MED HILSEN FRA NORWAY

0
3229
– Jeg vil vise Norge slik Norge er i dag, vekk fra stabbur, rosemaling, vikingsuvenirer og plasttroll, sier designer Tove Grane. Subtilt. Løst. Enkelt. Ribbet – nesten til det kjedsommelige – trosser We Norwegians nasjonalromantikken og bærer den tradisjonsrike ulla inn i nåtiden, inspirert av arkitekturen. 

Tekst: Annicken Dedekam Råge  Foto: Simon Skreddernes / Elise Henrichsen 

Det er ikke løgn å påstå at Tove Grane kommer fra et kjerneromantisk Norge. Klesdesigneren fra Øvre Årdal er bosatt på Voss, har omgitt seg med fjell, skiutstyr og Åsnes retrodesign i en årrekke. Nå har hun har fått orden på ulla, som hun sier. Linjene forblir i enkleste laget. Det er norsk, det også. 

– Det er klart at jeg rotet rundt i nasjonalarven og norske strikkemønstre i jakten på sjelen i merkevaren. Men jeg fikk det ikke helt til å stemme …

Jaktet på sjelen i nasjonalarven

– Det skjer masse gøy og flott i Norge for tiden. Jeg er inspirert av norske arkitekter og industridesignere. Det er klart at jeg rotet rundt i nasjonal-arven og norske strikkemønstre i jakten på sjelen i merkevaren. Men jeg fikk det ikke helt til å stemme …

Undervurdert? Ull er et materiale vi har har kjempet mot i generasjoner, i form av plagg med grov og nådeløs stikking og kløe mot huden.

Se for deg en vegg full av utklippsbilder. En klesdesigner i prosess, leter, søker, klipper og limer. Det handler om ull, det tradisjonsrike materialet som skal beskytte nordboere fra å fryse på våte høstdager, iskalde vinterdager og fuktige sommerkvelder. Har andre europeere skjønt det?

LES OGSÅ: VERDENSMESTERKVINNEN. Null til hundre på 3,5 sekunder. Mette Brandt Bjerknæs raser frem i 200 kilometer i timen i racerbåt. Vi kunne ikke stå for fristelsen av å kle henne opp i norsk design.

Ribbet – nesten til det kjedsommelige – trosser We Norwegians nasjonalromantikken og bærer den tradisjonsrike ulla inn i nåtiden, inspirert av arkitekturen.

Har kjempet mot ull i generasjoner

Om ull er undervurdert? Det er et materiale vi har har kjempet mot i generasjoner, i form av garn som har vært surret om en pinne, slynget gjennom en løkke så mange ganger at det til slutt har tatt form og omsluttet en kropp, men oftest som et plagg med grov og nådeløs stikking og kløe mot huden. Tårer, motstand. Nei til ullstilongs! Men nå har det snudd. Nå er ull fashion. 

Diskusjonene rundt ull og ullproduksjon har gått sin gang i bransjen. Informasjon har nådd unge forbrukere, som gråtkvalt har fått med seg at sauer blir mishandlet.

Bildekollasjen som skal definere hva denne ulla handler om, har hentet bilder fra Norge, norsk natur, tåke og regn, bjerk og mose. Men på veggen henger også et bilde av en bygning som bergensarkitekten Todd Saunders har designet. En form som består av nesten ingenting. Bare linjer. Men som allikevel har alt. 

Tårer og motstand: Nei til ullstilongs! Men nå har det snudd. Nå er ull fashion.

Ull for alt, Scandi style

Bildet av bygningen blir gjenstand for stadig oppmerksomhet fra designeren. Sakte men sikkert transformerer inspirasjonen fra arkitekturen seg til å bli DNA-et til klesmerket som skal bli We Norwegians – et helt konsept – en hel kleskolleksjon i ull. Ribbet for nasjonalromantikk. Ull for sommer, ull for vinter, for henne, for ham. Bare ull, det tradisjonsrike materialet, elsket. Men også omstridt og diskutert.

– Det skjer masse gøy og flott i Norge for tiden. Jeg er inspirert av norske arkitekter og industridesignere, sier Tove Grane.

– I utlandet har mottakelsen vært veldig positiv, i den svært populære «scandi style»-bølgen. Folk skjønner konseptet med det samme, sier Grane. Hun forklarer:

Ribbet for nasjonalromantikk. Ull for sommer, ull for vinter, for henne, for ham. Bare ull.

– Vi driver jo en del med opplæring på bruk av ull i blant annet USA, slik at butikkene forstår hva de selger. Det er jo ikke noe problem i alpebyer, der vet de hva de driver med. Men for andre kan det være en utfordring. 

Sakte men sikkert transformerer inspirasjonen fra arkitekturen seg til å bli DNA-et til klesmerke.

Alle får ull. Veggene også.

