Search for content, post, videos

DEN TREDJE ER NATE LOWMAN

Det er 25 år siden Astrup Fearnley-museet åpnet, i samtidskunstens tjeneste. Høsten 2012 flyttet museet til Tjuvholmen i Oslo i et nytt og spektakulært bygg, tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano. I anledning jubileet viser museet utstillinger fra sin samling, den tredje i år.
Møt Nate Lowman.

 

– For omlag 11 år siden var jeg invitert til å stille ut på en visning i London, forteller Nate Lowman til PLNTY. Han var selv tilstede da Astrup Fearnley åpnet den tredje jubileumsutstillingen med ham som kunstner, tidligere i april. Han fortsetter: 

– Det var en litt merkelig visning, det handlet om kunstnere som skulle foreslå monumenter for å å feire slutten på krigen i Irak.

Kunstneren Nate Lowman bruker både sarkasme og vittighet, og er virkemidler han kjennetegnes ved.

Stjerneskudd på New York-himmelen

Nate Lowman tilhører stjerneskuddene som gjorde seg gjeldende på New York-scenen på 2000-tallet. Både sarkasme og vittighet har vært virkemidler han kjennetegnes ved. Han har ofte en kommentar til smakshierarkiet i kunsten, voldsromantikk og politikken i det amerikanske samfunnet. Smiley-symbolet og «bumper stickers» er tilsynelatende uskyldige symboler som han flittig bruker for å rette oppmerksomheten mot disse feltene. Astrup Fearnely-museet fattet tidlig interesse for kunstneren. 

Mange møtte til utstillingsåpning. Kunstverket i glass illuderer “smiley”-symbolet i form at kulehull.

Bensinpumper og rare kommentarer

Vi går gjennom museets åpne rom og stopper ved det vi tror er forskjellige fronter på bensinpumper, rustne og rare, som henger på veggen sammen med små rare kommentarer, kosedyr, en hermetikkboks Del Monte mais, bilder av menn som spiser «Dough Nuts» og andre særs maskuline meldinger: et par røde baller i plast henger over en t-skjorte med teksten: «It’s not a beer belly. It’s a fuel tank for a sex machine». Det vi ser, er altså fronter på bensinpumper, de henger mange ved siden av hverandre:

Nate Lowman fant bensinpumper i Las Vegas og valgte disse som det symbolske objektet for en utstilling i London som ville hedre slutten på Irak-krigen.

– Jeg sendte dem noen bensinpumper som jeg fant i Las Vegas som det symbolske objektet og mitt forslag til monumentet. Han som solgte meg pumpene inkluderte noen av delene som er tilsvarende de du ser her i dag. Jeg ble interessert, jeg likte utseendet på dem og begynte å samle på flere.

– Lowman klarer på en spesielt god måte å finne kraftfulle og relevante motiver som har et felles innhold og som har en tendens til å feste seg på netthinnen. AF-direktør Gunnar B. Kvaran

Så da jeg hadde en utstilling her i 2009 brakte jeg dem hit, og så fylte jeg på med ekstra elementer innimellom. Det ble veldig improvisatorisk – men alle de små bildene i mellom bensinpumpene har et forhold til hverandre og til bensinpumpene, sier han.

– Alle de små bildene i mellom bensinpumpene har et forhold til hverandre og til bensinpumpene, sier Nate Lowman.

Museet som lever for samtidskunsten

Astrup Fearnley-museet vil være en institusjon for visning av ledende internasjonal og norsk samtidskunst. Samlingen deres går tilbake til 60-tallet og frem til i dag. De har vist kunstnere som Jeff Coons, Yoko Ono, Olafur Eliasson, Charles Ray, Prince Andy Warhol og mange, mange fler.

Nate Lowman-utstillingen er Astrup Fearnley-museets tredje i deres 25-års jubileum i år.

Nate Lowman oppdaget de på 45 Canal Street da de på sin side ønsket å kartlegge den nordamerikanske kunstscenen tidlig på 2000-tallet og møtte galleristen Michele Maccarone som overbeviste dem om at de sto overfor en kommende stjerne. Han har også forbindelse med de ovennevnte kunstnerne. 

Lowman kommenterer gjerne smakshierarkiet i kunsten, voldsromantikk og politikken i det amerikanske samfunnet. Smiley-symbolet og «bumper stickers» er tilsynelatende uskyldige symboler som han flittig bruker.

Kraftfulle og relevante motiver

– Lowman klarer på en spesielt god måte å finne kraftfulle og relevante motiver som har et felles innhold og som har en tendens til å feste seg på netthinnen. Bildene hans er aldri uskyldige, de bærer klare politiske budkskap som ofte har med vold i det amerikanske samfunnet å gjøre. Det er en akutt sans for urettferdighet som ofte gir seg tilkjenne i hans lagvise historier, sier Astrup Feranley-direktør Gunnar B. Kvaran. 

Det er i hovedsak hverdagselementer som gjenstander og bilder som knytter Nate Lowman til tidligere berømte pop- og samtidskunsterne.

Formatenes herre

Lowman jobber i mange formater, og for en som ikke kjenner forhistorien til denne kunstneren, kan verkene hans virke usammenhengende – som umiddelbare påfunn knyttet opp i nuet, teknikkene varerer, som om han prøver ut forskjellige metoder uten blygsel.

Nate Lowman tilhører stjerneskuddene som gjorde seg gjeldende på New York-scenen på 2000-tallet. Både sarkasme og vittighet har vært virkemidler han kjennetegnes ved.

«Han henter råmaterialet sitt for kunsten sin fra nyhetene, populærkulturen og kunsthistorien og filtrerer det gjennom sine egne fortolkninger, tanker å følelser», står det i forordet i boken om utstillingen, forfattet av Kvaran. Vi får altså svar. 

Lowman gir ikke ledetråder for hvordan et bilde skal fortolkes. Dermed kan bildene leses for seg, eller samlet.

Hverdagselementene

Men det er i hovedsak hverdagselementene som gjenstander og bilder som knytter ham til pop- og samtidskunsterne før ham, som Duchamp, Warhol, Prince og Noland. Men Lowman skiller seg fra dem på mer enn én måte. Tiden han vokste opp (han er født i 1979), og det at han forteller fortellinger, byr på egne meninger om de han portretterer og lar fragmenter fra media og kunsthistorien inngå med likeverdig vekt. 

Nate Lowman er opptatt av at alle verkene hans er likeverdige, at det ikke er ett kunstverk som kjennetegner ham mer enn et annet.

Likeverdige verker

Denne kunstneren er opptatt av at alle verkene hans er likeverdige, at det ikke er ett kunstverk som kjennetegner ham mer enn et annet. Blant kunsten hans finner man mange teknikker, som silketrykk, readymades, foto, tegning, fotokopiering.

Det vi ser, er altså fronter på bensinpumper, de henger mange ved siden av hverandre. Et kunstverk fra 2009.

Lowman gir vanligvis ingen ledetråder for hvordan et bilde skal fortolkes. Dermed kan bildene leses for seg, eller samlet – men i en hvilken som helst rekkefølge – «det er den interne forbindelsen mellom den som teller», skriver Kvaran.

Utstillingen med Nate Lowman varer frem til den 13. mai.