JOIK, KAMP OG KVERULERING

0
1365
Joiken var lenge forbudt og bannlyst i Norge. I dag henter man priser inn med den samme sjangeren. Og hvem visste vel at joik kan formidles som poetisk kverulering, lik «Rapp Battle»? 

Tekst: Ina Graven Johansen. Foto: Ande Somby. 

– Joik mellom to personer egner seg som en kamp, eller «battle». Det vil bli tydelig hvem som er den overlegne joikeren. Dette sier joikeren, plateprodusenten og juristen, Ande Somby. 

Kan du si litt om joiketeknikken og denne kveruleringen som kan minne om «Rapp Battle»? 

– Mens tekstlinjene kan være ganske røffe i rapp «battle», er de mer poetiske mellom joikere, forklarer Somby og demonstrer det hele gjennom en spontan joik. Den begynner lavt i toneleie. Bassen dirrer. Etterhvert som melodien utvikler seg, oppstår det et klangspekter i bassregisteret. Som om stemmen spiller flere akkorder samtidig.

Treffsikker: Joiken treffer sterkt fordi den henvender seg til noe grunnleggende i mennesket, sier Ande Somby. Foto Dan Gschib

Det handler om å målbinde

Innen rapp-sjangeren er «battle» et kjent fenomen. Det går ut på at to artister spontant rapper mot hverandre, det handler om å vinne gjennom målbinding og teknisk overlegenhet. Dette er en krevende kunstform som forutsetter improvisasjonskapasitet, formuleringsevne og teknisk utholdenhet. Mye av det samme preger joiken.

Somby forklarer at sjangeren er kjent som en sterk ytringsform og har røtter til et magisk univers som var viktig i den førkristne religionen. Det handlet om besjeling av landskapet og fungerte som et verktøy for overlevelse i naturen. Kjennetegnet til en habil joiker er, i følge Somby, en person som mestrer et større register av mer avanserte toner.

Joiken treffer sterkt fordi den henvender seg til noe grunnleggende i mennesket, en nærhet til naturelementene.

Et meditativt landskap

– Det tar lang tid å bli en god joiker, innrømmer Somby. – Egentlig blir man aldri utlært i dette uttrykket som ligner dialog mer enn sang. Lyddannelen legges langt bak i halsen. Som joikelærer foreslår jeg å begynne med å fortelle en historie før melodien legges til, siden måten vi snakker på teknisk sett ligger nært joiken.

LES OGSÅ: VERDENSLYD I HENNINGSVÆR. – Noe lydkunst kan handle om bevisstgjøring, gjennom konsentrert lytting. Men lydkunsten favner også det som skjer når det menneskelige øret oppfatter stillhet, sier lydkunstner Karolin Tampere.

Avansert: Marja Mortensson. Foto Henrik Dvergsdal for Nordland Musikkfestuke.

Joiken måtte stilnes

Allerede på 1700-tallet var nordmenn, i følge, Store Norske leksikon, i full gang med å fornorske samene. De skulle assimileres, kristnes og slutte å snakke samisk. Også joiken måtte stilnes. Den var forbundet med hedensk skikk. Joikeforbudet ble praktisert langt inn på 1950-tallet. Ikke uten grunn vil mange påstå. Musikk generelt snakker rett til følelsene våre. Det scorer joik spesielt høyt. I følge joikeren, plateprodusenten og juristen, Ande Somby, snakker vi om et  spesielt kraftfullt musikalsk uttrykk. Etter helgens Stjernekamp er det fristende å tro at joiken, etter mange og lange prøvelser, endelig har vunnet sin rett.

Rett til liv: Ella Marie Hætta Isaksen vant høstens Stjernekamp. Joiken som tidligere var bannlyst i Norge, var kanskje årsaken til at hun seiret. Foto: Ørjan Bertelsen.

– Men hva er egentlig joik? 

Ande Somby sammenfatter det slik:

Joik er samisk musikk, sang, historiefortelling og drama. En joik beskriver en person, et sted, et naturelement eller en hendelse.

– Joiken kan fortelle detaljerte historier, andre ganger er den mer melodiøs. Ofte oppleves joik som et meditativt landskap, både for den som joiker og for tilhørerne. Formidlingsaspektet i joik er sentralt. 

