Stilig design. Pene klokker. Praktisk, eller bare noe å pynte seg med. En ny norsk klokkedesigner er på banen. Tiden blir aldri den samme.
Tekst og Foto: Annicken Dekam Råge
Viserne er stilt bakover og debatten er der igjen. Alt dette styret med vintertid og sommertid, er det virkelig nødvendig? Torbjørn Røed Isaksen (H) sier til NRK at folket må bestemme. I følge VG vil Finland ha sommertid hele året. Sveriges Radio legger ikke skjul på at hvis det blir folkeavstemming, kan vi i Skandinavia ende opp med ulike tidssoner. For klokkedesigner Paal Friele Grung handler det ikke bare om tid. Det handler mer om effektivitet og estetikk.
Bærer på hemmelig informasjon
For det er lenge siden en klokke bare viste tiden. Det er lengdegrader og breddegrader og temperatur og puls. Og fremtid. Grung kommer rett fra et møte med investorer. Han bærer på høyst hemmelig informasjon han ikke kan dele. Det er spennende tider for bergenseren med utdanning fra BI og Metropolitan College of New York, hvor han studerte Fashion Management og Business.
Berg tar kvalitetstiden i forsvar og snakker entusiastisk om en teknologi som kan gi oss færre køer og bedre betalingseffektivitet. Men er ikke dette bare et skalkesjul, enda et argument for å bytte en ting ut med enn annen?
Nei, mener Grung: – Man kutter ut lommeboken. Det er det som vil skje. Alt innhold vil lagres i en liten chip.
Bygger infrastruktur
Grung forklarer at chipen skal sitte i selve klokken. Der kan man legge inn personlig informasjon, potensielt pass og førerkort i fremtiden og bankkort. Til prosjektet vil han ha med seg Ruter. Dermed kan vi også reise uten billett. En annen mulighet er å sveive på håndleddet og på den måten leie en bysykkel. Eller også motta nøkkelen til hotellrommet ditt når du er på reise. Grung er med andre ord en klokkedesigner, men også noe mer. Meningen er at den viktige chipen skal bli en del av hverdagen vår. Designeren innrømmer det likevel:
Å bygge infrastrukturen rundt ideen og alle muligheter bygget inn i en chip, det kan ta tid.
Økt salg av smarte klokker
Ifølge det økonomiske magasinet Forbes skal smartklokkesalget doble seg over de neste fem årene. De refererer til det amerikanske analysebyrået Forrester som sier at såkalte «wearables» (teknologiske enheter man bruker på kroppen) vil øke fra omlag 4,8 milliarder i 2016 til over 22 milliarder i 2022.
– Du har tatt opp konkurransen med Apple Watch?
– Ja, sier gründeren usjenert. – Det vil jo være de samme funksjonene i min klokke som Apple og Android vil komme med, bare at man utvikler teknologien utenom telefonen for å gjøre livet enklere.
Grung og hans Berg Watch konkurrerer i et marked i vekst. Det er ikke bare Apple som har lagt mye i å utvikle smartklokke. Merker som TicWatch, ToryTrack Gigi, Misfit Vapor, Gear Fit og Swatch er på banen med spennende teknologi.
NFC-teknologi er nøkkelen
Grung vekt på bruk av NFC-teknologi, som allerede eksisterer i bankkortet ditt. Når du legger kortet oppå en terminal, så skjer en kontaktløs betaling. Når kortet kommer innenfor tre centimeter av terminalen, vil det trekkes penger fra kortet. NFC står for Near Field Communication og er et kryptert system for transaksjoner opp til 200 kroner. Over det må man taste en kode, likedan om man har flere enn tre transaksjoner.
– Teknologien sparer folk for tid. Når du går i matbutikken vil køene bli kortere, det vil kutte ventetiden på tuben i London eller andre steder og på busser, fordi folk ikke vil bruke tid på å fikle med å få opp telefonen. Grung er ikke i tvil:
I slutten av 2018-19 vil de fleste, om ikke alle, ha gått over til kontaktløse betalingsløsninger; butikker, restauranter, matbutikker og klesbutikker.
Utforsker teknologi
Allerede er Grung godt i gang med arbeidet med å få på plass klokketeknologi-løsningen. Han har også et folkefinansiert teknologiprosjekt bak seg, kalt KinderID. Det gikk ut på å gi barn muligheten til å utforske steder på egen hånd, og bli gjenforent med foreldre via et armbånd. Nå er det teknologien i armbåndsurene som tar oppmerksomheten.
– Jeg har jobbet tett med banker og teknologiselskaper for denne løsningen og «wearables». MasterCard har spurt om de kan stille ut klokkene på den største konferansen for betalinger i verden, Money 2020. Vi sier ikke nei til det.
– Hvor er dette prosjektet om fem år?
På sikt så ser jeg for meg at du har flybilletter, passet, førerkortet ditt på klokken, og alltid med deg. Da er det bare for noen å scanne klokken med en mobil.
Gjør det enklere å betale
Ifølge Grung har Norge en spesiell holdning til avgiftsfri kortbruk gjennom BankAxept-systemet, noe han mener vil komme klokkebrukeren tilgode.
– For eksempel vil matbutikker med lave marginer være villige til å bruke teknologien isteden for andre kortselskaper, som har høyere avgifter per transaksjon, forklarer han.
BankAxept i Norge holder avgiftene nede når vi handler, og det er bankene i Norge som har gått sammen om et system for å være harde mot de internasjonale. Det er en grunn til at man slipper å betale avgift for å ta ut penger i banken. I USA betaler du to til tre doller per kontantuttak eller mer, cirka 10-15 prosent avgift.
Kutter ut lommeboken
Grung spår altså at vi i fremtiden vil gå bort fra lommeboken.
– Det er ingen grunn til å produsere lommebøker for annet enn oppbevaring av familiebilder i fremtiden, spøker klokkedesigneren.
Selve innpakningen av klokkene, designen og materialene, har gründeren konsentrert om det klassiske og minimalistiske. Alt dette inspirert av fjellene, fjordene, trærne og det klare været på vestlandet. Og ikke minst remmer i lakseskinn, et slitesterkt produkt de brukte under krigen i Norge, også inspirert av den norske Studio EBN.
– Det handler om å lage noe som er litt spesielt. Vi nordmenn går gjerne rundt i noe som er hvitt, grått eller svart. Ved å vise sin egen stil og fortelle sin egen historie, blir man ofte satt i en eksklusiv bås. Berg-klokker designes ut i fra hvordan vi gjerne skulle ønske at stil var, sier den moteutdannede.
– Jeg får bestillinger fra hele verden. Det er mange som heter Berg her i verden og som liker at klokken bærer navnet deres.
Så er det bare å vente til våren. Skal vi da stille klokken en time fram? Eller skal vi la det være? Blir klokkene i Skandinavia synkrone? I følge klokkedesigner Paal Friele Grung, handler diskusjonen ikke bare om klokkeslett. Det handler om en eneste chip og veien bort fra billetter, pass og betalingsterminaler. Det handler om en fremtid der vi har god tid.