Amerika. Europa. Alle får ull. En butikk i Japan. En butikk på Voss. Helt i begynnelsen av juni åpnet We Norwegians i Oslo. En såkalt «flagship store», like minimalistisk innredet som et galleri. Designen av butikken har Opa Form arkitekter har stått for. Sammen med dem har Grane kledd veggene i ull. Hun snakker i varme lag om merino og italia.

– Men er ikke norsk ull også bra?

– Det er det, og jeg vil bruke norsk ull etterhvert. Men ting tar tid å utvikle og jeg måtte begynne en plass. Jeg startet med ull du kunne ha rett på huden. Som ikke klør.

Designen av butikken har Opa Form arkitekter har stått for. Sammen med dem har Grane kledd veggene i ull.

Viktig å kjøpe riktig

Diskusjonene rundt ull og ullproduksjon har gått sin gang i bransjen. Informasjon har nådd unge forbrukere, som gråtkvalt har fått med seg at sauer blir mishandlet. For å få den fine mikro-ullen må vi til varmere klima, til Australia, New Zealand, Sør-Afrika og Argentina, hvor det er fare for at mishandling kan skje. 

– Det er mye positivt ved å ha en norsk forankring. Vi er et fredelig land, rikt med sosial forståelse, et sterkt demokrati – Norge står for mange gode verdier, sier Grane.

– Jeg er mest interessert i Argentina. De har fått opp kvaliteten og driver ikke med mulesing. 

«Mulesing» er et kirurgisk inngrep der sauene får skåret vekk hudstykker rundt halepartiet. Slik får sauen glatt hud hvor urin og avføring ikke får satt seg fast i hudfolder hvor fluer legger egg. I Australia forårsaker en spesiell flue blodforgiftning hos sauen, som kan dø en pinefull død. Men: «mulesing» skjer uten bedøvelse for dyret, og det er derfor svært smertefullt. Og svært kritisert og omdiskutert.

Amerika. Europa. Alle får ull. En butikk i Japan. En butikk på Voss. Helt i begynnelsen av juni åpnet We Norwegians «flagship store» i Oslo.

– Det må finnes en bedre måte å gjøre det på. Italienerne gir ut et skriftlig bevis for at deres ull er bærekraftig ved å si «not to our knowledge»… Men av all merinoull på markedet, er det ingen garanti, sier designeren. 

– I utlandet har mottakelsen vært veldig positiv, i den svært populære «scandi style»-bølgen. Folk skjønner konseptet med det samme. Tove Grane, designer We Norwegians

– Kan vi sikre oss mot mulesing-ull?

– Ja, vi har en mulighet – som kommer med en høyere pris. Spørsmålet er om kunden er villig til å betale mer for produktet, selv når de vet at sauen ikke har vært utsatt for mulesing.

LES OGSÅ: HOMMAGE TIL BAMSEKLEMMEN. – Vi trenger ikke dra på en tur til Venezia for å få inspirasjon, det er heller motsatt: vi har begge alt for mye inspirasjon i oss selv, sier BROSLO.

Sikker ull fra Argentina: Spørsmålet er om kunden er villig til å betale mer for produktet, selv når de vet at sauen ikke har vært utsatt for mulesing.

– Mange vet ikke mye om ullplagg?

Klesdesigneren fra Voss forteller at ull-prisene har steget med omlag 30 prosent det siste året på grunn av økt etterspørsel. Det som skjer når prisene går så mye opp, er at aktører i markedet vil forsvare prisnivået. Ulla blandes ut og markedsføres som «sport wool», «cool wool» – de finner på navn. Ifølge henne vet alle som produserer, at ull fungerer best i sin egen naturlige form. Med høyt tempo blir Lanolin – stoffet som finnes naturlig i ull og i huden på sauen – og lukt, forringet. Pusteegenskapen som ull har, er fabelaktig.

Ingen troll eller rosemaling: I begynnelsen av juni åpnet We Norwegians i Oslo. En såkalt «flagship store», like minimalistisk innredet som et galleri.

Med hilsen fra Norway

– We Norwegians-navnet blir nærmest en ambassadør for Norge og norske verdier, en slags hilsen fra oss til de der ute?

Ull er helt naturlig: Alle som produserer ull vet at den fungerer best i sin egen, naturlige form.

 

– Det skjer masse gøy og flott i Norge for tiden. Jeg er inspirert av norske arkitekter og industridesignere, sier Tove Grane.

– Ja, det var et bevisst valg. Det er mye positivt ved å ha en norsk forankring. Vi er et fredelig land, rikt med sosial forståelse, et sterkt demokrati – Norge står for mange gode verdier. Jeg gikk tidlig ut internasjonalt og så dette.

– Jeg vil bruke norsk ull etterhvert. Jeg startet med ull du kunne ha rett på huden. Som ikke klør, sier Tove Grane.

– Fikk du napp på den strategien?

– Ja, absolutt. De skjønte det med én gang både i USA og Europa og den ene kunden jeg har i Japan, ler Tove Grane.

– Kan du huske at du våknet en morgen og visste at du skulle drive med dette?

– Ja, da jeg fikk sparken fra den forrige jobben min, sier hun.