Opprinnelig kommer Somby fra den lille bygda Sima, ved Tanaelva i Finnmark. I dag jobber han som førsteamanuensis i juss, ved Universitet i Tromsø. Somby har mange år bak seg som musiker, joikeveileder og plateprodusent av samisk musikk. Med sitt tidligere band Vajas toppet han listene til World Music Chart.  

Somby forklarer at både fremførelsen, teksten og melodilinjene bidrar til joikens dramatiske karakter.
– Joik er også en form for memorering, der man gjennom melodi og tekststrofer husker hendelser og landskap.  

Formidlere: Ella Marie Hætta Isaksen og Mari Boine sprer ikke bare musikk, men samisk kultur. Foto Ørjan Bertelsen

Smertefabrikken

 – Hvordan opplever du anerkjennelsen av samisk kultur?

Den norske stat drev en langvarig fornorskning av samer der språk og kultur skulle ødelegges. Samene ble tvangskristnet som et ledd i å ta kontroll over deres åndelighet og intellekt. Et effektivt middel var å ta barn fra samiske familier og tvangssende de på internat, der samisk språk var forbudt.

Jeg ble sendt på internat som 12-åring, og har egentlig aldri vendt hjem igjen. 

Smertefabrikker, kaller Somby det, det som av regjeringen så fint het fornorskingsinternat. Samiske barna ble revet ut av sine hjem, sitt fundament og plassert i skoler der de ikke fikk snakke sitt eget språk. Resultatet ble språkløse, ensomme små fanger.

Kom aldri helt tilbake: Ande Somby ble sendt på internat som 12-åring. Under tiden på skolen mistet han kontakten med eget språk, kultur og tradisjoner.

– De mistet kjennskapet til slekt og nettverk. De tapte lærdom og tilhørighet de ville fått hjemme. Behandlingen var så brutal at mange knakk sammen senere i livet.

Ande Somby er ikke i tvil.
– Smerten forplantet seg både i barna, i foreldrene og i de ansatte som ble satt til å forvalte institusjonene. Et svart kapittel i norsk historie, sier han. 

Hat og kunnskapsløshet 

Juristen Somby snakker om det som skjer når et samfunn ikke lærer av historien. I følge ham pågikk fornorskningsprosessen av samene helt frem til 1980-årene, den var et overgrep, en juridisk umyndiggjøring som minner om diktatur. Det at enkelte politiske grupperinger i dag ønsker lignende anstalter, lukkede asyl, for mindreårige immigranter, er både historieløst og skremmende. Man kan se det som et resultat av å usynliggjøre denne delen av historien.

– Konsekvensene av slike prosjekt er groteske, det er vi mange som kan bekrefte, sier han.  

– Er vi i Norge historieløse om det samene ble utsatt for? 

– Ja. Spesielt i nord kastet fornorskningen en kollektiv skam og mindreverdighetsfølelse på samene. Dette forplantet seg i hele samfunnet og ennå i dag er rasismen og hatet åpenbart mot denne minoriteten. Det var også grunnen til at mange samer flyktet til Oslo, også jeg gjorde det da jeg skulle studere. 

LES OGSÅ: LENE KILDE – DEL OG BLI DELT. BBC rapporterer at Intagram kan sjalte med over en billion brukere hver måned. Morgenbladet er skeptisk til salg av kunst på Instagram. – Jeg har ingen strategi på når jeg poster eller hva jeg poster, ler skulptør Lene Kilde.

Viten: Joikeren, plateprodusenten og juristen, Ande Somby mener at samene har liten kunnskap om egen historie. Mye er tiet i hjel.

Fantastiske joik

Somby forklarer at samer ikke opplever den samme diskrimineringen sør i Norge, men peker på et annet aspekt av fornorskningen som er tydelig der, nemlig kunnskapsløshet.

Ved å bevisst unngå samisk historie og kulturforståelse i det ordinære skolepensumet, har man fratatt nasjonen kunnskap om seg selv

Et forsøk på å tie noe ihjel er også et maktmiddel, og samer opplever i dag en frustrerende kunnskapsløshet fra medborgere i samme land. De fleste aner ingenting om myndighetenes overgrep mot folket, da blir det også vanskelig å forstå samtidens juridiske drakamper som omhandler urfolks rettigheter til land og naturressurser. Han mener Norge ligger bak på dette området.

Hvordan opplever du bølgen av samiske musikere som nå formidler joik?  

– Det er mange svært dyktige artister, og deres formidling er fantastisk! Det er fint at mange nå får kjennskap til den kraftfulle joiken.