KAWAII HOKUO, LYKKELANDET NORDEN

0
700

Noen vil kanskje si det er merkelig at japanere er så interessert i Norge. Eller det vil si: Norge eksisterer ikke for mange av dem. Norden er derimot et fantastisk land.

Ekskjæresten min var norsk, og jeg visste ikke noe om Norge eller Skandinavia da jeg kom hit i 2008, sier Asaki.

Journalisten Asaki Abumi, som også behersker engelsk og fransk, fikk et intensivt norskkurs som varte i cirka ett år ved Universitetet i Oslo.

Vi møter henne på Retrolykke kaffebar på Grünerløkka. Stedet som på mange måter har blitt et stamsted for henne, men mer om det senere.

– For å forklare noe må du både kunne språket, og du må forstå kulturforskjellene. Det er viktig for meg som journalist, fastslår Asaki.

Det japanske ordet for Norden er Hokuo, og mange japanske medier har bidratt til å skape en fantasiverden som omtales som Kawaii Hokuo.

Denne tankegangen resulterte i at Asaki, som også behersker engelsk og fransk, fikk et intensivt norskkurs som varte i cirka ett år ved Universitetet i Oslo. Hun nøyde seg ikke med  språkkurset og tok like gjerne en bachelor og master i medievitenskap ved universitetet.

LES OGSÅ: DEN REISENDES RØTTER

Ikke bare sukkersøtt: i dag publiseres det en rekke saker som omhandler politikk og samfunnsdebatt på Yahoo Japan News.

Norden, det perfekte landet 

Mange japanere er veldig opptatt av Norden. Det veldig søte nordiske designet. De tenker at dette er det perfekte landet. At dere alltid er lykkelige og aldri blir triste eller deprimerte, forklarer journalisten.

Det er imidlertid ikke så merkelig at japanere har dette inntrykket av land som for eksempel Norge.

– Det er stort sett bare disse bildene folk ser, sier Asaki, og viser frem eksempler på bilder hun har tatt som er publisert i japanske magasiner.

Fellesnevneren for dem alle er at de viser et utsnitt av noe som kan fremstå som eksotisk, sukkersøtt og perfekt.

– Jeg opplever at det finnes to lesergrupper med tanke på sakene jeg skriver. Noen verner seg mot det negative. Andre hater nesten det perfekte bildet japanske medier har skapt av Norden.

Retrolykke treffer blink 

Kawaii er et japansk uttrykk som kan oversettes med kjempesøtt på norsk. Og da mener man virkelig kjempesøtt. Noe av det Retrolykke tilbyr er fargerikt nordisk design fra 50 og 60-tallet. Dermed havner de innenfor kategorien, og har blitt et populært sted for japanske turister etter at Asaki skrev om det.

Kombinasjon av kafé og bruktbutikk er nemlig noe som ser ut til å passe Asakis landsmenn perfekt.

– For å forklare noe må du både kunne språket, og du må forstå kulturforskjellene. Det er viktig for meg som journalist.
Asaki Abumi

– Konseptet fungerer utmerket. Når det kommer japanske turister hit vil de både smake vaffel og handle, sier Retrolykkes innehaver, Tonje Fagerheim.

– Konseptet fungerer utmerket. Når det kommer japanske turister hit vil de både smake vaffel og handle, sier Retrolykkes innehaver, Tonje Fagerheim.

Godt kjent med Tonje & Co

Asaki har blitt godt kjent med Tonje og resten av gjengen på Retrolykke. Når hun har besøk fra hjemlandet er dette alltid et av stedene hun tar dem med til.

Nettverket i Norge utrolig viktig da dette bidrar til at hun lærer mye mer om kulturen, kulturforskjellene og får forklaringer på nordiske fenomener. I så måte er Tonje en god samtalepartner, og denne dagen får Asaki en liten forklaring som omhandler bakgrunnen for familienavnet til krydderbøssene Pepparson.

Ifølge journalisten er omtale av butikker og spisesteder skrevet på japansk svært viktig for hvilke steder japanere ønsker å besøke.

Nesten kjendis i Japan 

Ifølge journalisten er omtale av butikker og spisesteder skrevet på japansk svært viktig for hvilke steder japanere ønsker å besøke. Arbeidet Asaki gjør med tanke på å skrive om ulike norske steder i guidebøker og på reiselivsnettsiden til det japanske forlaget Globe-Trotter & TE Inc har derfor stor betydning, noe Retrolykke har fått erfare.

– Jeg føler meg ikke kjent i Japan, men de som kommer hit kommer fordi de har lest i en japansk turistguide eller et magasin. Det gjør at de har et forhold til stedet før de faktisk er her, sier Tonje.

