Fengslende kunst - PLNTY | kulturmagasinet

Fengslende kunst

Kunst-sommeren 2018 er farget av de kvinnelige kunstnernes stemmer i Norge. Plnty starter reisen i Kunsthall Trondheim og utstillingen «Det som blekner i sola», der tegneren og kunstneren Lotte Konow Lund (f. 1967) også har gitt bort sin stemme til de innsatte kvinnene på Bredtveit. Bli med innenfor murene!

Lotte Konow Lunds kunstprosjekter har siden hun gikk ut av Kunstakademiet i 1997 så og si alltid kommet samfunnet til gode, og spilt på de nære, feminine så vel som de store spørsmålene. Hun er i dag professor ved Kunsthøgskolen i Oslo.

I Kunsthall Trondheim kan du se utstillingen «Det som blekner i sola», der tegneren og kunstneren Lotte Konow Lund (f. 1967) også har gitt sin stemme til de innsatte kvinnene på Bredtveit.

Bredtvedt i 10 år

– Jeg har vært 5 – 6 uker i Bredtveit hvert år i 10 år nå. Jeg har også søkt penger og vært konsulent for kunstprosjekter av andre kunstnere i fellesområdene og donert verk selv. Til sammen har vi smykket ut store deler av fengselet. 420 000 kroner har vi fått i støtte, men tilført fengselet flere millioner i kunst, sier Konow Lund på telefonen. 

I Kunsthall Trondheim henger kopier av flere av hennes originale verk som til vanlig henger i Halden og Bretvedt fengsel, og verk hun har laget med fangene selv i serien Why do I draw? Images from the Inside (2007-2017).

Prosjektene hennes er kompliserte, menneskelig intrikate og tunge, men likevel så selvfølgelige og enkle, der alle detaljer går opp i en helhet.

– Jeg har også søkt penger og vært konsulent for kunstprosjekter av andre kunstnere i fellesområdene og donert verk selv, sier Lotte Konow Lund. Dette kunstverket er av Hanne Borchgrevink.

Leilighet for å øve på morsrollen

Jeg mener at alle har godt av kunst i fengselet. Det kan gi en åpning, et nytt rom en mulighet til å lette situasjonen litt, enten de som er der som innsatt eller ansatt merker det eller ikke. Jeg har lært så mye på disse årene; Her er fine mennesker som kanskje har begått de mest grusomste handlinger, og motsatt, mennesker som burde vært på et psykiatrisk sykehus og ikke innelåst. Som regel med så vonde bakgrunner at resten av oss ikke kan forestille oss det, sier hun.

– Jeg mener at alle har godt av kunst i fengselet. Det kan gi en åpning, et nytt rom en mulighet til å lette situasjonen litt. Kunstverk av Hedevig Anker.

Ifølge kunstneren finner man mennesker her med angst, depresjoner og klaustrofobi. 

– Tenk deg å være innelåst opptil 17 timer på et døgn med klaustrofobi? På Bredtveit er det også en leilighet der de innsatte kan «prøvebo» med barna sine, altså at de kan ha en nærhet til barna sine og øve seg på rollen som mor på heltid etter soning. Jeg har alltid tenkt at det må være problematisk å være borte fra barna sine slik de innsatte er. 

– Et annet verk som jeg viser fra besøksleiligheten i Bredtveit består bare av horisonter. Jeg har fotografert bilder av horisonter fra kunsthistorien og satt de sammen: en norsk fjord bindes sammen med en afrikansk horisont.

Elsker det man har ansvar for

Etter å ha vært der, og etter å ha arbeidet med mannlige innsatte i Halden fengsel, tenker Lotte Konow Lund at jo mer du er med barn, jo bedre liker du det, og jo mer du er borte fra dem, jo lettere går også det. Tilknytting må pleies, holdes ved like, og man elsker gjerne det man har ansvar for. Leiligheten ved fengslet er et sårbart sted, så sårbart at det er vanskelig å lage kunst der. 

– Jeg spurte fengselet om jeg kunne få donere et verk til den. Jeg laget tegninger av enkle ting som et frokostbord der noen akkurat hadde spist, et dådyr og mønster fra et orientalsk teppe. 

– Barna kan ta med kopiene hjem. På den måten får de med seg noe fra det stedet de treffer moren sin. De kan legge seg og se på det samme bildet også når moren ikke er der.

Mor og barn kan fargelegge sammen

Tegningene ble rammet inn og hengt opp på veggene, men i tillegg fikk kunstneren laget kopier av tegningene, som fengslet printer ut og legger i leiligheten sammen med fargestifter, på den måten har mor og barn noe å gjøre sammen, de kan fargelegge. 

Leiligheten ved fengslet er et sårbart sted, så sårbart at det er vanskelig å lage kunst der.

– Barna kan ta med kopiene hjem. På den måten får de med seg noe fra det stedet de treffer moren sin. De kan legge seg og se på det samme bildet også når moren ikke er der. Barn liker ikke forandringer, og jeg har tenkt på en måte å bruke tegning på å skape trygghet, sier hun. 

Lotte Konow Lund har laget kopier av tegningene, som fengslet printer ut og legger i leiligheten sammen med fargestifter, på den måten har mor og barn noe å gjøre sammen, de kan fargelegge.

