlegger for sjangeren var Dick Dale, som var revolusjonerende fordi han blandet musikk fra hele verden inn i surfemusikken, som var en instrumental sjanger, ofte drevet av elgitar og saksofon. Det var en lang vei fra punkens kime til Sex Pistols modne lydbilde på Pingvin Club i Oslo i ‘77, da punken var på sitt ypperste, i godt selskap med The Clash og The Damned i England, The Ramones og Television i USA.
God Save The Queen
Til tross for en karriére på omlag to og et halvt år, regnes Sex Pistols som punkens opphav i Storbritannia, selv om den allerede var sprunget ut i USA. En inspirasjon og et forbilde for Pistols var The Ramones, hvis siste bandmedlem gikk bort sommeren 2014. Sex Pistols, mest kjent for dårlig og provoserende oppførsel, banning på TV, fyll og bråkete konserter og slossing, utga singelen «God Save The Queen» i 1977. Den ble oppfattet som angrep nasjonalismen og monarkiet i England. Bandet gjorde punk verdenskjent til tross for spinkle avkastninger, skarve fire singler og ett studioalbum.
Tom Skjeklesæther skrev for Halden Arbeiderblad da han formidlet stemningen fra Pinguin Club i 1977. Sitatet er hentet fra boka «Tre grep og sannheten», som forfatter, punkmusiker og Rockheimkonsulent Trygve Mathiesen ga ut i 2007:
«Gruppens musikk er enkel, rå og brutal. Rå og brutal er også dekkende for de tekster Johnny Rotten «vråler» ut. Tekstene er fullstendig kompromissløse; død, anarki og ødeleggelse er eneste løsningen. I tillegg til musikken er selve sceneopptredenen temmelig sjokkerende. Konserten forløp heller ikke uten dramatikk. 10 minutter ut i konserten suste en ølflaske gjennom lufta og Rotten ble truffet i ansiktet. Resultat, bassisten begynte straks å slå løs på publikum med gitaren.»