SUKKERTØYSFARGA, STYGGPENE OG VILT PROVOSERENDE KARAKTERER

0
3358
En Kunsthåndverkspris, en Finn Erik Alsos’ minnepris og en debutantpris fant veien til respektive Tulla Elieson, Sidsel Hanum og Helle Høeg Voldstad da Årsutstillingen 2018 åpnet på Østfold kunstenter og Hydrogenfabrikken i Fredrikstad nest siste dag av september. 

Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge

I juryens beskrivelse av Tulla Eliesons (1950) arbeider «Reisegods 1-4» står det blant annet at vinneren utpeker seg gjennom en konsekvent utforskning av de keramiske materialer, og at dimensjonene hun skaper har en monumental karakter, råhet og et sofistikert uttrykk. Overflatene har et fargespill av váre nyanser. De fire arbeidene skaper sammen en åpenhet, men også en mulig narrativ bevegelse. Gåtefullt, men tilgjengelig. Det har autoritet, tilstedeværelse og verket står godt i seg selv. Juryen minner om fortrolighet til den keramiske tradisjonen, erfaring og tyngde og samtidig ytterst kontemporært. 

I juryens beskrivelse av Tulla Eliesons (1950) arbeider «Reisegods 1-4» står det blant annet at vinneren utpeker seg gjennom en konsekvent utforskning av de keramiske materialer.

150 000 kroner til Tulla Elieson

– Dette er en veldig stor motivasjon til å tenke at jeg kanskje bare er halvveis i kunstnerskapet, takket Elieson til stor applaus og mottok 150 000 kroner og tilbud om utstillingsplass i RAM Galleri til neste år. 

Det er juryen som har den tunge, men også ekstremt interessante oppgaven å gå gjennom nesten tusen verk.
– Lise Stang Lund

De siste 20 årene har hun arbeidet ved Norsk teknisk porselensfabrikk. Hovedinteressen hennes har vært å mestre den keramiske flaten kombinert med størrelse, men også det faktum at kunsten representerer der hun selv står i livet. 

Sidsel Hanum (1955) mottok diplom i keramikk i 1981 ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Verket heter «Alle eikebladene».

Slektskap til naturen, sjatteringer i porselen

Sidsel Hanum (1955) mottok diplom i keramikk i 1981 ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og har siden utmerket seg for sitt uttrykk. Hun bruker teknikken «horning», der en tegner på leire fra en spiss flaske. Hun har de siste årene bemerket seg internasjonalt. 

369 søknader med til sammen 995 verker ble innlevert til Årsutstillingen 2018.

«Slektskap til naturen, og formene framstår som organiske, som om de har vokst fram av seg selv, florynne og intrikate vegger i leira med en letthet som understrekes av de vare sjatteringene i porselen som skaper spill i overflata», var blant annet juryens beskrivelse av Hanums arbeider.

Enda en vinner: Elisabeth Thorsen var en av de tre første som ble antatt til Årsutstillingen 2018.

Helle Høeg Voldstad, årets debutant

Sist men ikke minst, debutanten, Helle Høeg Voldstad (1989). Også hun utdannet innen keramikk, med bakgrunn fra Einar Granum Kunstfagskole og Glasgow School of Art og Kunsthøgskolen i Oslo, hvor hun tar en master. 

– De får oss til å stoppe opp, disse rå, sukkertøysfarga penstygge og vilt provoserende karakterene. Juryen opplever at disse to verkene har vist seg å være kunsthåndverkets særegenhet og styrke.

Verk av Andrea Schulze, Uten tittel (2017).

Så ønsker ogå Voldstad å vise spor fra arbeidsprosessen, noe hun etterlater seg som en signatur i sine verker. 

Raver høyt: En søm som egentlig skal være på innsiden er på utsiden. Elisabeth Thorsens skomakerverk har fått navnet «Baksiden».

En annen vinner på Årsutstillingen

En annen vinner under Årsutstillingen 2018 er skomaker Elisabeth Thorsen. Hun er på hjemmebane i Fredrikstad og ble svært overrasket da hun ble tatt ut til å gå videre til årets utstilling for Norske kunsthåndverkere. 

– Du var en av de tre første som ble antatt til årets utstilling. Hva er din kommentar til det?

– Det var veldig spesielt – jeg trodde faktisk ikke på den første mailen, men at jeg hadde misforstått. Men det virket som jeg var en del av Årsutstillingen, ikke en av de tre antatte. Etter to e-poster skjønte jeg at det var slik. Det er en ære å få være med, forteller skomaker og kunstner Elisabeth Thorsen.