Fengsel som et bilde av Europas historie

I Kunsthall Trondheim henger kopier av flere av hennes originale verk som til vanlig henger i Halden og Bretvedt fengsel, og verk hun har laget med fangene selv i serien Why do I draw? Images from the Inside (2007-2017). Over lang tid har hun hatt tegne-undervisning med kvinnene, og stilt spørsmål som Hva er kjærlighet? Hva er makt? Hva savner du? En kvinne svarer: “Jeg savner å vaske mitt eget bad”. Hva er frihet? “Frihet er å holde min sovende datter”.

– Jeg har vært 5 – 6 uker i Bredtveit hvert år i 10 år nå. Jeg har også søkt penger og vært konsulent for kunstprosjekter av andre kunstnere i fellesområdene og donert verk selv.

– Et annet verk som jeg viser fra besøksleiligheten i Bredtveit består bare av horisonter. Jeg har fotografert bilder av horisonter fra kunsthistorien og satt de sammen: en norsk fjord bindes sammen med en afrikansk horisont. Det er en måte å lage en samtale på for betrakteren, og gi en tilhørighet til alle uansett bakgrunn. 

I Trondheim kan man også se deler av Konow Lund Samlingen (2008 –) – hennes egen samling kunst der hun har tegnet de verkene hun vil ha med!

Romantiserer livet i fengsel

Det har tatt tid å lære hva det vil si å se et fengsel fra innsiden i kontrast til hvordan samfunnet forandrer seg, demografi, kultur, utøvelse av lover, betraktning av straff, hva får mennesker til å blir kriminelle, og så videre.

– Det hender man romantiserer kriminalitet og livet i fengsel. Det er svært misvisende. Jeg tror tallet på kvinner i fengsel som har vært misbrukt og utsatt for overgrep er omtrent 89 prosent. 

Hun stopper opp.

– Jeg betrakter meg selv en konseptuell kunstner. Men mine tegninger må ha noe med verden å gjøre. Hvorfor er jeg kunstner? Alle burde spørre seg om det med jevne mellomrom. Hvorfor skriver du? Hvorfor er jeg mamma? Hvorfor brenner jeg for dette? Jeg er opptatt av kunst som slår et sted mellom bekkenet og halsen, og at noe også går gjennom hodet.

– Til sammen har vi smykket ut store deler av fengselet. 420 000 kroner har vi fått i støtte, men tilført fengselet flere millioner i kunst, sier Konow Lund. Her et verk av Per Inge Bjørlo.

Lottes dagbøker – en personlig side

I Trondheim kan man også se deler av Konow Lund Samlingen (2008 –) – hennes egen samling kunst der hun har tegnet de verkene hun vil ha med! Utstillingen viser også en svært personlig side, Lottes dagbøker. Ønsker man å komme så nær? Vil man ta del og eksponeres? Må man? Det sterkeste verket er kanskje «66 minutter» fra 2014: Lotte var en av kunstnerne som var med på den første utstillingen om terrorhandlingene på Utøya på Henie Onstad Kunstsenter.  

Etter å ha vært på Bredtveit, og etter å ha arbeidet med mannlige innsatte i Halden fengsel, tenker Lotte Konow Lund at jo mer du er med barn, jo bedre liker du det. Jo mer du er borte fra dem, jo lettere går også det.

– Det var nesten umulig å lage kunst så kort tid etter, der noen akkurat hadde mistet barna sine og rettssaken ennå pågikk. Hvordan kunne jeg si noe om sånt, som ikke hadde mistet noen? 

Som mor var hennes første innskytelse at hun ville gjemme datteren sin, akkurat som hun skulle ønske at alle som var på den øya den dagen hadde klart å finne et gjemmested. Hvordan vise redsel med kunst?

Utstillingen i Trondheim Kunsthall viser også en svært personlig side, Lottes dagbøker. Ønsker man å komme så nær? Vil man ta del og eksponeres? Må man?

66 minutter i en kasse

– Jeg satte meg ned med datteren min, som da var ni år, og spurte hva som skulle til for at hun kunne ligge helt stille og føle seg trygg i et lite rom i 66 minutter, som var den tiden Breivik brukte på Utøya. Hun fant frem pocketbøkene, filmene, bamsene, kosedyrene sine og hun tegnet tegninger til meg i et helt år som jeg kopierte. 

En dag kom det et ark der datteren hadde skrevet Jeg elsker deg mamma, en annen dag var det en annen lapp der det stod Jeg hater deg mamma. 

I Kunsthall Trondheim henger kopier av flere av hennes originale verk som til vanlig henger i Halden og Bretvedt fengsel, og verk hun har laget med fangene selv i serien Why do I draw? Images from the Inside (2007-2017).

En lang historie i verden og i kunsten

– Disse tegningene scannet jeg og la som en videoloop, og det spilles på en skjerm i kassen. Det er hennes kropp som har bestemt formen og størrelsen på kassen, men for betrakteren ser det ut som to minimalistiske objekter, som også grunnen til at jeg laget en replika til den første kassen. Det skjer noe med et objekt, en ting, når det er to av den. Og akkurat det her jo en lang historie i verden og i kunsten, avslutter Lotte Konow Lund. 

Close