Search for content, post, videos

KUNSTEN Å IKKE FEIGE UT

Temperaturen rundt Sven Henriksen steg da han begynte å blogge for ti år siden. Selv ønsket han bare å ha en syssel, et sted å skrive fra seg. Det har ført til et massivt engasjement blant folk, både positivt og negativt og et blogginnlegg som ble delt 120.000 ganger. I disse dager lanseres boken med tittelen «Men hold kjeft da, Henriksen!».

Sven Henriksen er nå aktuell med boka: «Men hold kjeft da, Henriksen!» på Utenfor Allfarvei forlag.

Boka inneholder lyrikk, utdrag fra skuespill og flere av hans blogginnlegg. Svens penn i sosiale medier engasjerer men den provoserer også. Tilbakemeldingene er ofte kraftige – noe boktittelen også henspeiler på. Den er klar for utgivelse den 7. mai og blir lansert stort på Kulturhuset i Oslo med Shabana Rehman som bokbader, og så turné og på Lofoten Internasjonale Litteraturfestival Reine Ord 9. juni.

Et forlag i harnisk

Men tidlig i februar er forlaget Utenfor Allfarvei i harnisk. Da blir forfatteren Sven Henriksen forsøkt hacket til taushet. Han kan ikke lenger skrive innleggene sine der – på bloggen som ifølge skuespiller, dramatiker, musiker og forfatter Henriksen selv tok av som ild i tørt gress da han startet den.

– Jeg er utrolig takknemlig for å leve i et land med ytringsfrihet. Men det er også et ansvar å bruke den, mene noe!

Tilhengerne hans er blitt karakterisert som et harem av «kulturkjerringer med rødt, hennafarget hår», han er både utstyrt ekkokammer og hatere, absolutt alt en engasjert blogger, samfunsstemme og -debattant, etter boka skal ha.

Sven Henriksen er en av deltakerene i prosjektet til Torgrim Halvari «100 sami portraits». Hensikten er å vise hvor mangfoldig samisk kultur og identitet er i samtiden.

Litterær kvalitet. Ytrer ikke fjas og tull.

– Jeg er glad i språket, og mine tekster skal ha en litterær kvalitet. I tillegg er det viktig å stå for noe. Jeg liker ikke at ytringsfriheten blir brukt til fjas og tull. Jeg tror det har bidratt til engasjement rundt bloggen min, som etterhvert har vokst seg til et vilt dyr… Det hadde jeg ikke tenkt meg da jeg startet, sier han.

«Eat shit, hackers!»

Henriksens blogg angripes og hackes andre uke i februar. Forlaget bestemmer seg for å fremskynde salget av boken aggressivt, som de selv kaller det. I protest mot at folk i vårt demokratiske samfunn går til slike drastiske tiltak i forsøk på å få Henriksen til ja, – å holde kjeft, begynner de å forhåndsselge signerte eksemplarer på nettsidene sine. Ingenting skal stoppe kjeften på Henriksen. «Eat shit, hackers!», hilser Utenfor Allfarvei forlag.

Sven er en lidenskaplig hagemann og hobbygartner. Han er åpen om sin historie som er kontrastfylt med dystre erfaringer samtidig som han verdsetter naturens estetikk. Foto: Bjørn Leirvik

Teaterstykke om kontroll i religiøse miljøer

Dramatikeren har 16 teaterstykker på merittlisten. Nå skriver han på sitt 17. Det handler om sosial kontroll i religiøse miljøer.

– Det er viktig for meg å si noe om dette temaet. Hvor destruktivt og farlig det er, og at dette ikke er noe som er bundet opp mot Islam. Det samme problemet finnes i Norge. Det er generelt og knyttet opp mot sekter og religion.

Fra spillefilmen “Macbeth” Sverige. Sven er på mange måter en kriger, også som privatperson i sin samtid. Sven kjemper for at de som mangler en egen stemme skal bli sett og hørt.

Fra et kristenfundamentalistisk miljø

Henriksen forteller at han vokste opp i et kristenfundamentalistisk miljø. Det er mange vonde minner fra barndommen. Som 16 åring flyktet han hjemmefra. I Oslo bodde Sven i en periode på gata. Heldigvis ble han sett og fanget opp av fremmede. Det ble redningen.

Svens penn engasjerer men den provoserer også. Tilbakemeldingene er ofte kraftige – noe boktittelen også henspeiler på.

Det er spesielt å høre ham snakke om disse alvorlige erfaringene. Men ordene glir lett selv om tematikken er dyster.

