MARI BOINE. OPPGJØRETS STEMME.

0
13056
– Urfolks åndelighet har blitt demonisert, det samme gjelder den kvinnelige kraften. Mitt liv har vært preget av oppgjør mot dette. Å ta tilbake det som er frarøvet meg av kultur, tilhørighet og styrken i det feminine, sier verdensmusiker Mari Boine.

Tekst: Ina Gravem Johansen  Foto: Gregor Hohenberg

Nylig ble hun tildelt Spellemanns Hederspris. Den 26. september blir hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø- Norges Arktiske universitet (UiT). 

Mari Boine kommer fra Karasjok i Finnmark. Hun debuterte med plateutgivelse i 1985. Siden har det blitt ti soloplater og en rekke samarbeidsprosjekter.

— Jeg er en tenker, ikke bare artist. Jeg setter derfor stor pris på utnevnelsen. Men jeg skal ikke bruke tittelen til pynt. Jeg vil utfordre universitetet og den samiske akademikeren. Det arktiske universitetet skal bidra til å forme det fremtidige samiske samfunnet. Jeg syns vi må tørre og stille spørsmålet: Er det nok at våre unge lykkes i den akademiske verden slik den er nå? Det er vel og bra, men hva med innholdet? Tør vi tenke tanken at urfolks filosofi og tankesett også får bidra til å utvikle universitetene? Det er forskjell på å være passasjer eller i førersetet. Siden de signaliserer at de vil ha meg med på laget, kommer jeg til å holde dem litt i ørene, følge med på hvem og hva som legger kursen fremover, sier Mari Boine med et smil.

Nylig ble hun tildelt Spellemanns Hederspris. Den 26. september blir hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø- Norges Arktiske universitet (UiT). Foto: Orjan M. Bertelsen.

Mari Boine, en internasjonal stemme

Mari Boine kommer fra Karasjok i Finnmark. Hun debuterte med plateutgivelse i 1985. Siden har det blitt ti soloplater og en rekke samarbeidsprosjekter. Hun er internasjonalt kjent for å knytte tradisjonell samisk musikk og joik med jazz, folkemusikk, rock og pop. Boine henter også musikalsk inspirasjon fra ulike steder på kloden, ofte omtales hennes produksjoner som verdensmusikk. 

— I dag er jeg helt trygg i mitt ståsted. Jeg vet hva som finnes og spør ingen om lov. Raseriet ble min katarsis, min renselse. MARI BOINE

I forbindelse med UiTs 50-års jubileum ble Mari invitert til å lage en forestilling som fikk tittelen «Áddehallat go / Forstår vi hverandre?». Etter premieren under sommerens urfolksfestival Riddu Riđđu i Kåfjord, settes forestillingen opp i Alta 20/9, Tromsø 21/ 9, og Narvik 23/9.

Har mottatt en rekke utmerkelser

Arbeidet hennes har resultert i en rekke utmerkelser. Mari har benyttet sin plass i offentligheten til å snakke om samisk identitet og urfolks posisjon globalt. Om overgrepene den samiske befolkningen opplevde fra myndighetenes side. Fornorskningsprosessen som var en bevisst nedbrytning av samisk kultur. 

Artisten har en naturlig autoritet, folk lytter når hun snakker. Stemmen er rolig, velformulert. Men Mari Boine har ikke alltid vært den trygge bautaen, solid plantet i samisk kulturarv.

Foto: Orjan M. Bertelsen.

Ble offer for fonorskningsprosessen

– Under oppveksten snakket vi samisk hjemme, men mine foreldre var dypt kristne. Et resultat av fornorskningsprosessen, en ren kolonisering der for eksempel joiken ble stemplet som ulovlig og fandens verk. Som ung var jeg preget av dette. Innesluttet, full av selvhat. Det vi kom fra var mindreverdig. 

— Samisk kultur er en sjamanistisk kultur. Joiken har en kraft og var knyttet mot de sjamanistiske ritualene.

Hun forteller at det var på lærerhøgskolen hun først fikk kjennskap til hva foreldregenerasjonen hadde gjennomgått. At hennes kulturarv, for eksempel innen musikk som hun elsket, hadde blitt frarøvet det samiske folket. 

Den nye kunnskapen gjorde inntrykk

— Fra å være enormt beskjeden, tynget av skam, en person som nesten ikke ville være tilstede i verden, begynte noe å buldre i meg. Et vanvittig raseri. Jeg startet prosessen med å ta tilbake. Lære om det tapte. Smake på joiken.

