Search for content, post, videos

FORKLEDT I BÆRUM KUNSTHALL

Det er mer. Portretter av kvinnehoder drapert i fargerike tekstiler, den danske Fanødrakten, med vage referanser til Hijab-diskusjonen. Og foto av barokk-kledde mennesker i teatralske omgivelser og iscenesettelser av kjente eventyr som Askepott, Rapunzel og Skjønnheten og udyret. Utstillingen Forkledninger står frem til 4. mars.

Helter i underbuksa: Danske Bertel Thorvaldsens nyklassisistiske skulpturer i marmor – av helter og guder fra antikken – ble fotografert av kunstnerduoen Michael Elmgreen og Ingar Dragset i 2009.

Antikkens helter utkledd i moderne shorts

I 2009 fotograferte det dansk-norske kunstnerparet Michael Elmgreen og Ingar Dragset den danske Bertel Thorvaldsens nyklassisistiske skulpturer i marmor – av helter og guder fra antikken.

Det som kom først var ønsket om å lage en politisk utstilling som tok samfunnsrelaterte temaer på alvor.
Vigdis Storsveen, kurator

Men på fotografiene, med grønnlig museumsbakgrunn, er skulpturenes homo-erotiske karakter understreket: De vakre og nesten androgyne gudene har fått på seg moderne shorts, truser og en t-skjorte.

LES OGSÅ: DEBUT: THE HAM RIDERS COLLECTION

Sør-koreanske Chan Hyo Baes, representert med seriene «Existing in Costumes» og «Fairytales», produsert fra 2006 til 2010.

Historiens kvinner i maktposisjoner

Utstillingens andre kunstner, sør-koreaneren Chan Hyo Baes, laget fra 2006 til 2010 seriene «Existing in Costumes» og «Fairytales». Her iscenesetter kunstneren seg selv i kjente folkeeventyr eller som kjente historiske skikkelser som Dronning Elizabeth I og andre viktige kvinner fra historien med en bestemt maktposisjon.

Fordommer: Tidsriktige parykker, kostymer, krinolinekjoler og korsetter: Chan Hyo Baes spiller på Vestens fordommer om asiatiske menns feminine fremtoning.

Forkledninger som spiller på fordommer

Med tidsriktige kostymer, krinolinekjoler, korsetter, parykker og attributter ikler Baes seg en forkledning som, ifølge ham selv, spiller på Vestens fordommer om asiatiske menns feminine fremtoning.

Utstillingens siste utstiller er danske Trine Søndergaard og serien «Strude» fra 2009. I fire portretter møter vi fire unge kvinner iført den danske folkedrakten fra Fanø. Trine har brettet og festet hodetørklærne på tradisjonelt vis slik at de beskytter mot sand, vind og sol. Hva skjer med klær når funksjonen er borte – og kun historien om deres opphav står igjen?

Tre utstillere på Bærum kunsthall: En av utstillingens utstillere er danske Trine Søndergaard og serien «Strude» fra 2009.

Er et tildekket ansikt et portrett?

Hva skjer når vi ikke lenger kan se mennesker inn i øynene – som i disse portrettene? Er det et portrett dersom ansiktet er tildekket? Og selv om kvinnene kan lokaliseres – kommer de fra Fanø i sine folkedrakter – kan vi stole på dette?

I fire portretter møter vi fire unge kvinner iført den danske folkedrakten fra Fanø. Er det et portrett dersom ansiktet er tildekket?

Ønsket å lage en politisk fotoutstilling

Vigdis Storsveen er kurator for utstillingen i Bærum kunsthall sammen med Ana Maria Lopez. De har samarbeidet med Bjarne Våga, som er leder for Statoil kunstprogram. Statoil har satt hele sin samling til disposisjon for utstillingen.

Hva skjer med klær når funksjonen er borte – og kun historien om deres opphav står igjen? Kultursjef Berit Inger Øen åpnet utstillingen. Til høyre, kurator Vigdis Storsveen.

Hva kom først; tematikken eller kunstnerne man ønsket å sette sammen?

Det som kom først var ønsket om å lage en politisk utstilling som tok samfunnsrelaterte temaer på alvor. Da vi begynte å se på alle de forskjellige kunstnere som var representert i samlingen, fant vi med en gang mange berøringspunkter i arbeidene til disse tre kunstnerne, ikke bare tematiske, men også med sine sterke referanser til kunsthistorie. Vi hadde et ønske om å lage en ren fotoutstilling i Bærum Kunsthall for første gang, forteller Storsveen, og legger til:

Noe felles: – Da vi begynte å se på alle de forskjellige kunstnere som var representert i samlingen, fant vi med en gang mange berøringspunkter i arbeidene til disse tre kunstnerne, sier Storsveen.

