Fotograf og kunstner Christian Houge har gjort et dypdykk i det store – og det hele – når han fortsetter å følge sin egen forskertrang i fotokunstutstillingen «InHuman Nature» i galleri TM51 på Grünerløkka i Oslo. Gjennom 20 års kunstnerskap har dette studiet, mennesket, sivilisasjon og naturen – og kontrastene i dette forholdet – vært en rød tråd i hans tematikk. Han måtte selv klatre innover i isen når han har gått vitenskapelig til verks for å kategorisere naturens eksistens. For ikke å snakke om sin egen.
Mikro og makro
Ønsker vi egentlig å tenke på at vi, hver og én av oss, bare er et ubetydelig støvfnugg på jordens overflate, og at jorden ikke er mer enn på størrelse med det vi selv oppfatter som en ubetydelig bakterie, noe så lite at vi ikke kan oppfatte det? Muligens ikke.
Houge går grundig til verks når det gjelder å formulere tanker om universet og om geometrien i mineraler han har fotografert. Han synes ikke de enorme kontrastene er så skremmende. Han trenger dem, faktisk, for å komme nærmere det han selv forsøker å forstå, og ser på månen som en portal til verdensrommet.
InHuman Nature
I utstillingen «InHuman Nature», setter han mikro og makro opp mot hverandre for selv å finne svar i store og eksistensielle spørsmål. Men også helt konkret innenfor formatet og sjangeren fotografi.
Den røde tråden handler om hvem vi – menneskene – er i en større helhet, og gjerne i kontrast til naturen.
– Jeg går utenom fotografiet i denne utstillingen, sier han og presenterer installasjon og det faktum at han har tegnet datagenererte strektegninger med pastellblyant og kritt for hånd på foto, for å undersøke hva foto egentlig er.
De geometriske formene stammer fra Svartisen, et essensielt objekt i kunstprosjektet og Norges nest største isbre, hvor fotografen fysisk, gjennom fire ekspedisjoner, måtte lære seg å klatre i isen for å nå et spesielt punkt der inne. Han måtte det, for å kunne gjengi breen geometrisk helt korrekt – og så sette den opp mot – og sammen med – motiver fra månelandingen i 1969.
– Det finnes ingen rette streker i bildene, det gjør det heller ikke i naturen, sier Houge.
Studerer «antropocen»
Er du forvirret, går det for fort frem? La oss ta en ting av gangen. Fotoutstilling. Christian Houge har mye å formidle, og spennet er stort. I de siste 20 årene har han som fotograf og kunstner vært opptatt av «antropocen», som ifølge Wikipedia er en «foreslått geologisk epoke som jorden nå kan sies å være inne i», og å holde en rød tråd gjennom mange forskjellige og tidligere kunstprosjekter i samme ånd.
Den røde tråden handler om hvem vi – menneskene – er i en større helhet, og gjerne i kontrast til naturen. Vi kan lettere se det hvis kontrasten blir enorm. Ja, hvis vi orker å la tankene vandre i så stor radius rundt vårt eget ego. For Houges kunst fordrer at man blir med på reisen. For eksempel ønsker han å vise hvordan vi har fått naturen til å tilpasse seg oss, og hvordan naturen nå slår tilbake.
Svartisen og NASA
– Uten Svartisen-bildene hadde ikke NASA-bildene fått noen betydning. Jeg liker selv at de ikke er «in your face», sier han og forklarer at han har tatt de aller minste mineraler med inn i studio, lyssatt dem og fotografert dem fra alle vinkler. Deretter har han forstørret dem opp i bilder på 110 x 110-formater, og nå henger de på galleriets hvite vegger og svever som helt egne ikoner og univers, som soloartister. Men i realiteten er de en viktig del av den store sammenhengen.
– Slik som vi mennesker er det?
«Look deep into nature»
Houge siterer Einstein: «Look deep into nature and you will understand everything better». Det har fotografen gjort. Både utover og innover. Geometri gir mening som referanse for forståelse eksistens, og det finnes store mengder informasjon bak bildene, prosessene og materialbruken som vil øke betydningen av forståelse for kunstprosjektet. Men det er vel så viktig for kunstneren å fristille alt – at tilskueren møter motivene med egne referanser.
Christian Houge er litt… besatt. Han smiler. På godt og ondt. Han har ikke rast ut på Internett og lastet ned NASA-bilder. Nei, nei. Han har kjøpt originale NASA-bilder med håndskreven informasjon på. De har han så avfotografert, og brukt i kunstprosjektet.
– Vi har alle en referanse til NASA, som symboliserer menneskets trang til å erobre og utforske, sier han. Det har mennesket gjort til alle tider.
Å utforske. Det ligger i mennesket.
Han vet at der vi tidligere reiste over hav, skal vi nå reise for å utforske verdensrommet. Allerede er det igangsatt flere private prosjekter i verden som ønsker å sende folk med enveisbillett til Mars. Og folk i stort antall, søker om å bli med. Houge mener at det kan virke som en romantisk drøm, å tenke på at man ikke skal komme tilbake, at man skal dø der.
«Look deep into nature and you will understand everything better». Einstein.
– Det finnes noe annet der ute som er veldig spennende og veldig skremmende, sier han og refererer til vitenskapsmenn som mener at miljøet utenfor vår klode er livsfarlig og vil drepe. Likevel har vi trang til å utforske det.
Verdensvennlig
Christian Houge har bodd mange år av livet sitt i USA, England og Sveits, og reist mye, fordi som han sier: han tilhører kloden. Han har mange år med humanitært arbeid bak seg, blant annet har han bodd ett år i et kloster i nord-India, hatt lange opphold Nepal og Tibet og fått tilgang til å besøke og ha en lang samtale med Aung San Suu Kuy mens hun satt i husarrest.
Gjennom kunsten har han også forsket på tortur og skapt installasjon sammen med Amnesty International. Han har hatt utstillinger i London, New York, San Fransisco, Paris og Wenzhou i Kina, bare for å nevne noe.
– Tidligere var månen et symbol for menneskeheten, et symbol på kvinnen, en som hersker over tidevannet. Straks vi hadde satt våre ben der, endret vårt forhold til månen seg. Den var ikke mystisk på samme måte lenger. Nå er månen en portal mot det ukjente, sier han.
Utstillingen står til 18. desember