Search for content, post, videos

ET KUNSTNERISK FRIROM

Den administrative sammenslåingen med Griegakademiet i Bergen medførte at fakultet for kunst, musikk og design ble opprettet i januar 2017. Kunst- og designstudentene har imidlertid hele tiden vært fysisk adskilt fra hverandre, men i høst kunne de flytte inn i nye lokaler.

Snøhetta-arkitektur: Den nye Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Foto: Tomasz Majewski

– Den praktiske årsaken til det nye lokalet var at studentene skulle samles under ett tak, men vel så viktig er det å skape optimale arbeidsforhold og et stort mentalt frirom for kunsten, forklarer Snøhetta-arkitekt Astrid Renata Van Veen.

Snøhetta-arkitekt Astrid Renata Van Veen. Foto: Snøhetta.

Et modent prosjekt

Van Veen har vært prosjektleder for den arkitektfaglige utformingen av de nye lokalene. Hun kan fortelle at det å tegne en kunst- og designhøgskole ikke er en oppgave en får hver dag, og at det på mange måter har vært en drømmeoppgave.

– Som arkitekt planlegger du, men det er først når lokalene blir tatt i bruk at det blir et bygg med identitet.
Astrid Renata Van Veen

– Dette er et veldig modent prosjekt, der tiden har vært på vår side, sier arkitekten.

LES OGSÅ: DESIGNERE I OSLO HAR PLANER

Studentene ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen har hele tiden vært fysisk adskilt fra hverandre. I høst kunne de flytte inn i nye lokaler.

Selv om det ferdige bygget er visuelt ulikt de opprinnelige planene fra 2005, påpeker prosjektlederen at symbolikken til bygget og idéen om at det skal være raust, robust og åpent mot omverdenen, har bestått.

– Bygget må tåle bruken. Dette er egentlig et produksjonslokale, sier arkitekt Astrid Renata Van Veen.

Må tåle bruken

Bygget må tåle bruken. Dette er egentlig et produksjonslokale. I alle valg vi har tatt har fokuset vært på å bruke færrest mulig materialer, og at de som har blitt benyttet er veldig robuste og krever lite vedlikehold, forklarer Van Veen.

Materialene skulle også i størst mulig grad være miljøvennlige og nøytrale. Ifølge prosjektlederen var det et uttalt ønske fra skolen å bruke en rolig palett slik at utøvelsen av kunsten ikke blir påvirket av visuell støy.

Godt fornøyd med bygget

Vi har fått svært positive tilbakemeldinger. Studenter og lærere er fornøyde med fasilitetene og den store Prosjekthallen, men det tar gjerne litt tid å tilpasse seg en ny bygning. Studentene må få lov til å bli litt bedre kjent med de nye lokalene og de muligheter som nå byr seg, sier Van Veen.

– Det var vel så viktig er det å skape optimale arbeidsforhold og et stort mentalt frirom for kunsten.
Astrid Renata Van Veen

Enkelte har flyttet fra større lokaler og savner forståelig nok litt mer plass. Inntrykket til arkitekten er imidlertid at majoriteten er godt fornøyd med nybygget.

Materialene skulle også i størst mulig grad være miljøvennlige og nøytrale. Foto: Trond Isaksen, Statsbygg.

Åpenhet gir grobunn for godt samarbeid

Åpenhet er et viktig stikkord for bygget, som med sine 14 800 kvadratmeter, er den nest største kulturbygningen i Bergen. Det består av én del som er åpen for allmenheten, og én del som kun er for studenter og ansatte. Det skal ikke bare være åpenhet ut mot omverdenen, og nye samarbeidsmuligheter på tvers av ulike studieretninger har vært en viktig faktor i arbeidet med utformingen.

LES OGSÅ: MAKERSHUB VANT ÅRETS HEDERSPRIS

En av de mest fremtredende delene av bygget er den store Prosjekthallen.

Arkitektur med identitet

En av de mest fremtredende delene av bygget er den store Prosjekthallen. Denne er strategisk plassert i hjertet av huset slik at studenter og lærere ser ned på det store fellesrommet. Håpet var derfor at denne skal inspirere studenter og forelesere til mer samarbeid på tvers av fagområdene.

Foto: Tomasz Majewski.

– Som arkitekt planlegger du, men det er først når lokalene blir tatt i bruk at det blir et bygg med identitet. Det er fortsatt tidlig, men det ser ut til at de nye mulighetene ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen fryder alle, og det er ikke noe som er bedre enn det, sier Van Veen.

2 comments