Search for content, post, videos

DEBUT: THE HAM RIDERS COLLECTION

– Det var en rar følelse å slippe første modell ut på catwalk under Oslo Runway. Når en har jobbet så hardt og intenst med en kolleksjon som jeg har gjort nå – jeg er jo ganske fersk i gamet og har jo ikke alle ressursene til å ha mange assistenter… men jeg har hatt noen dedikerte og fantastiske assistenter som har vært med å sy seg gjennom noen tekniske utfordringer.

Det sier en sliten, men ganske lykkelig designerdebutant Aleksander Sahr, og ser ut på verden gjennom tegneserielignende brilleinnfatninger fra Marc Jacobs.

«The Ham Riders» – kolleksjonen er en lek med sport og fascinasjonen av de maskuline ritualene som sport representerer for mange menn.

Klær som sosial kommentar

Sahr er tydelig på at han bruker klær som virkemiddel, som en sosial kommentar.

– Klær er et potent virkemiddel – alle har en relasjon til klær – alle går med klær hver dag, alle blir eksponert for klær. Så når man lager et klesplagg som et virkemiddel som skal provosere, så provoserer det ekstra – fordi alle føler at de har krav på klær, at de skal tilhøre alle. Hvis jeg så lager herreklær som ser for feminine ut, vil herrer si: «Nei, dette er ikke herreklær, dette er noe annet.» Men det er jeg som bestemmer hva som er herreklær og hva som ikke er det.

LES OGSÅ: PRYTS OG EMALJEHISTORIER

Det var god stemning som traff de fremmøtte på «Luck» da Aleksander Sahr hadde sin debutvisning under Oslo Runway.

Litt motesirkus må til

Kanskje er det de runde brillene som får ham til å virke så tilnærmelig – en forfriskende og ærlig energi midt oppi det tidvis overflatiske motesirkuset som omgir designerne i byen under Oslo Runway-visningene. Men litt sirkus har også debutanten skapt med sin første visning. Ja, eller – sin sosiale kommentar:

Show piece: – Når man lager et klesplagg som et virkemiddel som skal provosere, så provoserer det ekstra – fordi alle føler at de har krav på klær, sier designerdebutant Aleksander Sahr.

– Det første antrekket på runway kan kalles en tydelig kommentar?

– Ja. Det første antrekket er et «show piece» fra bachelorproduksjonen. Men kolleksjonen som er produsert for Oslo Runway er i stor grad en lek med sport. Jeg har nemlig null interesse for sport, ler han.

– Hvis jeg så lager herreklær som ser for feminine ut, vil herrer si: «Nei, dette er ikke herreklær, dette er noe annet.»

Fascinert av maskuline ritualer

Aleksander Sahr er derimot fascinert av de maskuline ritualene som sport representerer for mange menn, at menn samles rundt atleter og bruker hele følelsesspekteret sitt uten å møte fordommer: de får lov til å gråte om de taper, de får hyle og skrike om de vinner. Det er dette «fulle av seg» Sahr har tatt tak i som tema, og jobbet ut fra et fiktivt sportslag som heter «The ham riders».

Det fiktive sportslaget til Aleksander Sahr driver med all sport, ingen definert.

«The Ham Riders»

Navnet er inspirert av en kommentar Sahr fikk ropt etter seg da han skulle inn på en nattklubb fordi han var gira og lysten på å komme inn.

Kjente og ukjente gjester hadde møtt frem – blant annet artisten Margaret Berger.

– Han kalte meg «forbanna skinkerytter». Det er det beste jeg har hørt på lenge!, ler han. – Bare fordi jeg var femi så var jeg skinkerytter. Kjempegøy! Så det første antrekket er maskotten til laget, en slags cowboy som er skinkerytter. Logoen viser en cowboy som rir på en skinke, hehe!

– Alle går med klær hver dag, alle blir eksponert for klær. Så når man lager et klesplagg som et virkemiddel som skal provosere, så provoserer det ekstra.
Aleksander Sahr

Laget til Aleksander Sahr driver med all sport, ingen definert. Men vi ser spor av collegegenseren og bokseshortsen, men i en helt annen sammenheng enn øyet er vant med.

LES OGSÅ: TOM WOOD FOR TØFFINGER

I kolleksjonen finner vi spor av collegegenseren og bokseshortsen, men i en helt annen sammenheng enn øyet er vant med.

Den viktige debuten

Få dager etter visningen har han enn å ikke tatt innover seg at han faktisk har debutert under Oslo Runway.

Aleksander Sahr tar ingenting for gitt, er stikk motsatt av typen som tenker at «nå ordner alt seg».

