I juryens beskrivelse av Tulla Eliesons (1950) arbeider «Reisegods 1-4» står det blant annet at vinneren utpeker seg gjennom en konsekvent utforskning av de keramiske materialer, og at dimensjonene hun skaper har en monumental karakter, råhet og et sofistikert uttrykk. Overflatene har et fargespill av váre nyanser. De fire arbeidene skaper sammen en åpenhet, men også en mulig narrativ bevegelse. Gåtefullt, men tilgjengelig. Det har autoritet, tilstedeværelse og verket står godt i seg selv. Juryen minner om fortrolighet til den keramiske tradisjonen, erfaring og tyngde og samtidig ytterst kontemporært.
150 000 kroner til Tulla Elieson
– Dette er en veldig stor motivasjon til å tenke at jeg kanskje bare er halvveis i kunstnerskapet, takket Elieson til stor applaus og mottok 150 000 kroner og tilbud om utstillingsplass i RAM Galleri til neste år.
Det er juryen som har den tunge, men også ekstremt interessante oppgaven å gå gjennom nesten tusen verk.
– Lise Stang Lund
De siste 20 årene har hun arbeidet ved Norsk teknisk porselensfabrikk. Hovedinteressen hennes har vært å mestre den keramiske flaten kombinert med størrelse, men også det faktum at kunsten representerer der hun selv står i livet.
Slektskap til naturen, sjatteringer i porselen
Sidsel Hanum (1955) mottok diplom i keramikk i 1981 ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og har siden utmerket seg for sitt uttrykk. Hun bruker teknikken «horning», der en tegner på leire fra en spiss flaske. Hun har de siste årene bemerket seg internasjonalt.
«Slektskap til naturen, og formene framstår som organiske, som om de har vokst fram av seg selv, florynne og intrikate vegger i leira med en letthet som understrekes av de vare sjatteringene i porselen som skaper spill i overflata», var blant annet juryens beskrivelse av Hanums arbeider.
Helle Høeg Voldstad, årets debutant
Sist men ikke minst, debutanten, Helle Høeg Voldstad (1989). Også hun utdannet innen keramikk, med bakgrunn fra Einar Granum Kunstfagskole og Glasgow School of Art og Kunsthøgskolen i Oslo, hvor hun tar en master.
– De får oss til å stoppe opp, disse rå, sukkertøysfarga penstygge og vilt provoserende karakterene. Juryen opplever at disse to verkene har vist seg å være kunsthåndverkets særegenhet og styrke.
Så ønsker ogå Voldstad å vise spor fra arbeidsprosessen, noe hun etterlater seg som en signatur i sine verker.
En annen vinner på Årsutstillingen
En annen vinner under Årsutstillingen 2018 er skomaker Elisabeth Thorsen. Hun er på hjemmebane i Fredrikstad og ble svært overrasket da hun ble tatt ut til å gå videre til årets utstilling for Norske kunsthåndverkere.
– Du var en av de tre første som ble antatt til årets utstilling. Hva er din kommentar til det?
– Det var veldig spesielt – jeg trodde faktisk ikke på den første mailen, men at jeg hadde misforstått. Men det virket som jeg var en del av Årsutstillingen, ikke en av de tre antatte. Etter to e-poster skjønte jeg at det var slik. Det er en ære å få være med, forteller skomaker og kunstner Elisabeth Thorsen.
– Ditt kunsthåndverk er av en spesiell art. Kan du forklare hva du har gjort?
– Jeg lager sko som kunst. Jeg lager også brukssko, men er mer opptatt av å ha en idé og ikke binde meg for mye til bruken av dem. Det er viktigere hva sluttresultatet blir, og gjennomføre en idé jeg synes er god og ikke tenke på bruk.
Å lage kunst av sko
– Det å lage kunst av sko er å gå «ut av boksen» – kan vi si det sånn?
– Ja, det kan vi si. Jeg jobber ut ifra hva jeg blir inspirert av. Noen ganger har jeg en idé fra før, andre ganger har jeg funnet et materiale. Prosjektene mine er forskjellige. Jeg går i bruktbutikker og ser mye gammel film – her henter jeg mye inspirasjon som manifisterer seg på et senere tidspunkt.
– Verket som du ble antatt med, det er jo et par sko, men det er jo også et kunstverk. Kan du si noe om det?
– Ja, det er laget av broderier. Det har jeg holdt på med en stund. Men jeg ble opptatt av hvordan baksiden er. Noen ganger er det mer interessant på baksiden enn på forsiden. Så lagde jeg skoa på en sånn måte at jeg har gjort litt omvendt på flere ting. En søm som egentlig skal være på innsiden er på utsiden. Verket blir kalt «Baksiden». Også det at hælene er litt høye er inspirert av chopines sko som er kjent som er veldig høye sko fra Frankrike og Italia (også kalt styltesko. Red. anm), som er noe jeg jobber med nå og som dette skoparet også er inspirert av, forteller Elisabeth Thorsen.
En søm som egentlig skal være på innsiden er på utsiden. Verket blir kalt «Baksiden».
Til sammen 995 verker, 369 søknader
– 369 søknader med til sammen 995 verker ble innlevert til Årsutstillingen 2018. Hvordan jobber dere med utvelgelsen?
– Det er juryen som har den tunge, men også ekstremt interessante oppgaven å gå gjennom nesten tusen verk. Det er også et privilegium. Man får enorm innsikt i hva som rører seg i feltet ved å være en del av juryen. Jeg er selv ikke en del av juryen, så jeg jeg har ikke vært en del av den prosessen, sier daglig leder for Norske Kunsthåndverkere, Lise Stang Lund.
– Men får du kikke juryen over skulderen?
– Nei, det gjør jeg ikke. Vi har Marit Lønning Reiten som er prosjektleder og sekretær for juryen. Hun følger prosessen, men juryen er enerådende. Det er bare de fire menneskene som bestemmer, sier hun og sikter til Erlend Leirdal (juryleder), Christina Peel, Svein Ove Kirkhorn og Putte H. Dal.
Helhetsopplevelsen av rom, arkitektur og verker
– Hva er ditt generelle inntrykk av årets utstilling
– Hovedinntrykket av utstillingen er kombinasjonen av verker, utstillingsdesignet og rommet akkuret her på Hydrogenfabrikken. Så det blir helhetsopplevelsen av rom, arkitektur og verker som inngår i en høyere enhet for meg. Det er en helt unik opplevelse. Det er en knallbra utstilling! avslutter Lise Stang Lund begeistret.
Norske Kunsthåndverkere (NK) er en nasjonal kompetanseorganisasjon for profesjonelle kunsthåndverkere. Organisasjonen er inndelt i syv regioner med omlag 880 medlemmer, med hovedkontor i Oslo. Årsutstillingen på Hydrogenfabrikken i Fredrikstad står frem til 28. oktober.