Ukultivert i vev - PLNTY | kulturmagasinet

Ukultivert i vev

– Jeg ble helt oppslukt av en 100 år gammel vevstol og en sommer fikk jeg lære å bruke den. Lukten av renningen. Bindingslæren,- hvordan trådene går over og under hverandre og skaper et uttrykk. Jeg ble værende i vevstolen hele sommeren.

Charlotte Sissener Engstad møtte håndverket som skulle føre til en helt ny retning i livet hennes. Fra å jobbe som biolog satset hun plutselig fullt ut på en fordypning i vevfaget. I dag er hun bare en av tre i Norge med mesterbrev i veving. 

Design av bjørk, mose og gråstein

Designproduktene hennes er hovedsakelig pledd, skjerf og sjal. I disse produktene finnes tydelige referanser til bjørk, mose, og gråstein.

Det virker som den norske naturen er viktige elementer i ditt kreative uttrykk?

– Jeg vokste opp i Sveits, med sveitsisk mor og norsk far. Vi reiste til Norge i feriene. Jeg husker fascinasjonen for den ville og uberørte naturen ved fjellhytta i Buskerud. At vi sjelden møtte andre mennesker der. Det var en stor kontrast til det sveitsiske samfunnet der all natur er kulturlandskap og mennesker bor veldig tett, forteller hun.

FOTO: Åke Andersen

 

Hun måtte til Sverige for å finne en grunnutdanning:
– Jeg jobbet hele tiden. Designet, vevde, prøvde og feilet. I 2011 tok jeg svennebrev i veving, mesterbrev i 2016. Det finnes tre personer med mesterbrev i veving i Norge.

Mesterveveren forteller om hvordan farger, tykkelse, strukturer og type tråd kan skape svært varierte uttrykk. Også i vevstolen har hun sans for det ukultiverte

– Når man satser på håndverk som yrke må man tilpasse seg og forstå markedet. I et lite håndverksfag som dette er det ekstra viktig og det meste er hardt arbeid. Jeg tenker at en prosent er inspirasjon, resten er produksjon. Men det er lett å akseptere de vilkårene når man elsker sitt fag.

En prosent inspirasjon 

I dag livnærer Charlotte seg av egen vevbedrift i Tromsø. Hun leverer produkter til husflidsutsalg og bunadsprodusenter. Det er nettopp i bunadsstoffet hovedinntekten ligger. Hun vever blant annet til Østfoldbunaden, Askerbunaden og og Rondastakken.

– Jeg tenker at en prosent av arbeidet er inspirasjon, resten er produksjon. Men det er lett å akseptere de vilkårene når man elsker faget sitt.

Veving er et konsentrert arbeid. Gjentakende, og samtidig et med uendelige muligheter.

Respekterer det ville og uberørte

Som 19-åring flyttet Engstad til Norge, hun ville komme i nærmere kontakt med dette landet. 

Det å forstå form, retning og rom skjer ved å bearbeide et materiale. Samtidig lærer man tålmodighet. Verdien av å prøve igjen.

– Jeg er veldig  glad i naturen og har en voldsom respekt for nettopp de ville, uberørte arealene som det finnes så mye av i Norge. Behovet for å oppsøke det uberørte har alltid vært sterkt i meg. Som barn klatret jeg derfor ofte i trær. Der fant jeg frisonen fra det kultiverte, også i Sveits. 

Sans for det ukultiverte

Veving er et konsentrert arbeid. Gjentakende, og samtidig et med uendelige muligheter. Mesterveveren forteller om hvordan farger, tykkelse, strukturer og type tråd kan skape svært varierte uttrykk. Også i vevstolen har hun sans for det ukultiverte: 

– Feilene er verdifulle! Når noe uventet skjer i vevstolen lar jeg meg inspirere, ofte kan uttrykket brukes i et nytt design.

Savner politisk forståelse og satsning på håndverk

Du måtte til Sverige for å utdanne deg, hvilken posisjon vil du si håndverksfag har i Norge? 

– Håndverksfagene kan falle litt mellom stolene som er merket design og kunst. Men ved å ivareta disse fagene verner og utvikles egen kulturhistorie. Det er også et grunnleggende behov å skape med hendene. Det å forstå form, retning og rom skjer ved å bearbeide et materiale. Samtidig lærer man tålmodighet. Verdien av å prøve igjen. Praktisk-estetiske fag hjelper barn til å mestre. Likevel er dette nærmest tatt bort fra grunnskolen. Det er en grunnleggende og alvorlig feil, mener hun.

– Tidligere var bunader noe familiene sparte til i mange år. Stoffet var håndvevet, drakten skreddersydd og med lokale, håndlagede søljer.

Flyttet dypere inn i bindingslæren 

I dag kan man ta noen utdanningsmoduler innen vev i Rauland, men Engstad savner en større politisk forståelse og satsning på håndverk generelt. 

På en måte flyttet Charlotte aldri ut av det kulturhistoriske museet hun møtte i svigermors vev.

Charlotte er opptatt av å bidra til å videreføre vevefaget og er  glad for at det i dag finnes utdanningsmoduler i  Rauland. Mesteren holder på å ferdigstille nye veveoppskrifter , noe som sjeldent utgis i Norge. Men det er ikke så lett for en liten bedrift å bidra til praktisk opplæring av neste generasjon forklarer Charlotte: de små bedriftene, med tett arbeidsskjema og sårbar økonomi, har ofte ikke råd til å ta inn elever selv om de skulle ønske det.

Bunad er stor industri

Bjørg Lundeby arbeider som husflidskonsulent for Østfold og er ansatt av Norges Husflidslag. Hun opplyser at det finnes ca 2,5 millioner bunader rundt om i de norske hjem.

– Tidligere var bunader noe familiene sparte til i mange år. Stoffet var håndvevet, drakten skreddersydd og med lokale, håndlagede søljer. Det var en selvfølge å bestille den drakten man hadde geografisk tilknytning til, sier hun.

I dag har bunad blitt kjempepopulært og stor industri. Det meste av bunadsstoffet produseres i Norge, men bare en liten eksklusiv del håndveves slik Charlotte Sissener Engstads bedrift gjør. Ellers maskinveves det meste. 

Jakten på de magiske feilene driver henne videre og dypere inn i bindingslærens hemmeligheter.

Stoff og søm endrer karakter

– Det norske maskinvevde stoffet er også flott, men siden trådene komprimeres litt hardere kan mønstrene endre litt karakter. Det vi ikke liker er at det nå har begynt å komme masseproduserte bunadskopier produsert i Asia. Her er både stoff og sømarbeid av en dårligere kvalitet.

Det perfekte snittet bunaden får når den skreddersys, slik det har vært tradisjon for i Norge, fremhever både stoffkvalitet, draktform og søljer perfekt. Når bunadene masseproduseres forsvinner denne perfeksjonen og drakten får et annet og mindre flatterende utseende, forklarer Lundeby. 

Ønsker å beholde håndverkskompetansen i Norge

Norsk Husflidslag ønsker at alle håndverkene som inngår i bunaden,- vev, søm og søljene, skal holdes i Norge og speile kompetansen, tradisjonen og kvaliteten som finnes her i landet.

En engasjert vever går tilbake i vevstolen. I dag er renningen klargjort for bunadsstoff. På en måte flyttet Charlotte aldri ut av det kulturhistoriske museet hun møtte i svigermors vev. Lukten, lydene, systemet i trådene. Jakten på de magiske feilene driver henne videre og dypere inn i bindingslærens hemmeligheter.

Close