FREMTIDEN ER I BOKS

0
472
Møbler representerer ti tusen tonn søppel i året. Dette bare innen EU. Møbelbransjen må ta ansvar, mener gründeren Lars Urheim og snur hver stein, snur hver boks. 

Tekst: Annicken Dekam Råge. Foto: Marius Vervik. 

Det å eie hele ideen, produktet og destruksjonen, tror han vil gjøre ham rik i fremtiden. Rik på veldig mange måter.

– Det er mye kunnskap knyttet til det å rydde. Vi vet at vi har for mange ting, men det er forbrukerens eget ansvar å kvitte seg med det på en forsvarlig måte.

 

Alt i boks: Lars Urheims settekasser gir ikke bare et ryddig hjem, men også god samvittighet.

Rydde og leie

Ryddetrenden har de seineste året preget norske hus og hytter. I en hver bokhylle står bøker med råd om en hverdag med færre ting og renere tanker. NRK melder at lavkarbolektyren er erstattet av selvhjelpsbøker om rydding. Også Urheims filosofi går dypere enn bare ryddingens praktiske funksjon. Det er fint at hver ting har sin plass, det er fint at tingene har et klassisk design slik at de ikke går av moten. Men for Urheim er dette ikke nok. Den dagen møbelet har utspilt sin rolle, må varen finne veien tilbake i naturen. Uten å forsøple. Målet er å konstruere møbler som en del av sirkulærøkonomien. 

Eie eller leie

For Ope står returordningen sentralt. For trenger vi egentlig å eie møblene våre? Urheim peker på hvor meningsløst det i fremtiden vil være å eie en bil. Stadig produseres det nye modeller, så hvorfor ikke bare leie en av disse i stedet? Et slikt skifte kan vi snart vente oss og er allerede på vei inn i mener Urheim og ønsker å bli med på leken.

“Møbelbransen har et stort fokus på gjenbruk av plast nå. Det er nærmest som et race”.

– Så lenge produktet eksisterer har produsenten ansvaret for det, forklarer Urheim og spisser budskapet ved å sammenligne varene med barn: – Varene er som barn vi setter til verden, og dem tar vi jo vare på hele livet.

Natur og turisme: Det nytter ikke å forsøple og samtidig satse på turister som kommer for å oppleve ren, norsk natur.

Undersøker livsløp

Det skorter ikke på Urheims engasjement og han deltar gjerne på workshops hvor bransjen analyserer egne virksomheter, ser på konkrete sirkulære forretningsmodeller og fremtidige løsninger. Her undersøkes også hvordan andre produsenter ser på varens livsløp. Hvor i prosessen velger de å gi fra seg dette ansvaret? Når trekker de på skuldrene? Allerede i det samme varen er solgt?

– Ansvaret ligger hos dem som har produsert disse varene, distribuert den, kjøpt den og solgt den, mener Lars Urheim og peker på plastøya som ligger og flyter i havet. Hvem har skylden? Hvem tar skylden? Hvem tar tak?

Gode utsikter: Ope design er et konsept og møbelsystem som tenker langsiktig.

Kort moro

– Bruken av plast har vi glede av i fem minutter, poengterer Lars Urheim. Men den samme plasttingen vil vare i hundre år. Urheim peker på den berømte plasthvalen som for mange var en vekker. Endelig kom reaksjonene. I møte med hvalens mageinnhold, fikk menneskene møte seg selv som uforsvarlige forbrukere. Møbelprodusenten Urheim mener det hjelper lite at miljøbevegelsen slår myndighetene eller næringslivet i hodet.

Plast, versus turisme

– De smarte bør se hva miljøbevegelsen jobber med nå. Og vi begynner jo ikke å dumpe plast i havet igjen!

Urheim ber oss få øynene opp for sammenhengen mellom bærekraftig turisme og industri. I mange tilfeller er dette konkurrerende virksomheter. Lars Urheim spør seg:

“Målet er å forlate naturen i en bedre stand enn da vi kom, og da dumper man vel ikke sitt eget gruveavfall i en fjord der turistene kommer?”

Kanskje er det en klisje, men det beste man kan gjøre er å starte med seg selv. Her er Lars  Urheim helt klar og knytter seg til den delen av bransjen som satser på gjenbruk av plast.

Nye veier: Møbelbransjen må gå nye veier. Lars Urheim og mener produsentene må ta et større ansvar for verdens søppelproblem.

– Møbelbransjen har nå et stort fokus på gjenbruk av plast nå. Det er nærmet som et race. Når det gjelder bruken av havplast, er en større bevegelse i gang. Urheim gir et lite varsko: –  I denne situasjonen vi har i dag er det ikke særlig lurt hvis plastbransjen sitter stille og holder kjeft. Hvorfor ikke vise initiativ og vise hvordan de har tenkt å bidra? Urheim stusser over mangel på tiltak og spør:

“Kanskje sitter løsningene så langt inne, nettopp fordi bransjen har levd så godt, og så lenge?”

Lars Urheim har på sin side bakgrunn fra miljøbevegelsen og har jobbet med all slags problemstillinger.

– Miljøvernene var ikke helter, men bråkmakere. Jeg skrev blant annet utalelser til Statoil som ville dumpe høykvalitetsstål i en fjord. I dag heter det samme selskapet Equinor og driver med havvind. Hva skjedde?

På plass: Møbelgründer Lars Urheim tenker sirkulærøkonomisk og setter fremtiden i system.

Den fantastiske plasten

I tillegg til å være en plastskeptiker, forsvarer Lars Urheim plasten som materiale.

– Plast er et fantastisk materiale, brukt rett og i riktig sammenheng. I Ope bruker teknisk avansert plast i koplingene våre, røper han, men minner oss på at plasten er laget av en råvare, en fossil kilde, og at det derfor er rett og rimelig at vi innfører en pant på standardkomponenter. Grunnet dette jobber nå Urheim med en panteordning for plast.

“Vi må forsikre oss om at plasten ikke må komme på avveie”.

Verden er sammensatt: Urheim bygger langsiktig og tror at bransjen møbelbransjen, i fremtiden, vil forandre seg radikalt.

Lars Urheim sier han ikke har tenkt å bli rik på sitt Ope møbelgründerskap. Men det er klart han tror på produktet sitt, ønsker å se det realiseres og vokse. Hele ideen bygges på håpet om at møbelbransjen, i fremtiden kommer til å endre seg, ja i riktig retning. Og her har Urheim et nært slektskap til kollega Ingvar Kamprad fra IKEA. Målet er ikke bare å få menneskene til å  sette sammen møblene sine selv, men også tro på kraften i den store ideen og få fremtiden i boks.