– Å stå der i øyeblikket og vite at nå starter musikken, nå skal jeg sende ut modellene… jeg var fortsatt på jobb da. Selv ikke da jeg var ute etterpå og snakket med gjestene gikk det fortsatt ikke inn at alle de var samlet der for å se min kolleksjon. Det er nye følelser jeg ikke har vendt meg til ennå, sier han.

Vi kan kalle Aleksander Sahr det siste skuddet på designertreet i Oslo og Norge.

Betydningen av Cruella de Vil…

Det er umulig å ikke få et sympatisk inntrykk av den tenkende, skapende og kreative sjelen Aleksander Sahr. Klisjeen om den selvhøytidelige moteskaperen med kniks, nykker og mørke solbriller kaster vi fort i bøtta.

Ideen om å bli klesdesigner fikk han da han som niåring, så Disneyfilmen «101 Dalmatinere», og at Cruella de Vil fikk tegnet klærne sine. Han forsto at han også måtte tegne klær. Et besøk på Kunsthøyskolen i Oslo bekreftet dette mange år senere.

Det var intim og hyggelig stemning under visningen som foregikk i lokalene til «Luck» på Grünerløkka.

Skulle satse som designer

Da Sahr hadde gjort seg ferdig som avgangsstudent på nettopp Kunsthøyskolen i Oslo, vært assistent for Kjell Norströms designercomeback og Black Rose-kolleksjonen som ble vist under Oslo Runway i august 2017, hadde han sagt opp jobben han hadde hatt ved siden av studiene. Han følte at han måtte gjøre noe nytt, kanskje satse på å bli designer.

Spesielt interesserte var fremmøtt da Sahr debuterte med sin designervisning under Oslo Runway.

Men uten fast inntekt, kommer en designer ingen steder. Sahr søkte seg til de høyprofilerte butikkene i Oslo sentrum, som solgte Gucci og lignende. Men han fikk ikke napp. Det endte med at han sendte ut en jobbsøknad på Facebook.

Aleksander Sahr mener at det er han som definerer hva slags klær han lager og hvilken sjanger de tilhører.

«Du skal ikke søke jobb»

Med sin digitale enhet, satt mote- og interiørstylist og designer John André Hanøy. Han hadde vært tilstede på KHIOs avgangsvisning og lagt spesielt merke til Aleksander Sahr. Det tok ikke lang tid før Facebook-posten  med forespørsel om jobb var besvart: «Du skal ikke søke jobb. Du skal jobbe her.»

Aleksander Sahr tar ingenting for gitt, er stikk motsatt av typen som tenker at «nå ordner alt seg». Han innrømmer å være den som liker å ha ting svart på hvitt.

– Jeg fikk streng beskjed om å møte ham her på Grünerløkka på Villa Paradiso, ler den unge designeren – vi kan kalle ham det siste skuddet på designertreet i Oslo og Norge – en de særeste motefolka i bransjen holder et tett øye med.

Designhjelp: Fra jungelen på Grünerløkka får den unge designeren ikke bare fast lønn, men muligheten til å etablere merket sitt.

– Det var et surealistisk øyeblikk da John André ikke bare tilbød meg en jobb i butikken«Luck», men han ville også være med å tilrettelegge for meg, slik at jeg kan utvikle meg som designer.

Liker alt som er svart på hvitt

Aleksander Sahr tar ingenting for gitt, er stikk motsatt av typen som tenker at «nå ordner alt seg». Han innrømmer å være den som liker å ha ting svart på hvitt. Han måtte ringe opptil flere ganger for å forsikre seg om at tilbudet fra Hanøy var virkelig, og ikke bare tull. Igjen måtte Hønøy be Sahr om å ta det med ro, og forsikre om at han hadde planer om å gi ham frihet til å utvikle kolleksjoner – han kunne få låne symaskinen i butikken. Den nyklekkede designeren blir fuktig i blikket. Den symaskinen…!

Good Luck: Mote- og interiørstylist og designer John André Hanøy beordret Aleksander Sahr til et jobbintervju.

Skal også ha litt «Luck»

Svart eller hvitt. Hanøy har holdt ord. Sahr har jobbet i butikken, malt, skrudd hyller, sydd på maskinen, plantet planter – som det er mange av – blitt en del av Luck-konseptet fått eierskap og nå har Luck-gjengen trått til for å bidra til å bygge Aleksander Sahr-merket gjennom å gi designerdebutanten tid til å lage kolleksjonen – hjelpe ham med å holde orden på avtaler, booke modeller, style, slik at han har kunnet holde sin debutantvisning på Luck under Oslo Runway FW 18. Og fortsatt kunne puste.

Surrealistisk eller ei, det heter seg at man noen ganger i livet bare skal ha «Luck».

1 comment