Search for content, post, videos

BESKYTTELSENS KUNST

Fredag 2. mars åpnet utstillingen Det felles eide på Kunstnernes hus i Oslo. Her vises et konsentrert utvalg fra Oslo kommunes kunstsamling, som er kuratert av sjefskurator Ingebjørg Ydstie og kurator Erik Nilsen ved Oslo Kommunes kunstsamling i samarbeid med Kunstnernes Hus. Samlingen inneholder nærmere 20 000 verk.

Stort fremmøte: Det var mange som møtte opp da utstillingen Det felles eide fra Oslo kommunes kunstsamling åpnet på Kunstnernes hus.

Hijab (Anual Protection)

På den røde veggen henger 365 hijaber i form av amuletter som Umar har laget over tre-fire år – kunstverket Hijab (Annual Protection). Ahmed Umar er den yngste kunstneren i utstillingen, og ble innkjøpt av Oslo kommunes kunstsamling under Kunsthåndverk 2017 i Trondheim på Nordenfjeldske museum. Her mottok han debutantprisen, Irene Nordli fikk Kunsthåndverkprisen. I tillegg ble Umar innkjøpt av Drammen kunstmuseum sommeren 2017. Han var ferdig utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo i 2016.

Innkjøpt: Ahmed Umar er den yngste kunstneren i utstillingen, og ble innkjøpt av Oslo kommunes kunstsamling i 2017.

Han forklarer at ordet hijab betyr å beskyttelse, gjemme eller dekke i klassisk arabisk, og sier at det er knyttet mye negativt til dem, som hedenske objekter.

– Jeg begynte å se nærmere på min kultur og med andre øyne etter at jeg kom til hit. Her kunne jeg ha min egen mening uten at den ble sensurert.
Ahmed Umar

I hjemlandet Sudan invaderte og koloniserte arabere landet rundt år 700 og reiste videre inn i Afrika for å drive med handel og å spre Islam, noe som har medført at et religiøst hierarki latterliggjør de enkle symbolene og sjamanpraksis. Derfor finner man en stor blanding av tradisjoner der. Umar liker å trosse hirearkiet med sitt verk.

LES OGSÅ: DET SKINNER GJENNOM

Oslo kommunes kunstsamling: Fredag 2. mars åpnet utstillingen Det felles eide på Kunstnernes hus i Oslo. Utstillingen varer frem til 29. april.

Greske guder på museum

– Se for eksempel på statuene av greske guder. Hvor finner du de? De utstilt på de flotteste museer. Hvorfor skal vi ta avstand fra vår kultur? spør han. Han er for anledningen kledd i et antrekk med et sterk oransje heklet hodeplagg. Antrekket har han designet selv og fått sydd i Sudan, hvor han nettopp har hjemkommet fra et besøk. Han har ikke vært der på 10 år. På Kunstnernes hus er han tilstede sammen med verket sitt på åpningsdagen. Kanskje noen har spørsmål – de vil han i så fall svare på.

Umar kom til Norge som politisk flyktning i 2008. Da var han en ung gutt på 20 år, truet av samfunn og ikke minst, familie for sin legning og politiske meninger.

Så kulturen i perspektiv: De hedenske skikkene tiltalte ham på en ny måte, og var overhodet ingenting å se ned på, syntes han.

Fant tilbake til egen kultur

– Jeg begynte å se nærmere på min kultur og med andre øyne etter at jeg kom til hit. Her kunne jeg ha min egen mening uten at den ble sensurert. Han sikter til Islam, religionen han vokste opp med, som det ikke var noen vei utenom. Han gikk fra å være dypt religiøs til å bli ateist.

Fotokunst: Vibeke Tandberg er representert på utstillingen.

– Hva skjedde med deg i den prosessen?

– Religion var komplisert. Jeg trodde ikke direkte på at Allah eksisterer, men jeg måtte. Jeg var tvunget til det. Og det var min vei, jeg visste ikke om noe annet. Lever man i en kultur som er sensurert, så finnes det bare én vei. Jeg var indoktrinert til å tro at hvis man får så mye som en ørliten tvil om at guruen eksisterer, må du be og spytte tre ganger mot den venstre skulderen. Da sparker du djevelen unna. Og den største synden i Islam er å tro at det finnes en likeverdig makt til Allah.

Det felles eide: Odd Nerdrum har fått sin plass i utstillingen.