– Vi mener at fotografiene i utstillingen forsker på identitet, kjønn og kulturell tilhørighet med referanser til europeisk kunst- og kulturhistorie. Klær og attributter både tilskriver og tilskrives verdier. Plaggene vi tar på oss både skjuler og løfter frem våre individuelle særtrekk, sier hun.

Den danske Fanødrakten, med vage referanser til Hijab-diskusjonen og foto av barokk-kledde mennesker iscenesatt av kjente eventyr som Askepott, Rapunzel og Skjønnheten og udyret, er bare noe utstillingen «Forkledninger» i Bærum kunsthall byr på.

Ifølge Storsveen har Statoil har en fantastisk kunstsamling, og å gjøre deler av samlingen tilgjengelig for publikum har vært et mål.

LES OGSÅ: ETT ÅR MED TROJAN

Refleksjon: Bærum kunsthall ønsker å være et sted hvor man kan se samtidskunst som på ulikt vis reflekterer samfunnet vi lever i og kunst som vi definerer som uavhengig, innovativ og med høy kvalitet.

– Dette er en pilot, men finner vi flere skatter i kunstsamlingen, lager vi en utstilling til, forteller Storsveen.

Kunstforeninger er blitt kunsthaller

De siste ti årene har begrepet «kunsthall» dukket opp over hele landet; og flere av våre kunstforeninger har konvertert til en arena under dette begrepet.

Elitekunst: – Er det slik at en kunsthall, med såpass mye økonomisk støtte, ikke trenger å ha en nærhet til publikum og folket, men kun viser kunst for en elite?

En kunsthall er ofte ikke-kommersiell. Bærum Kunsthall ble etablert i 2014 og er et kunstnerdrevet galleri eid av Bildende Kunstnere i Bærum (BKiB) med støtte fra Bærum kommune og Norsk Kulturråd. Modellen består av en kombinasjon av kuraterte utstillinger og utstillinger basert på åpen søknad (Open Call). De viser totalt ti utstillingsperioder per år. I tillegg kommer flash-eventer, seminarer og workshops.

Artist talks i Bærum kunsthall: mange fine samtaler starter ofte med: «Det kunne jeg gjort selv, kan du da kalle det kunst?».

Hva ønsker dere at folk skal sitte igjen med etter et besøk på kunsthallen – og hva skiller en kunsthall fra et «vanlig» galleri?

Vi ønsker at Bærum kunsthall skal være et sted man kan se samtidskunst som på ulikt vis reflekterer samfunnet vi lever i og kunst som vi definerer som uavhengig, innovativ og med høy kvalitet. En kunsthall viser kunst og opplevelser som styres av idéer og fokus på kvalitet, heller enn av markeds- og trendfokus, slik man ofte finner i gallerier, forklarer Storsveen.

– Vi mener at fotografiene i utstillingen forsker på identitet, kjønn og kulturell tilhørighet med referanser til europeisk kunst- og kulturhistorie, sier Vigdis Storsveen.

Hva kunsthallens funksjon er

Er det slik at en kunsthall, med såpass mye økonomisk støtte, ikke trenger å ha en nærhet til publikum og folket, men kun viser kunst for en elite?

– Nei, vi ønsker først og fremst å gjøre kunsten tilgjengelig. Vi samarbeider tett med Den kulturelle skolesekken, der også elevene besøker kunstnerne i nabo-atelierene her. Vi har alltid en artist-talk, der publikum stiller kunstnerne spørsmål. Da blir det mange fine samtaler som oftest starter med: «Det kunne jeg gjort selv, kan du da kalle det kunst?» Og det oppstår mange a-ha-opplevelser og spørsmål rundt hva kunsten er og kan være, forklarer kuratoren.

Viktig maktposisjon: Chan Hyo Baes iscenesetter seg selv i kjente folkeeventyr eller som kjente historiske skikkelser som Dronning Elizabeth I.

Kunst og næring hånd i hånd

På Fornebulandet i Bærum har kunst og næring gått hånd i hånd de siste årene. I fjor åpnet Magne Furuholmen og Aker en stor skulpturpark kalt Fornebuporten.

De siste ti årene har begrepet «kunsthall» dukket opp over hele landet; og flere av våre kunstforeninger har konvertert til en arena under dette begrepet.

Åpningen av utstillingen Forkledning fra Statoils kunstsamling den 7. februar i år, er et annet eksempel på hvordan de to grenene kan knyttes sammen  åpnet et annet nytt samarbeid: Et knippe fotografier fra Statoils kunstsamling vises på utstillingen «Forkledninger» i Bærum Kunsthall frem til 4. mars.

1 comment