Foto av Tonje Kornelie på Østfold kunstmuseum viser Elisabeth Thorsens støvletter laget av tepper.

– Ditt kunsthåndverk er av en spesiell art. Kan du forklare hva du har gjort?

– Jeg lager sko som kunst. Jeg lager også brukssko, men er mer opptatt av å ha en idé og ikke binde meg for mye til bruken av dem. Det er viktigere hva sluttresultatet blir, og gjennomføre en idé jeg synes er god og ikke tenke på bruk.

Leirgodsfatet «Udd og Stad» er av Linda Jansson Lothe. Hun er medlem av kunstnergruppen Avart.

Å lage kunst av sko 

– Det å lage kunst av sko er å gå «ut av boksen» – kan vi si det sånn?

– Ja, det kan vi si. Jeg jobber ut ifra hva jeg blir inspirert av. Noen ganger har jeg en idé fra før, andre ganger har jeg funnet et materiale. Prosjektene mine er forskjellige. Jeg går i bruktbutikker og ser mye gammel film – her henter jeg mye inspirasjon som manifisterer seg på et senere tidspunkt. 

– Verket som du ble antatt med, det er jo et par sko, men det er jo også et kunstverk. Kan du si noe om det?

– Helhetsopplevelsen av rom, arkitektur og verker som inngår i en høyere enhet for meg, sier daglig leder i Norske Kunsthåndverkere, Lise Stang Lund.

– Ja, det er laget av broderier. Det har jeg holdt på med en stund. Men jeg ble opptatt av hvordan baksiden er. Noen ganger er det mer interessant på baksiden enn på forsiden. Så lagde jeg skoa på en sånn måte at jeg har gjort litt omvendt på flere ting. En søm som egentlig skal være på innsiden er på utsiden. Verket blir kalt «Baksiden». Også det at hælene er litt høye er inspirert av chopines sko som er kjent som er veldig høye sko fra Frankrike og Italia (også kalt styltesko. Red. anm), som er noe jeg jobber med nå og som dette skoparet også er inspirert av, forteller Elisabeth Thorsen. 

En søm som egentlig skal være på innsiden er på utsiden. Verket blir kalt «Baksiden».

Til sammen 995 verker, 369 søknader

– 369 søknader med til sammen 995 verker ble innlevert til Årsutstillingen 2018. Hvordan jobber dere med utvelgelsen?

– Det er juryen som har den tunge, men også ekstremt interessante oppgaven å gå gjennom nesten tusen verk. Det er også et privilegium. Man får enorm innsikt i hva som rører seg i feltet ved å være en del av juryen. Jeg er selv ikke en del av juryen, så jeg jeg har ikke vært en del av den prosessen, sier daglig leder for Norske Kunsthåndverkere, Lise Stang Lund.

Åse Ljones, Bylgjer (2017) – tredimensjonal form, broderi på lin, isopor og finér.

– Men får du kikke juryen over skulderen?

– Nei, det gjør jeg ikke. Vi har Marit Lønning Reiten som er prosjektleder og sekretær for juryen. Hun følger prosessen, men juryen er enerådende. Det er bare de fire menneskene som bestemmer, sier hun og sikter til Erlend Leirdal (juryleder), Christina Peel, Svein Ove Kirkhorn og Putte H. Dal.

Sukkertøysfarga, styggpene og vilt provoserende karakterer, er juryens beskrivelse av Helle Høeg Voldstads arbeider. Foto: Kjell S. Stenmarck.

Helhetsopplevelsen av rom, arkitektur og verker

– Hva er ditt generelle inntrykk av årets utstilling

– Hovedinntrykket av utstillingen er kombinasjonen av verker, utstillingsdesignet og rommet akkuret her på Hydrogenfabrikken. Så det blir helhetsopplevelsen av rom, arkitektur og verker som inngår i en høyere enhet for meg. Det er en helt unik opplevelse. Det er en knallbra utstilling! avslutter Lise Stang Lund begeistret.

Årsutstillingen på Hydrogenfabrikken i Fredrikstad står frem til 28. oktober.

Norske Kunsthåndverkere (NK) er en nasjonal kompetanseorganisasjon for profesjonelle kunsthåndverkere. Organisasjonen er inndelt i syv regioner med omlag 880 medlemmer, med hovedkontor i Oslo. Årsutstillingen på Hydrogenfabrikken i Fredrikstad står frem til 28. oktober.