Flyplassmat og køer til side. En gang i livet har du sikkert lært at et nettverk har en verdi. At alle bekker små blir en stor Å – eller at en bevegelse starter med at noen gjør noe og får med seg mange. Det amerikanske denimmerket Levi’s har levd etter å påvirke nettvkerkene bestandig. Huk tak i den peneste og kjekkeste jenta og gutten i klassen, og se – aller følger etter i flokk, gjør og adopterer samme stil. Levi’s tjent store penger på forbilder og tilhengere. Nå gjør Ralph Lauren det samme.
Prinsippet om hvordan noe gror i et nettverk
Jeg vil gjerne snakke om hvilken påvirkningskraft det glansede flyplassmagasinet jeg sitter med i fanget har på meg og andre, et magasin jeg har plukket opp på flyplassen på vei til sydligere breddegrader for å fange opp noen uavbrutte stråler sol denne sommeren. Der står det ingenting om norsk design. Det slår meg at vi har mye å gjøre i forbindelse med å vise frem vår egen designverden, for oss selv og andre.
Kjenner du og jeg hundre mennesker hver, og hver av de kjenner hundre, da har ditt forhold til norsk design noe å si – om du er bevisst og kjøper det, vil du snakke varmt om det – også nettopp når du er turist i andre land og promoterer hjemlandet ditt. Det du bringer med deg i kofferten når du skal ut og reise, har altså mye å si og kan få viktige ringvirkninger for norske designere. Og kanskje er det på tide å gi dem et løft, innse at det de skaper virkelig har verdi og kvalitet.
Cathrine og jeg reiser
Cathrine Hammel reiser med meg i kofferten. Jeg elsker chiffonskjørtet som like gjerne kunne vært brukt med tåspissko på en scene. Men med en kul topp om sommeren og sandaler eller en høyhalset sort ullgenser og høye støvler om vinteren, er skjørtet like eventyrlig. Jeg kan bruke det til alt, og det gjør meg stolt av å være norsk.
Ikke nok med det. Blant Tiger of Sweden og Henrik Vibskov-plagg i garderoben, tar jeg i tillegg med både Kristine Vikse og Tina Haagensen på tur. Herlige, flagrende silkestoffer gjør seg godt i varmen. Men jeg kimser ikke av en retro-dansk kjole fra 60-tallet eller en vintage skjorte. Hele poenget er at det fins unike plagg i garderoben.
Vi forbrukere er bølgen
Som enkeltperson kan man gjøre en forskjell. I sommerens virr-varr av feriereiser og sommerturister, er vi en del av en bølge som flytter informasjon fra ett sted til et annet. Vi kan fokusere på å prate om emner som levekår, skattenivå, mattradisjoner – eller norsk design. Så det vi har med i kofferten når vi reiser, til naboland eller fjerne verdensdeler, er avgjørende. Det sier noe om vår historie.
I det glansede magasinet jeg har på fanget blir jeg lykkelig over å finne en artikkel om Tromsø som destinasjon. Det er så mye Norge har å by på av alt som er eksotisk. Også av klesmerker, som kan få spalteplass.
Herlige Håvarstein faller over hoftene
Herlige, frekke Håvarstein, et fasongsydd skjørt som faller elegant over hoftene, har også fått plass i kofferten. Stor eller liten, det er svingen over magen og det at enden fremheves som en elegant kroppsdel, som gjør designet interessant og svært anvendelig. Også at jeg har fått et helt unikt plagg, hvor selv stoffet har en historie.
Inspirert av en forestående 100% Design som skal gå av stabelen under London Design Festival i september, innser jeg at klesdesignere ikke har en slik arena å vise seg frem på. Designerne som lever av design, må gjøre mer for å markedsføre seg uhemmet slik at vi, forbrukerne, omfavner det særegne norske, kjøper det i butikkene, hos designerne. Men skal forbrukerne virkelig bite på for alvor, må vi slutte med å presentere designskapte souvernirer på flyplassen. Det må bli omvendt. Souvernirbutikken må selge ærlige, norske designprodukter.
Norsk design er norsk bondevett
Norsk design har noe spennende og subtilt og lavmælt humoristisk, ofte historisk og svært kreativt over seg. Jeg velger å si at norsk design kommer fra den norske folkesjela, fra bondevettet, fra naturen omrking, er funksjonalistisk.
Skal Norge skal ta den plassen noen designmiljøer øyner i internasjonal sammenheng, må vi nordmenn anerkjenne norsk designindustri for alvor. Vi må kjøpe norsk. Ikke svensk, ikke dansk. Vi må støtte opp om norsk klesindustri, kjøpe norskdesignede møbler og interiørtilbehør.
Har trøbbel med å samarbeide
I august går en såkalt norsk moteuke av stabelen. En moteuke som egentlig ikke eksisterer, men som fungerer som fantomsmerter for bransjen; ett og annet arrangement nekter å gi slipp som en del av et tenkt fellesskap. Noen har klort seg fast og kan, eller kan ikke, etablere noe ytterligere enn et relativt stigmatisk utvalg norsk klesdesign.
Norsk design. På vei ut i verden
Det er ikke lenge før designere som Anderssen & Voll, Vera & Kyte og Andreas Engesvik skal vises frem i London under fanen 100% Norway, et 13 år gammelt arrangement som er blitt iverksatt av UD, Doga, Innovasjon Norge, Den norske ambassaden i London. Aldri før har så mange norske designere vært presentert under Salone del Mobile-messen i Milano i våres. Det forteller oss at norsk design er på vei ut i verden, slik jeg selv er, i skrivende stund. Men det må bli mer blæst om det, og vi må bli fler som kjøper.
Men hvor har norske klesdesignere en arena for å bli utstilt med sine ideer, funksjonalitet, og utforming, lurer jeg på. Klesdesignerne, som representerer landet vårt med tradisjonssøm og et høyt nivå på kles-, smykke- og håndverkstradisjoner helt tilbake i vikingetiden.
Vi må glede oss over norsk design
Så på hvilken måte kan vi alle feie for egen før og være ambassadører for norske designere når vi reiser ut i verden? Jo, ved å glede oss over å ikle oss våre flotte gevanter og vite at vi får komplimenter for å være ørlite grann annerledes. Og så må vi lese om det i glansede magasiner på flyplassene.