– Er dette et mørkt landskap å arbeide i?

Sven Henriksen smiler:

– Heldigvis er jeg en rasjonell type. Lite sentimental. Jeg er utrolig takknemlig for å leve i et land med ytringsfrihet. Men det er også et ansvar å bruke den, mene noe!

Sven er også en aktiv skribent i sosiale medier. Han har gjort seg tanker om at folk blir urolige av uenigheter. Og at det er lettvint å kaste seg inn i debatter, for eller imot, uten å reflektere.

«Remembering Cohen». Forestilling av Nordland teater under Vinterlysfestivalen i februar 2018, med Sven Henriksen som solist. Foto: Lars Solbakken.

Sosiale medier og gode dialoger

– Jeg vil ikke ha et ekkokammer eller en menighet som nikker i kor til det jeg skriver. Sosiale medier kan være flott når man får til de gode dialogene, men man møter også det mørke grumset.

Henriksen, som med velformulerte «punchlines», ofte er talsmann for de som ikke har noen stemme, er møtt med drapstrusler.

Som presten Landstad i Marispelet ved Rjukanfossen. Sven har selv traumatiske erfaringer fra en oppvekst i et kristenfundamentalistisk miljø. Foto: Sven Henriksen.

Feiger kunsten ut er vi i «deep shit»

Det meste preller av. Man må insistere på god moral og å gjøre så godt man kan. Hvis kunstnere og kunsten feiger ut, da er vi «in deep shit»! Det er ikke et alternativ. Men selvfølgelig kan jeg bli såret, forteller Henriksen, – hvis noen jeg er glad i sier noe stygt.

«Just another fucking diva queen». Sven har et bredt rollespekter i sitt reportoar, og husker godt at homofili en gang var forbudt i Norge. Foto: Bjørn Leirvik.

Må ikke glemme hvor vi kommer fra

Fra kjøkkenet hjemme i Mo i Rana forteller 62 år gamle Henriksen om dagens øvelse på Norland teater. Skuespilleren skal spille tittelrollen i Ibsens «Lille Eyolf» – en åtte år gammel gutt, redd og fortvilet, oversett av sine foreldre. Skuespilleren forklarer om arbeidet med å være i den forståelsen et barn har, at det er en krevende rolle. Den bunnløse angsten et barn kan bli kastet ut i når ingen ser og tar vare på en. Men det er ikke vanskelig for Sven å tolke rollen. Det er vondt. Han har selv vært det barnet.

Fra Ingmar Bergmans hus på Fårö der Sven var artist in residence I 2015. Sven har 40 år bak seg innen teater. Hans dedikasjon for teaterfaget, arbeidet som manusforfatter og kjærligheten til naturen bidro til et utviklende opphold på Fårö. Foto: Sven Henriksen.

Står på unge asylsøkeres side

Så Sven Henriksen besøker asylmottak, forsøker å være en venn for noen som trenger det. Han har blitt kjent med noen av de fortvilte guttene som er utvist til Afganistan, som har rømt fra Norge i redsel for å bli deportert, og som lever på gata rundt omkring i Europa.

Syrisk gutt sover ute ved La Chapelle i Paris. Henriksen er dypt engasjert i behandlingen av og skjebnen til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere som ofte ender som uteliggere i Europa etter avslag om asyl. Foto: Sven Henriksen.

Svens engasjement blir tydeligere og diksjonen likeså når han utdyper:

– Det å se lyset slukne i unge menneskers øyne, at de blir ofret for en politisk drakamp og et patetisk maktspill …  å være fullt ut kapabel til å hjelpe, men velge å knuse unge menneskers liv … Han kan ikke skjule sin mening om ansvarlige politikere. – At nød er et «set up» som skal avsløres og straffes, det er så ufattelig lavt! Det er ikke noe man som menneske kan være bekjent av.

Stills fra spillefilmen «Det Norske Hus» av Jan Vardøen. Sven er dypt engasjert i hvilke verdier som preger dagens Norge. Foto: Agnethe Brun.

Når rettferdighet blir en selvfølge

– Jeg har levd gjennom epoken da homofili var ulovlig. Da tanken om partnerskap var utenkelig. Jeg vet at når motstanden er størst blir man ledd av. Folk forbanner deg, de kaller deg en klovn. Men når man oppnår rettigheter og rettferdighet blir dette raskt en selvfølge for alle. Da er det klart for neste kamp. Man må bare ikke sove på post!

1 comment