I forbindelse med UiTs 50-års jubileum ble Mari invitert til å lage en forestilling som fikk tittelen «Áddehallat go / Forstår vi hverandre?»

— Samisk kultur er en sjamanistisk kultur, forklarer hun. — Joiken har en kraft og var knyttet mot de sjamanistiske ritualene. Jeg ser på joik som naturens gave til mennesket. Naturmenneskene har i mye større grad klart å beholde deler av urkraften enn det urbanisert mennesket har. Når man tok joiken fra samene var de lettere å kontrollere. Lignende ting skjedde med urfolk verden over. Parallellene til kvinneundertrykking er tydelig, kraften i det feminine har også vært kuet. Det har vært viktig for meg å ta tilbake både den samiske og den kvinnelige styrken.

Etter sinne må det få komme en tid for sorg. Det er mange tap å bearbeide for den samiske befolkningen.

Sterk åndelighet knytter mennesker til naturen

Mari Boine forteller om en sterk åndelighet i det som knytter mennesker til naturen. Denne kraften kan ikke sammenlignes med institusjonaliserte religioner. 

— Jeg var forferdelig sint på min far, som hadde valgt å bukke under, være lydig mot overgriperne som tvang kristendommen på oss. 

Så begynte det å strømme sanger gjennom den unge Mari.

— Da jeg debuterte med samisk musikk i 1985, var det med rasende tekster og enormt opprør. Alle ble sjokkerte, aller mest jeg selv som aldri tidligere hadde tatt ordet. Sinne er en enorm drivkraft, men også en farlig motor. Raseri er ikke konstruktivt i lengden.

Sorg kommer etter sinne

Artisten reflekterer rundt betydningen av å spre kunnskap, men også å bearbeide historien. Få lov til å fortelle, bli hørt. Etter sinne må det få komme en tid for sorg. Det er mange tap å bearbeide for den samiske befolkningen.

— I dag er jeg helt trygg i mitt ståsted. Jeg vet hva som finnes og spør ingen om lov. Raseriet ble min katarsis, min renselse. Men jeg gikk videre før sinnet tok kontroll over meg.

—Boine har betydd utrolig mye for samisk identitet og økt respekt for samisk kultur. Hun har ikke bare bragt den samiske arven til det norske folk, men ut i verden.
Anne Husebekk, rektor ved UiT.

—Boine har betydd utrolig mye for samisk identitet og økt respekt for samisk kultur. Hun har ikke bare bragt den samiske arven til det norske folk, men ut i verden.

Hvordan opplever du kunnskapsnivået rundt den samiske historien?

— Det har gått fremover, men med dagens regjering har det gått noe tilbake. Det er et evig arbeid, jeg har viet mitt liv til å formidle. Jeg blir sett og hørt, det er et privilegium og jeg bruker min stemme. Men det er også krevende. Om og om igjen å måtte forklare og forsvare. 

Spellemanns Hederspris og andre priser

Du har markert deg nasjonalt og internasjonalt. Hvordan opplever du samtidens anerkjennelse?

Det at jeg fikk Spellemanns Hederspris var utrolig fint! Jeg kjenner at mitt arbeid blir verdsatt og synliggjort. Spesielt viktig er det at også yngre mennesker blir oppmerksom både på min musikk og arbeidet med å synliggjøre det samiske.

Anne Husebekk, rektor ved UiT, forteller med stolthet at Mari Boine, som en av fire, skal utnevnes til æresdoktor. Det skjer 26. september under en høytidelig tilstelning som markerer at universitetet i Tromsø fyller 50 år. 

Professor Anne Husebekk, Prodekan ved Det helsevitenskapelige fakultet. Foto: Torbein Kvil Gamst

Boine har brakt den samiske arven til verden

—Boine har betydd utrolig mye for samisk identitet og økt respekt for samisk kultur. Hun har ikke bare bragt den samiske arven til det norske folk, men ut i verden. Gjennom musikk, men også via en tydelig verbal stemme, sier hun.  

Husebekk forklarer at det ligger en grundig prosess bak utnevnelsen av æresdoktorer. Aktuelle kandidater skal ha en sterk tilknytning til UiTs akademiske og samfunnsmessige prosjekt.

—Vi har fokus på den samiske kulturen, i tillegg er det et mål å stimulere kunst og kultur generelt. Boine har vært en åpenbar kandidat til utnevnelsen.