LES OGSÅ: CAMILLA ROSENLUND OM MELODIØS POP

– Jeg føler meg ikke kjent i Japan, men de som kommer hit kommer fordi de har lest i en japansk turistguide eller et magasin. Det gjør at de har et forhold til stedet før de faktisk er her, sier Tonje Fagerheim, innehaver av Retrolykke kaffebar.

– De er alltid så glade når de kommer hit. De klapper i hendene og synes alt er helt fantastisk, legger hun til.

Mange er også svært begeistret når de møter innehaveren, og de vil gjerne ta bilder sammen med Tonje.

– Noen japanere blir starstruck av å se meg. Det er veldig, veldig rart, konstaterer hun.

– Mange japanere er veldig opptatt av Norden. Det veldig søte nordiske designet. De tenker at dette er det perfekte landet.

Kawaii Hokuo, lykkelandet Norden

Det japanske ordet for Norden er Hokuo, og mange japanske medier har bidratt til å skape en fantasiverden som omtales som  Hokuo.  Selv om Asaki påpeker at det ikke er noe galt med slike saker vil hun bidra til at de som ønsker det får et litt mer nyansert bilde av det norske samfunnet.

Det er viktig å få frem at ingen mennesker eller land er perfekte, og at det er OK. Alle land har utfordringer.

– Jeg tror mange lesere har forskjellig inntrykk av meg. Til forskjell fra andre japanske journalister skriver jeg både koselige saker, og litt mer hardtslående saker som omhandler norsk politikk og samfunnsutfordringer, forklarer hun.

I starten jobbet Asaki kun med saker til reiselivsnettsteder og guidebøker. Selv om hun likte å skrive disse sakene opplevde hun at det ikke gjenspeilte det inntrykket hun hadde av Norge.

Retrolykke tilbyr er fargerikt nordisk design fra 50 og 60-tallet. Dermed havner de innenfor kategorien, og har blitt et populært sted for japanske turister etter at Asaki skrev om det.

Ulvedebatt, #metoo og reinsdyrpåkjørsel

– Da jeg begynte ville ikke japanske medier skrive om negative sider ved Norden i det hele tatt. Mange mente det var dårlig forretning, men det var kjedelig for meg å ikke skrive om det jeg faktisk så, forteller Asaki.

Noen synes det er veldig fascinerende å lese sakene som viser en annen side ved Norge, forklarer Asaki Abumi.

Etter hvert endret dette seg, og i dag publiseres det en rekke saker som omhandler politikk og samfunnsdebatt på Yahoo Japan News. Det er den største nyhetsnettsiden i Japan, og lesertallene fra 2016 viste at det hadde vært en markant økning i antall sidevisninger sammenlignet med året før.

– Da jeg begynte ville ikke japanske medier skrive om negative sider ved Norden i det hele tatt, sier Asaki Abumi.

– Mange japanere ble kjempeoverrasket da jeg skrev om luftforurensing eller mobbing, og de lurte på om dette virkelig finnes i Norden, forklarer Asaki, som i løpet av de siste månedene blant annet har skrevet om ulvedebatten, #metoo-kampanjen og reinsdyrulykkene der over 100 reinsdyr ble drept da de ble kjørt ned av toget.

Får et morsomt sjokk

Det er viktig å få frem at ingen mennesker eller land er perfekte, og at det er OK. Alle land har utfordringer, sier journalisten.

Mange japanere blir sjokkerte når de leser sakene som eksempelvis publiseres på Yahoo. Det er imidlertid ikke et fælt sjokk. I den grad man kan snakke om morsomme sjokk er det nettopp det det er.

LES OGSÅ: DESIGNERE I OSLO HAR PLANER

Pris fra Innovasjon Norge: – Jeg tror mye av grunnen til at jeg fikk prisen var at jeg bidrar til å gi japanere et helt annet og mer helhetlig norgesbilde, sier Asaki.

– Jeg opplever at det finnes to lesergrupper med tanke på sakene jeg skriver. Noen verner seg mot det negative. Andre hater nesten det perfekte bildet japanske medier har skapt av Norden, og synes det er veldig fascinerende å lese sakene som viser en annen side ved Norge, forklarer journalisten.

Har mottatt flere priser

Det er tydelig at mange ønsker å lese om det som foregår i Norge. Asaki har ved flere anledninger blitt tildelt priser for saker hun har skrevet, både til Globe-Trotter & TE Inc og Yahoo. I tillegg til dette mottok hun et utmerkelse fra Innovasjon Norge i 2015. Årsaken var at hun gjennom sine artikler bidro til å fremme norsk reiseliv på en fremragende måte.

– Jeg tror mye av grunnen til at jeg fikk prisen var at jeg bidrar til å gi japanere et helt annet og mer helhetlig norgesbilde, sier Asaki, som ikke har noen planer om å forlate Norge med det første.