– mmmm! Hva er det i den?
– Det er lime, sitron, vanilje og ingefær…. Man kan se på fjeset til Knut Bry at han liker hva det smaker. Det er hans egen oppskrift.
– Og salt og brunt sukker, minner Astrid Hilde Semmingsen om, gallerieieren.
Vi drikker av fine vinglass på bakrommet til de utvidede lokalene til Galleri Semmingsen, med adresse Fru Kroghs Brygge, helt ytterst på Tjuvholmen. Fotograf Knyt Bry er utstillingsaktuell med et crowdfunding-prosjekt i Kenya som kalles «Coming Together Naboisho».
Knut Bry, en av de aller mest kjente
Knut Bry regnes i dag for å være en av Norges mest kjente fotografer. Han startet karrieren som ung mann da han kom til Oslo fra Hallingdal og jobbet som kokkelærling. Da han hadde et halvt år igjen, droppet han ut for å begynne å lage moteklær. Og det var da han tok bilder av modellene han skapte, at fotointeressen startet.
Det er lett å føle seg velkommen og avslappet i hans nærvær. Den vennlige stemmen er rolig, i motsetning til hans ellers rastløse vesen.
Men han sluttet også å lage mote og dro til Paris. Her jobbet han litt som modell, men ler mest av at han er antakelig den eneste Vogue har kappet hodet av i en moteserie.
Slo gjennom som internasjonal motefotograf
Han var værfast der i mange år, og slo gjennom som internasjonal motefotograf. Han gjør mange oppdrag for det amerikanske magasinet Condé Nast Traveler og har deltatt i en rekke bokutgivelser, hatt utstillinger på blant annet Stenersen- og Vigelandsmuseet. Knut Bry har vunnet mange nasjonale og interansjonale fotopriser, blant annet «The American Photograper», i kategorien mote.
Sårbart land i Kenya
Det er lett å føle seg velkommen og avslappet i hans nærvær. Den vennlige stemmen er rolig, i motsetning til hans ellers rastløse vesen. Han snakker til alle som om han hadde kjent dem et helt liv. Synes kanskje ikke det er så viktig å opptre blasert selv om han har lagt verden for sine føtter.
Det skulle aldri bli noen utstilling av dette. Meningen var at han skulle lage en 3-4 bilder som skulle selges på en auksjon. Men det har vokst, engasjementet har vært stort.
Akkurat nå sirkler Knut Brys konsentrasjon om sårbart land i Kenya i Afrika, nærmere bestemt i Masai Mara. Det var i januar at Bry pakket snippsekken, og dro med kamera rundt halsen til Kenya, til Svein Wilhelmsens prosjekt Base Camp Explorer & Basecamp Foundation, og engasjementet i #comingtogehter, som har som hovedformål å bevare dyreliv og sameksistensen med menneskene gjennom Masaienes forvaltning.
Gammelt vennskap og en kampanje
Bry og Wilhelmsen har kjent hverandre lenge, helt siden fotografen tok bilder av de første elektriske Think-bilene til en reklamekampanje. Wilhelmsen var investor, tilbake på 90-tallet. Siden har han solgt seg ut av livet som forretningsmann og viet seg til dette prosjektet, som en av flere partnere, og flere Base Camp Explorer leire flere steder i verden.
– Han spurte om jeg ville komme ned for å dokumentere prosjektet. Jeg hadde aldri vært i Masai Mara, sier Knut Bry. Det skulle aldri bli noen utstilling av dette. Meningen var at han skulle lage en 3-4 bilder som skulle selges på en auksjon. Men det har vokst, engasjementet har vært stort.
Masaiene eier landet og driver riktig
– Hei! Velkommen! Knut Bry hilser menneskene som kommer inn i galleriet, prater, viser folk rundt, forteller om Afrika, snakker om bildene.
Svein Wilhelmsens engasjement gjennom Base Camp Explorer & Basecamp Foundation, som har som formål å bevare dyreliv og sameksistensen med menneskene gjennom Masaienes forvaltning
– Jeg tror jammen jeg skal hente hengekøya, mumler han betenkt presenterer en teori om hvor den kan henge i lokaler mens han fortsetter å fortelle om Masaiene, som etter hans mening driver territoriet sitt på helt riktig måte.
På en måte er rovdyrene deres fiende, men samtidig er rovdyrene og Masainene knyttet nært sammen. Prosjektet går ut på å hindre at de ville dyrene gjerdes inn når de bør ferdes fritt over landet. Derav kommer også kampanjenavnet «Coming Together».
