SKINKAPIFFVARMT

0
396

– Det begynte ganske tilfeldig, forteller Camilla Austad, en av to søstre som skulle arrangere et pop up-marked i 2012, hvor de ville presentere sitt eget produkt. Søstrene fra Harstad hadde nemlig samlet ord og utrykk fra norske dialekter.

Camilla Austad og Jeanette Austad har samlet ord og uttrykk fra Vest- Finnmark, Troms, Lofoten, Vesterålen, Trøndelag, Bergen, Stavanger og Sørlandet.

Konsept med ord og vendinger

De hadde trykket ord og uttrykk fra egen dialekt på en plakat, siden er det blitt flere stilrene produkter. Konseptet er blitt møtt med interesse, latter og sentimentalitet:

– Dialekt er veldig nært og personlig, det speiler identitet og tilhørighet, sier de.

«Kan æ like dæ», «Vi møllkose oss næpskrell!», «Nå må du slutte å skor skjetthus».

Responsen fra publikum kom overraskende på søstrene. Folk samlet seg rundt standen deres, leste og lo, ble værende der.

– Det var nok uvant å se det muntlige språket på trykk, sier Camilla.

«Du e skamløyen», «kveillstrøtt, slutt på rail», «sjå deinnj store floga!»

LES OGSÅ: FRANK REMME OM Å VÆRE NORSK

Holder stramme linjer

Camilla er arkitekt og interiørarkitekt. Jeanette er landskapsarkitekt. Noen ganger drar de veksler på broren Jan Christian, som er grafisk designer.

– Det er i den naturlige dagligtalen at språkperlene triller ut av munnen på folk.
Camilla Austad

– Vi holder oss til stramme linjer. Det passer med språkproduktene, det er uaktuelt å rote det til, sier Jeanette og utdyper at i alt kreativt arbeid, enten det gjelder design eller andre utrykk, er det mangfoldet som er spennende. Språket og geografien er den mangfoldige faktoren. Da må produktdesignen holdes stram.

«Tannkjøtt på tur opp, ræv på tur ned», «eglepave», «hainnj fær som en sprettsjit imellom».

Søstrene Austad har begge bodd både i sør, nord, vest og øst. De har erfart at lokale utrykk kan være helt uforståelige for andre fra samme land.

Lokale uttrykk kan være uforståelige

Dette med interessen for språk har kommet gradvis i voksen alder for Camilla og Jeanette. De sier at bevisstheten rundt hvor ulike dialektene i Norge er, kom gjennom å flytte mye rundt i Norge.

Begge har bodd både i sør, nord, vest og øst. De har erfart at lokale utrykk kan være helt uforståelige for andre fra samme land. Men at det å høre utrykk man kjenner igjen fra egen oppvekst kan være sterkt og godt. De under seg over om man kanskje kjenner på hvor man kommer fra og på stoltheten av sine røtter.

Hvordan samler dere alle disse utrykkene?

Vi jobber systematisk med et sted eller en region. Det beste er hvis vi kjenner noen eller finner noen vi kan være sammen med. Det er i den naturlige dagligtalen at språkperlene triller ut av munnen på folk, humrer Camilla.

– Ofte må vi spørre hva det betyr, legger Jeanette til. – Det er mye man aldri har hørt før.

I tillegg bruker søstrene bibliotek, facebookgrupper og lokal media der folk oppfordres til å komme med utrykk. Reaserchen er ikke vanskelig. Folk elsker å fortelle, gjerne ord og vendinger foreldre eller besteforeldre brukte.

– Det var nok uvant å se det muntlige språket på trykk, sier Camilla.

Språkkonservering

Det kan virke som dere arbeider med et slags prosjekt innen språkkonservering?

Ja… på en måte har det kanskje blitt litt slik. Helt uten at det egentlig var en tydelig intensjon for oss da vi startet. Vi synes dialekt er arti’!

– Vi holder oss til stramme linjer. Det passer med språkproduktene, det er uaktuelt å rote det til.
Jeanette Austad

Camilla og Jeanette har samlet ord og uttrykk fra Vest- Finnmark, Troms, Lofoten, Vesterålen, Trøndelag, Bergen, Stavanger og Sørlandet. Det er det blitt business av.

– Det er nesten som at det å se sin barndoms dialekt på trykk fungerer som et fotografi fra barndommen legger Camilla til.

Etablerte ordfabrikk

Det var nettopp den gode feedbacken som gjorde at arbeidet fortsatte og at firmaet Austad-Austad ble etablert, et firma for ord og design. Signaturdesignen er rene former og linjer, stiliserte kart og teksttyper. Fellesnevneren for produktene er at de løfter fram spesifikke steder fra den norske geografien. Deretter er ord og vendinger blitt til design på produkter.

Nå jobber de med Mo i Rana. De er blitt invitert til å jobbe med Svalbard. Jeanette forklarer:

– På Svalbard vil det eventuelt ikke handle om en spesifikk dialekt, men om ord og utrykk som er særlig fremtredende for Svalbardmiljøet, for eksempel rundt gruvedrifta og den spesielle naturen der.

LES OGSÅ: TANKEGODS I GIPS

Barndoms dialekt gir minner

Jeanette forteller at Austad-Austad  får mange bestillinger fra Oslo. Der har det etablert seg mange mennesker som er oppvokst andre steder i landet.

– Det er nesten som at det å se sin barndoms dialekt på trykk fungerer som et fotografi fra barndommen legger Camilla til.

Det er hektiske dager for Austad-jentene. De er glade i sine ordinære arkitektjobber, men designbedriften vokser og krever mer.

– Vi har lenge likt å dra veksler på det miljøet vi er i. La folk som er gode få bidra med det de kan. Vi er også i gang med å utarbeide nye konseptlinjer for Austad-Austad, forklarer søstrene.

Reisen innen språk og design fortsetter for de to som uventet har truffet noe spesielt og nært i den norske folkesjela, for eksempel med sitatet: «Du e søkkanes fin!»