Den fjerde august åpner hans utstilling av treskulpturer og tresnitt ved Bodø kunstforening. Kanskje vil noen av kunstnerens kortfilmer også bli vist. Utstillingen skjer i forbindelse med Nordland musikkfestuke.
Å skape nytt liv i noe dødt
Mattias Härenstam, som opprinnelig kommer fra Sverige, er bosatt i Oslo. Han tok kunstutdannelsen i Bergen og Frankfurt. Siden har han gjort seg bemerket med videokunst (kortfilmer), installasjoner, skulpturer, og tresnitt.
Kalde høststammer av trærne i Berlin sto igjen som frosne kropper og er likhetstrekk mellom trær og mennesker.
– Det er noe spennende i dette at treet er et levende materiale. Når det hugges ned så dør det, og når man jobber med å skulpturere treverket blir det på en måte et forsøk på å skape nytt liv i det. Jeg arbeider mye med tre. Både gjennom skulpturer, men også gjennom bilder i trenitt, sier han.
Härenstam har hatt en rekke sepratutstillinger i Norden og Tyskland. Han har også deltatt i flere kollektivutstillinger rundt om i verden. Tresnittene har blant annet blitt vist på Høstutstillingen og på separatutstillinger i Galleri Norske Grafikere, Art-Claims-Impulse Contemporary Fine Arts i Berlin og Luleå Konsthall. De er innkjøpt av bl.a. Nasjonalmuseet, Utenriksdepartementet og Luleå Kommunale Kunstsamlinger.
Skisser for en reanimasjon
Treskulpturserien Skisser for en reanimasjon er blant verkene som gjester Bodø kunstforening i august. Det er første gang alle de fem objektene som inngår i serien, vises samlet i Norge.
Den fjerde august åpner hans utstilling av treskulpturer og tresnitt ved Bodø kunstforening.
Arbeidet består av skulpturer der menneskelige kroppsdeler smelter sammen med treets opprinnelige, forvridde former. En hånd, en fot, et kjønnsorgan. I noen av arbeiderene inngår også menneskehår. Organiske linjer. Repetisjoner. En slags sammensmelting mellom mennesket og skogen.
Inspirert av høst-trær i Berlin
– Kan du si litt om ditt forhold til skogen som miljø?
– Skogen er ladet. Mystisk og magisk. Da jeg begynte arbeidet med Skisser for en reanimasjon bodde jeg i Berlin. Der finnes det mange trær i bymiljøet. De er store, flotte og ruver langs gatene. Samtidig ble det tydelig for meg, når det ble høst og løvet falt, at stammene sto igjen som frosne kropper. Likhetstrekkene mellom trestammene og menneskeskikkelser ble klare i et kjølig høst- Berlin. Et sterkt bilde som forplantet seg i denne prosessen.
Et arbeid – også motivert av tap
– Skulpturene dine i tre framstår som vakre med sine rene utskjæringer, men også ubehagelige med forvridde lemmer. Surrealistiske fusjoner av kroppsdeler?
– Dette er et arbeid som også er motivert av tap. Et intenst savn. Nærmest et forsøk på å gjenskape et menneske som er gått bort. Tvinge liv inn i det døde treverket. Jeg forsker mye i kontrasten mellom det glattpolerte som finnes på overflaten, og det som finnes i dypet. Bak fasaden. Det kan være sterke kontraster mellom disse perspektivene.
Sjeler som dør i selvmord
Kunstneren forteller at han i arbeidet henter inspirasjon fra eget liv, men også fra sagn og myter. Verdenslitteraturen. Som Dantes inferno. Her beskrives helvete. Sjeler som dør i selvmord blir for evig tid fanget i trestammer. Tramper noen på treets rot, skriker det av smerte.
– Speiler du den menneskelige underbevisstheten i dine arbeider. Metaforer på det skjulte, fortrengte?
– Ja, det kan være en dimensjon. Det er interessant å nærme seg det feltet som handler om å miste kontrollen. Bildet vi presenterer av oss selv og sannheten om våre liv kan være svært motstridende. Det er åpenbart i samtiden med sosiale medier. Alle selfier og lykkelige familiebilder. Vi polerer selvpresentasjonen med å poste perfekte middager. Bak fasaden kan det finnes personlige kriser og familier i oppløsning. Men jeg tror ikke dette bare er et fenomen for samtiden. Jeg tror det ligger i den menneskelige natur. Til en viss grad holder vi livene våre i sjakk med en ordnet overflate. Det er et stort dyp under. Hvem vet hva det egentlig rommer.
Slik vi holder livene våre i sjakk
Tematikken om det som skjuler seg under overflaten kommer også til uttrykk i Härenstams tresnitt som stilles ut ved Bodø Kunstforening. Men også filmene tematiserer de fine linjene som skiller harmoni og det uhåndterlige. Øyeblikk som vipper livet fra balanse til kollaps:
Kunstneren forteller at han i arbeidet henter inspirasjon fra eget liv, men også fra sagn og myter. Verdenslitteraturen. Som Dantes inferno. Her beskrives helvete.
– Kanskje er min interesse for det som finnes foran og bak fasaden aller mest blir tydelig i mine kortfilmer, sier kunstneren. En av hans filmer, Rekonstruksjon, ble i 2013 ble nominert til Amandaprisen i kategorien for beste kortfilm.
Utstillingen ved Bodø kunstforening blir stående frem til 26.08.18