Et folkeslag som synger
Etter vernissasjen for noen dager siden, hvor representanter fra Masaiene var tilstede og sang, påfulgte en crowdfunding-middag på hotellet ved siden av, nesten hundre mennesker betalte 3000 kroner for billetten. Midlene går uavkortet til prosjektet. Og en nettside hvor crowdfunding til prosjektet pågår, kan du finne her.
– Det var ekstremt frodig da jeg var der. Det hadde regnet masse. Normalt vil det være beige farger og svidd gress. Bildene på veggen viser afrikanske dyr, mennesker og natur. Knut Bry peker på det vi kan tolke som et favorittmotiv han kaller «Sjiraffparasollen». En sjiraff søker tilflukt under et ensomt tre på savannen.
Med Olympus-kamera rundt halsen
Knut Bry liker det enkle. Det gjenspeiles også i fotoutstyret. Fotografene prater om det, og Bry ytrer at han aldri har fortstått hvorfor man skal drasse på store lamper og bruke flash i Norge – med det lyset – i alle fall sommerstid. Men han er ikke så teknisk, synes han selv.
Han har et lite Olympus-kamera rundt halsen, og bildene i utstillingen er skutt med dette. Lyset i enkelte av bildene er skapt av en Toyota Landcruiser. «Man tager hvad man haver». Han viser portretter av Masaier på telefonen som kun er belyst med hodelykt. De er magiske, men dessverre ikke med i utstillingen denne gang.
– Det er ikke mye flakking i blikket der i gården, sier fotografen ettertrykkelig.
Vi tar gallerirunden og stopper ved bildet som viser Masaiene ved et bål. Bry forteller om hvordan de synger til hver og en de møter, spontane sanger om personer, bryllup eller død. Alt er intuitivt.
– De flyr ikke akkurat rundt med notehefter, flirer han, og snur seg mot nye ankomne i lokalet:
– Dere kjenner hverandre, ikke sant? Han slår ut med armene.
Fotograf med herlig humor
Bry er som vinden, straks er han der, straks et annet sted, og journalisten fra Plnty blir sittende og småprate med en av gallerigjestene. Petter Hagelund har jobbet med Bry i en annen sammenheng.
– Så mye som folk reiser, kan de kanskje oppsøke andre steder for å se og lære noe nytt, forlate stranden og baren, sier han og vil at folk skal reise til Masai Mara.
– Han har mye herlig humor, og under opptaket laget han mye moro, forteller han – sveivet kamera rundt hodet – tar ikke ting så høytidelig.
– Er vi nordmenn selvhøytidelige?
– Som turistnasjon er vi blitt spurt om hva vi ser på som våre styrker. Og da svarer nordmenn at de er stolte av kulturen, naturen og moralen. Hagelund humrer. Han forstår godt det med naturen. Men kulturen og moralen …? Når ble Norge en kulturnasjon, undrer han.
Norge i møte med andre kulturer
Praten går om verdifulle møter med andre kulturer, hvor åpne mennesker er, ganske forskjellig fra vår norske natur. Men også om hva nordmenn tenker om seg selv. Knut Bry trives veldig godt med å reise for å møte mennesker i andre kulturer.
– Det er da vi ser hvor ekstremt privilegerte vi er i Norge. Vi kan godt engasjere oss litt, sier han.
– Så mye som folk reiser, kan de kanskje oppsøke andre steder for å se og lære noe nytt, forlate stranden og baren, sier han og vil at folk skal reise til Masai Mara. Masaienes overlevelse avhenger av god turisme. Selv lå han i telt nr. 5 i Base Camp – ute, på en day bed og syntes det var nydelig å høre på regnet.
Alle jobber gratis
– Denne utstillingen ble til veldig raskt, forklarer gallerist Astrid Hilde Semmingsen. Samtidig som hun fikk tilbud om et lokale som har gitt henne ekstra plass i sommer, ble hun spurt om å holde Knut Brys utstilling.
– Dette er et non-profit-prosjekt, forklarer hun. Ingen tjener penger på dette. Hun viser frem et bestillingsskjema som kjøper fyller ut før det sendes direkte til FotoPhono, som trykker bildene. De får dekket produksjonskostnader, ellers jobber alle gratis og pengene går til «Coming Together ».
Knut Bry danser rundt en familie som nettopp er ankommet, og som nå har sett på alle bildene.
– Bli med over her – vi må ha et familieportrett …!