Search for content, post, videos

BOSKA: MANN MED DANSEGULVANSVAR

– Jeg har aldri likt å se meg tilbake.
Jon Eirik Boska sitter i en trang leilighet i Berlin. Trang, ikke på grunn av antall kvadratmeter, men fordi den er fylt til randen med utstyr. Synthesizere, trommer, kompressorer. Kabler, høyttalere og fullt studio i stua. Leiligheten lukter musikk – og nybakt brød som kommer ut av ovnen som et lite mirakel og blir servert sammen med nytrukket te og sennepssild.

Motvilje har hatt kreativ påvirkning

– Av ulike grunner har jeg alltid flyktet fra fortida mi. Min motvilje mot å se meg tilbake har påvirket meg kreativt. Helt siden jeg var liten har jeg likt å komme på nye ideer som ingen andre har tenkt på før. Å prøve å gi folk noe helt nytt er en viktig drivkraft for meg. Det er det jeg aller helst ønsker å oppnå som musiker og kunstner.

Jon Eirik Boska sitter i en trang leilighet i Berlin. Trang, ikke på grunn av antall kvadratmeter, men fordi den er fylt til randen med utstyr.

Mens vi snakker kommer naboen, Jan Durina aka «For you Katrina» innom. Han har med seg en miks til en livefremføring som Boska må se på. Jan er på tur ut i verden, og Boska gjør siste finpuss i musikkprogrammet Ableton.

– Boska er en engel!, proklamerer Jan og forklarer at Boskas kunnskaper har vært med til å heve hans eget prosjekt til et utenkelig nivå.

Boska på farten

Selv er også Boska på farten. Han skal til Tromsø for å være kunstnerisk leder i et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Russland. Der skal han være med på å lage musikk til en stumfilm i forbindelse med TIFF (Tromsø Internasjonale Film Festival.)

– De siste årene har jeg gjort veldig mange solokonserter hvor det kun er mitt eget utrykk som står i sentrum.
Jon Eirik Boska

– Jeg liker prosjekter der man ikke selv velger hvem man skal samarbeide med. Det er berikende, og resultatet blir alltid overraskende. Sist år jobbet jeg for eksempel med et bestillingsverk for Ekkofestivalen i Bergen. Samarbeidet besto av en musiker og en lysdesigner. Det vil si at en hel tredjedel av prosjektet dreiet seg om lys!

LES OGSÅ: PRYTZ OG EMALJEHISTORIER

Har bygget et nettverk av kontakter

– Hvordan får du sånne oppdrag?

– Jeg har bygget opp et stort kontaktnettverk fra studietida i Tromsø gjennom ulike band og prosjekter. Jeg har jobbet med utrolig mange sjangere, og det virker som om folk har tiltro til min kompetanse. De har kanskje sett og hørt et eller annet jeg har gjort, og så kommer det sånne spennende forespørsler.

– Jeg tror jeg har med meg veldig mye fra Norge, jeg vet bare ikke hva. Her i Berlin er jo alle utenfra.

Av og til skriver folk liksom «Den latinamerikanske perkusjonisten Boska». De siste årene har jeg gjort veldig mange solokonserter hvor det kun er mitt eget utrykk som står i sentrum.

Boskas egen musikk befinner seg innenfor det som kan kalles dansbar elektronisk musikk. Da kan man nevne sjangere som Techno, Deep house og Acid house. Likevel er musikken hans vanskelig å plassere i en ren sjanger.

Ikke en typisk «scenester»

– Jeg er ikke en typisk «scenester». Jeg er ikke veldig opptatt av en scene, eller det publikum eller presse identifiserer med den scena. Det er egentlig veldig sjeldent at musikere innafor en scene selv har plassert seg der. Jeg tror det er veldig få som er så kyniske.

Jeg har sjelden vært opptatt av sjangerdefinisjoner og lager veldig mye av lydbildet mitt helt fra grunnen. Mange produsenter bruker de samme samplene for å assosiere musikken sin med en spesifikk sjanger. Men for meg har det vært mer interessant og jobbe utifra en idé i seg selv og da blir sluttresultatet vanskelig å markedsføre som en helt konkret undersjanger.

– Det er klart at jeg har et dansegulvsansvar når jeg spiller live.

Boska vekker oppsikt nettop fordi han står mellom flere sjangere, og livesettene hans kan føles kompromissløse og nyskapende. Som artist innenfor technosjangeren møter Boska likevel som oftest publikummet sitt på et dansegulv.

LES OGSÅ: ETT ÅR MED TROJAN

Har dansegulvansvar

Hvor mye tenker du på at folk skal kunne danse til det du gjør?

– Det er klart at jeg har et dansegulvsansvar når jeg spiller live. Jeg har jo ikke lyst til å ødelegge vibben deres.

Boska liker godt «drumtracks» som består av heftige trommelyder.

– Jeg digger dette fordi det gir deg en uavhengighet fra de fleste andre sjangere. Det er veldig dansbart og kult. Så det var liksom det nærmeste jeg kom på at folka kanskje ville ha, masse trommer!

Ingen er opprinnelig fra Berlin

– Har du med deg noe av det norske til Berlin? 

– Jeg tror jeg har med meg veldig mye fra Norge, jeg vet bare ikke hva. Her i Berlin er jo alle utenfra. Særlig de aller mest interessante artistene. Det er faktisk ikke mange jeg har hørt eller sett spille her som jeg vet opprinnelig kommer fra Berlin.

Så på den måten er i grunnen alle her i samme båt. Mange kunstnere i Berlin går jo også utrolig mye lengre enn det jeg gjør. Dette bidrar til at mine grenser blir utfordret. Jeg tror rett og slett det hjelper meg å være modigere i det jeg gjør, sier Jon Eirik Boska.

1 comment