Så alt i nytt perspektiv

Etter å ha mange tusen mils avstand til hjemlandet, så han plutselig det hele i nytt perspektiv. De hedenske skikkene tiltalte ham på en ny måte, og var overhodet ingenting å se ned på, syntes han:

– Jeg fant ut jeg likte hijabene – de var fine! Jeg setter stor pris på ideen bak dem – og den estetiske verdien de bærer, sier han. Men prosessen har krevet sitt.

Beskyttelse: Ordet hijab betyr beskyttelse, og i hedensk kultur blir de laget for å skjerme seg fra det onde.

– Den første jeg lagde – hvor er den… ja, denne. Da jeg lagde den for tre-fire år siden var jeg veldig redd for konsekvensene. Jeg visste ikke hvordan troen min skulle utfordres… det føltes veldig problematisk … og så syntes jeg den var kjempestor!

365 hijaber på en rød vegg

På utstillingen Resilience på Galleri Format, også i 2017, var prosessen i gang og Umar stilte ut flere av hijabene i store og overdimensjonerte formater. De er nå blitt senere en del av kunstverket Hijab (Annual Protection).

Beskyttelse i ett år: De 365 hijabene representerer hver sin dag i året. Umar har brukt 36 meter skinntråd.

– Vanligvis er de så store, han peker på en av de 365 hijabene som henger mot den massive, røde veggen i andre etasje i Kunstnernes hus.

– Jeg laget 365 hijaber, en for hver dag i året. De er spredt ut på 36 meter skinntråd.

– De skal helst være litt diskrete, sier han, – det kan jo hende jeg vil beskytte meg mot…deg. Hijabene brukes for å beskytte seg mot alt mulig. De kan utformes på forskjellige måter. Det kan for eksempel være mot Det onde øye. Noen tenker at den kan bringe lykke, andre kan tenke at de beskytter seg mot fysiske kuleskader fra krig, for eksempel, så det er veldig blandet og til og med  islamisert. Da brukes elementer fra Koranen inni hijabene.

Religion eller hedensk tro: I Sudan, hvor Ahmed Umar kommer fra, finner man blandet kultur når det gjelder hijab og dens budskap. Noen ganger er budskap fra Koranen brettet og lagt inn i et hylse.

Umar forteller at en hijab er bønner som er skrevet på papir og brettet eller rullet, som legges inni små skinnhylser.

– Så det er et religiøst budskap inni hijaben?

– Ja, det er både bønner og magiske symboler. Da jeg ble trygg på å lage dem, ønsket jeg å gå dypere inn i materien. Jeg laget 365 hijaber, en for hver dag i året. De er spredt ut på 36 meter skinntråd.

Måtte bli trygg i sitt nye ståsted

Han forklarer videre at han ikke hadde noen konkret plan med dem da han startet arbeidet.

– Jeg lagde dem bare, og trengte tid til å modnes og for å bli trygg nok til å jobbe med det som et prosjekt. Det var en prosess.

Umar mener at religion ikke har den funksjonen at den løser menneskene fra deres fortid.

LES OGSÅ: BOSKA. MANN MED DANSEGULVANSVAR

Representert: Fin Serck-Hanssens portretter er iøynefallende og har fått plass på veggen på Kunstnernes hus.

– Du sier at folk i Sudan, har tatt avstand fra sin egen kultur. Hvordan?

– Religion er en sterk makt. Det har ført til alt mulig, godt og vondt. Men når man lærer at det å ha en hedensk tro vil påvirke om du kommer til helvete eller ikke, så vil man gjerne slippe det.

Vi er forbundet med hverandre

– Mange steder er hedenske skikker erstattet med kristne, også i Norge, for eksempel er jul – eller «jol» en hyllest til solen. Hva betyr de hedenske skikkene for oss?

Overvant frykten: Jeg laget 365 hijaber, en for hver dag i året. De er spredt ut på 36 meter skinntråd.

– Noen av de islamske feiringene er basert på jødiske feiringer og har sikkert også sine røtter i hedenske feiringer. Egentlig er vi alle forbundet med hverandre gjennom dem. Men de aller fleste leser dette bare utenfra, de færreste går dette i dybden for virkelig å forstå at våre likheter er større en våre forskjeller, sier han.

Utstillingen på Kunstnernes hus står frem til den 29. april.

1 comment